Kort fra Anna Fosse Clauss til søstrene Solveig og Dagny 26.02.1945 s. 1

Da bombene falt over Dresden

Det var tirsdag 13. februar 1945, og andre verdenskrig var inne i sin siste krigsvinter. I vest hadde allierte styrker krysset elven Rhinen, og i øst presset Den røde armé seg stadig vestover mot den tyske hovedstaden. Hitlers Nazi-Tyskland sto på randen av sammenbrudd. I den tyske storbyen Dresden satt norske Anna Clauss Fosse i leiligheten sin, i Regensburger Straße 5, og merket at krigen kom nærmere.

Selv om Dresden, som lå i det sørøstlige Tyskland ved elven Elben, fortsatt var under tysk kontroll og befant seg et stykke fra frontlinjen, merket innbyggerne tydelig at landet var under angrep. Byen var fylt av flyktninger som hadde strømmet inn fra øst etter hvert som de sovjetiske styrkene rykket stadig nærmere. Den 54 år gamle Anna hadde innsett at Dresden snart stod for tur, og hun ønsket å sende en siste hilsen hjem til søstrene sine i Norge.

Portrett av to studenter. Fra venstre Anna Fosse og Dagny Johnsen. Arendal 1913

Fra jenteskolen på Nedenes til kulturbyen Dresden

Anna Fosse Clauss (1889-1981) ble født på Nedenes i Øyestad i 1889. Hennes foreldre drev Nedenes Amts praktiske jenteskole. Hun var eldst i søskenflokken og viste tidlig en interesse for litteratur. I 1910 tok hun artium i Arendal og avla filologisk embetseksamen i 1917 og pedagogisk eksamen i 1918. Etter studiene fikk hun jobb som lektor ved Tønsberg høyere allmennskole. I 1922 fikk hun et stipend for å reise til Tyskland og hospitere ved en skole i Dresden. Her traff hun en ung lektor fra byen, Johannes Clauss, som hun giftet seg med i 1925.

I 1928 forlot hun Norge og flyttet til ektemannen i Dresden. Her fikk hun anledning til å dyrke sin interesse for kultur. Byen var en av Tysklands største og et anerkjent kultursentrum for kunst, teater og musikk. Dresden ble også regnet som usedvanlig vakker og ble ofte omtalt som «Firenze ved Elben», mye på grunn av de mange parkanleggene og de praktfulle historiske bygningene i barokkstil.

Interessen for litteratur delte hun med sin tyske ektemann, som underviste i fransk og historie. Utover på 1930-tallet endret stemningen i Tyskland seg markant etter at Adolf Hitler og nazistene kom til makten i 1933. Ektemannen skal ha nektet å melde seg inn i nazipartiet, noe som førte til at han måtte forlate lærerstillingen sin og i stedet ta arbeid ved et skolebibliotek.

Bildet er et sepia‑tonet fotografi som viser den monumentale trappen opp til Brühlsche Terrasse i Dresden, slik den så ut rundt år 1900. Motivet er rikt på arkitektoniske detaljer og klassisk skulptur. I sentrum av bildet dominerer en bred, symmetrisk trapp som stiger bratt opp fra gateplanet. Trappen består av mange trinn og er flankert av kraftige steinmurer. På begge sider av trappen står store figurgrupper i hvit stein, plassert på høye sokler. Skulpturene viser klassiske, heroiske motiver med menneskefigurer i dynamiske positurer. Til høyre for trappen ligger en lang, elegant bygning i tre etasjer. Fasaden har jevnt plasserte vinduer, utsmykkede gesimser og et bratt tak med takvinduer. Arkitekturen har et historistisk preg typisk for Dresden på slutten av 1800‑tallet. På toppen av trappen, delvis skjult av trær, skimtes en paviljonglignende bygning med rundbuede vinduer og kuppelformet tak. Bak vegetasjonen sees også flere større byggverk som antyder nærheten til Elben og den urbane promenaden kjent som “Europas balkong”. Det er flere mennesker i bildet, kledd i tidstypisk mote fra århundreskiftet, spredt både på trappen og på plassen foran den. Trær med tett løvverk rammer inn området øverst i motivet, og den generelle atmosfæren er rolig og høytidelig.
Brühlsche Terrasse i Dresden rundt 1900

Dresden under krigen

I september 1939 innledet Nazi-Tyskland et storangrep på nabolandet Polen, et angrep som regnes som starten på andre verdenskrig. Året etter ble Norge og flere andre europeiske land invadert og okkupert av tyske styrker. Krigen raste videre i flere år, men i 1942–43 kom vendepunktet da Tysklands militære fremgang stanset og krigslykken snudde. Tyskland kom på defensiven.

