Avskrift av Aust-Agder bærlags uttalelse 18.07.1938 s. 1

Da Aust-Agder var storeksportør av bær

På 1920- og 1930-tallet var Aust-Agder en av Europas største eksportører av bær. Hvert år ble flere tusen kurver med lokale bær fraktet med skip til utlandet. Ferdigstilling av Sørlandsbanen til Kristiansand i 1938, skulle imidlertid få store konsekvenser for bæreksporten fra landsdelen.

Allerede på slutten av 1800-tallet ble det eksportert bær fra Aust-Agder. Flere bønder rundt Arendal og Grimstad sendte både solbær og rips med skip til England. Et godt klima for bær samt en kyst med nær kontakt til storbyer på kontinentet og i England, gjorde landsdelen ideell for bæreksport. Likevel var det først på 1920-tallet bær ble en viktig eksportnæring.

Blåbær 2022

Aust-Agder bærlag

I 1922 ble det tatt initiativ til et samvirke for å øke bæreksporten fra landsdelen. Året etter ble Aust-Agder bærlag etablert. Laget var en sammenslutning av flere lokale bærlag. Hovedoppgaven ble å koordinere bærproduksjonen og ikke minst legge til rette for eksport.

Det ble laget felles regler for plukking, pakking og merking. Flere tusen bærkurver ble innkjøpt. Videre ble det gjort avtaler om levering og videre transport.

De første årene ble det gjort avtaler med ulike rederier om transport, men i 1929 fikk Arendal en fast rute til England.

Brev fra Arendals handelstands forening 21.10.1930

Newcastle-ruten til Arendal

Fred. Olsen & Co var et av flere rederier som drev med ruteskip til England. En av rutene gikk fra Oslo til Newcastle. I 1929 lykkes handelsforeningen i Arendal å få Fred Olsen & Co til å legge et fast anløp til Arendal.

Rutetilbudet kom på 1930-tallet til å bli en viktig bærebjelke for bæreksporten i Aust-Agder. Med faste anløp kunne Aust-Agder bærlag ytterligere effektivisere transporten. Mens en før 1929 hadde lastet bærene om bord i skip fra hånd til hånd, investerte nå i flere tekniske hjelpemidler.

Med rullebane, traller og skamler kunne en laste opp til 6 000 kurver med bær per time. Samtidig trengte en kun halvparten av arbeidsstokken en før hadde brukt.

I løpet av noen få år ble Aust-Agder bærlag en av Europas største leverandører av bær, der eksport av blåbær til England var den viktigste. Fra 1923 til 1937 ble det skipet ut rundt 800 000 kurver med bær til England.

Bæreksporten gav i disse årene god fortjeneste og spesielt for bygdene i Aust-Agder var næringen viktig.

Bærplukking i krisetid

På 1920- og 1930-tallet ble Norge rammet av flere økonomiske kriser. Flere eksportnæringer slet og arbeidsledigheten var høy. I Aust-Agder gjorde spesielt fallende priser på tømmer til at mange i den skogrike landsdelen fikk økonomiske problemer.

For flere jordbrukere og skogsarbeidere ble bærplukking en kjærkommen inntektskilde gjennom vanskelige år. Aust-Agders posisjon som storeksportør av bær skulle imidlertid bli kortvarig.

Dårlige bærsesonger skapte naturligvis utfordringer. I tillegg mistet plutselig Arendal sitt rutetilbud til England.

Kristiansand overtar Newcastle-ruten

Sommeren 1938 nådde Sørlandsbanen Kristiansand. I tre år hadde Arendal og Arendalsbanen vært endepunkt for jernbanen som begynte i Oslo, men nå ble Arendalsbanen kun et sidespor. Dette innebar også at Kristiansand ble et mer naturlig knutepunkt for postgangen til utlandet.

Fred Olsen & Co fraktet post på statens regning. Når staten nå ønsket postgang via Kristiansand, ble Arendal sløyfet som anløpshavn for Newcastle-ruten. I Kristiansand var det god stemning da Fred Olsens «Black Prince», på sin første ordinære tur fra England, la til kai ved Tollbodbryggen 3. juli 1938. Men i Arendal og Aust-Agder var stemningen alt fra god.

Store protester

I slutten av juli 1938 dro en delegasjon med borgermester Havig i Arendal til Oslo for å tale Aust-Agders sak. I tillegg ble det sendt flere brev som forøkte å peke på de negative konsekvensene dette ville få for regionens næringsliv generelt og for bæreksporten spesielt.

Dersom bærene nå måtte fraktes til Kristiansand for videre eksport, ville en få økte utgifter, færre bærkurver for eksport og ikke minst dårligere bærkvalitet. Til tross for protestene, fikk ikke Arendal tilbake englandsruten.

Brev fra Departementet 16.09.1938

Et år senere var det andre forhold som førte til vanskeligere med bæreksport til England. I 1939 brøt andre verdenskrig ut og året etter ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Etter krigen fortsatte en å plukke bær i Aust-Agder, men eksporten til England var fallende. I artikkelen «Den store blåbæreksporten» skrevet av Tonje Ramse Trædal, kan du lese mer om den store bæreksporten fra Aust-Agder.

Avtrykk etter bæreksporten

På KUBEN i Arendal finnes flere avtrykk etter bæreksporten fra Aust-Agder og Arendal. I de eldre arkivene etter Arendal kommune, KA0906-PK-I, Arendal kommune, Katalog I, finner en blant annet en mappe med flere dokumenter knyttet til bæreksport og englandsruten. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. På KUBEN finnes også flere bærkurver, og på gjenstand.no kan du se å lese mer om disse.

Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv KA0906-PK-I, Arendal kommune, Katalog I 01. L0651
Trædal, Tonje Ramse: Den store blåbæreksporten, artikkel i Agderposten 15.09.2017
Vevstad, Jens. Aust-Agder Fylke Gjenom 100 år. 1943
Vore Nyttevæxter Tidsskrift 01.09.1928 nr 4.
Agderposten 02.07.1938, 26.07.1938
Fædrelandsvennen 04.07.1938
Tiden 05.08.1924
Vestlandske Tidende 09.08.1915, 15.02.1923, 09.03.1929, 24.04.1931

Kommentarfelt