På vei fra Risør til New York sommeren 1878 møtte barken «Norge» på en skute som lå og drev hjelpeløs med været. Skuta var hvitmalt og på hekken stod det med sorte bokstaver: «Norsk Flag». Master og baugspryd var knekt og mannskapet var ikke å se. Drøye ti år tidligere, i april 1868, hadde barken «Norsk Flag» gått av stabelen ved Hasseldalen skipsverft i Grimstad. … Fortsett å lese «Norsk Flag» hjelpeløs og forlatt i Atlanterhavet
I 1870-årene nådde byggingen av seiltreskip i Agder nye høyder. Men de gode tidene hadde en bakside. I det skogrike Agder begynte flere skogsområder å bli uttynnet. Det ble vanskelig og ikke minst dyrt å finne skipstømmer. For noen førte imidlertid tømmermangelen til nye muligheter. Muligheter som hadde sin rot i de Nordamerikanske skoger. Skogene i Agder hadde i flere hundre år vært en viktig … Fortsett å lese Da det skogrike Agder importerte tømmer fra USA
Våren 1914 ble den 22 år gamle Emanuel Tønnesen fra Narestø uteksaminert som styrmann. Kort tid etter startet første verdenskrig og Tønnesen ble krigsseiler. Krigen førte også til, at den unge sørlendingen ble med på en av Roald Amundsens berømte polarekspedisjoner. I september 1913 satte 20 år gamle Emanuel Tønnesen fra Narestø seg på skolebenken etter flere år til sjøs. Han ville bli styrmann og … Fortsett å lese Emanuel Tønnesen – krigsseileren fra Narestø som mønstret på Amundsens Maud-ekspedisjon
Mandag 29. september 1930 fikk Grimstad besøk av et nasjonalt maritimt klenodium. Polarskuta «Fram» som hadde fraktet norske polarheltene som Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen til ukjent land og kalde kyster anløp sørlandsbyen. Besøket sammenfalt med at Grimstad arrangerte sin aller første varemesse. Polarskuta la til ved Torskeholmen like foran varemessen. Publikum kjente sin besøkelsestid og i løpet av besøket besøkte om lag … Fortsett å lese Polarskuta «Fram» på Grimstad-besøk
Den 10. august 1910 forlot Roald Amundsen og polarskuta «Fram» Kristiansand. Mannskapet trodde de skulle til Nordpolen. Men Amundsen hadde helt andre planer. Han ville «kuppe» Sydpolen. Bli med på tokt inn i polarhistorien i tredje episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «3. Det store Sydpolkuppet» on Spreaker. Podcasten er produsert av Aust-Agder museum og arkiv og produsent er Christian Hauglund … Fortsett å lese Det store Sydpolkuppet
Antarktis lå lenge som et uoppdaget kontinent, men på slutten av 1800-tallet fant flere nordmenn og norskbygde skip veien dit under fremmed lands flagg. Også noen sørlendinger tok turen til verden ende. Bli med på ekspedisjon inn i polarhistorien i andre episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «2. Til verdens ende under fremmed flagg» on Spreaker. Podcasten er produsert av Aust-Agder … Fortsett å lese Til verdens ende under fremmed flagg
Den 21. januar 1893 ble det inngått en kontrakt om bygging av et seilskip. Skuta skulle bygges ved Johan Henrik Jørgensens verft på Fevik og var skipsbyggmesterens største skip. Det skulle også vise seg å bli et av de siste store seiltreskipene bygget i distriktet. Johan Henrik Jørgensen (1855 – 1930) vokste opp på Grefstad i Fjære. Moren var Helje Olsdatter Ribe (1808 – 1882) … Fortsett å lese «Elieser» – et av Grimstads største og siste seiltreskip
Et forlis i Nordsjøen ble starten på sørlendingenes ishavseventyr i Nordområdene. En kommende polarhelt ble med som passasjer i jakten på ishavets gull. Bli med på tokt inn i polarhistorien i første episode av «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet». Listen to «1. Da sørlendingene dro i isen» on Spreaker. Podcasten er produsert av Aust-Agder museum og arkiv og produsent er Christian Hauglund Isaksen. Fortsett å lese Da sørlendingene dro i isen
Vinteren 1939-1940 skulle bli den første av flere unormalt kalde vintre i starten av 1940-årene. Stabile høytrykk over Arktis førte iskald polarluft ned over Europa. Dette skulle få store konsekvenser. Ikke minst for skipstrafikken langs sørlandskysten. Torsdag 15. februar 1940 dro rutebåten «Galtesund» ut fra Arendal. I tung issørpe gikk skipet gjennom sundet med samme navn og kursen ble satt for Kristiansand. Om bord var … Fortsett å lese Vinteren 1940 – da sørlandskysten frøs til is
Året 1894 omtales ofte som «annus horribilis» i norsk sjøfartshistorie. Det er ikke uten grunn. Dette året ble det registrert mer enn seks forlis i uka, rundt 10 % av Norges samlede tonnasje gikk tapt og 567 sjøfolk mistet livet. De fleste skipene var seilskuter og rundt 1/3 var hjemmehørende på Sørlandet. På midten av 1800-tallet var norsk skipsfart i kraftig vekst. I årene mellom … Fortsett å lese 1894 – «annus horribilis» – skrekkens år for norsk sjøfart