I februar 1945 rykket allierte styrker frem på flere fronter for å ta kontroll over Tyskland og endelig knuse Hitlers naziregime. Mange tyske byer lå i ruiner etter harde kamper og omfattende alliert bombing. Dresden hadde derimot blitt spart for krigens ødeleggelser, mye på grunn av sin geografiske beliggenhet og fordi byen ble ansett som militært ubetydelig. At mange flyktninger hadde søkt tilflukt i byen, gjorde at mange av Dresdens innbyggere håpet at den ville unngå å bli angrepet.

Brev fra Anna Fosse Clauss til søstrene Solveig og Dagny 13.02.1945 s. 1

Vi blir her så lenge det bare er mulig

I brevet datert 13. februar 1945 forsøkte Anna Fosse Clauss å berolige søstrene hjemme i Norge og forklare at hun og hennes tyske ektemann var klare for det som kunne komme.

«Kjære Solveig og Dagny! Jeg spenderer et av mine gode ark, som jeg ellers har spart på – du kjenner dem vel – Solveig – det er et av dem jeg fikk av dig. Det blir sikkert ikke så meget skrivning heretterdags. Begivenhetene utvikler sig meget hurtig, og vi må regne med å bli avskåret fra hverandre. Jeg fikk nettop mitt kontrollkort i orden, og kan altså få av sted brev før det blir for sent.»

«Men ikke vær engstelige for oss. D.v.s. alt mulig kan jo hende. Det får en se i øinene; men ta alt rolig. Jeg er helt rolig og fattet; og jeg er belaget på litt av hvert. Det er umulig å si hvilket forløp det hele får. Vi vil prøve å greie oss gjennom så godt vi kan, og vi blir her sålenge det bare er mulig, og enda lengre.»

En by i ruiner

Samme dag som Anna hadde sendt brevet, lød flyalarmen over Dresden. Rundt klokken 22 kom mer enn 240 britiske Lancaster-bombefly inn over byen og innledet et luftangrep som senere skulle bli kjent som et av de mest ødeleggende under andre verdenskrig. Amerikanske bombefly fulgte opp med nye bombetokt, og i de påfølgende dagene regnet bombene over Dresden.

Byen var helt uforberedt på luftangrep og manglet både luftvern og tilstrekkelig med tilfluktsrom. Under bombingen av Dresden mellom 13. og 15. februar 1945 deltok rundt 1 300 britiske og amerikanske bombefly. Disse slapp mer enn 3 900 tonn med spreng- og brannbomber over byen.

Brannbombene antente ildstormer der den høye temperaturen sugde til seg alt tilgjengelig oksygen. Mange ble fanget i ildstormene og flere som hadde søkt tilflukt i kjellere og bomberom døde som følge av surstoffmangel. Temperaturen ble så intens at asfalten begynte å smelte, og mennesker som søkte ly i byens fontener, mistet livet da vannet ble brennende hett. Anslagene over omkomne har variert, men nyere forskning har anslått at mellom 20 000 og 25 000 sivile mistet livet under angrepet. Store deler av Dresden ble jevnet med jorden.

Overlevde bomberegnet

Da luftangrepet startet, hadde Anna og ektemannen Johannes søkt dekning i kjelleren. Der hadde de oppholdt seg mens bombene falt og byen stod i flammer. Utrolig nok berget begge livet, selv om boligen deres ble hardt skadet. Etter angrepet fikk de husrom hos en av ektemannens kolleger i en forstad av Dresden. Om lag to uker etter angrepet klarte hun å få sendt ut en melding til sine søstre i Norge.

«– Vi er «total-bombardert». Vår leilighet med samtlige i Regensburger Str.5 brent, men vi har reddet livet og noen klæplagg. Alt er strøket med. Det var fryktelige stunder i kjelleren både om natten og om dagen den 14de. Og jeg og Joh. med mig trodde ikke at vi skulle komme levende fra det. Vi er glade at vi lever. Dresden er utslettet.»

Kort fra Anna Fosse Clauss til søstrene Solveig og Dagny 26.02.1945 s. 1

Etter krigen

Anna og Johannes ble værende i Dresden og overlevde også et nytt amerikansk bombeangrep 17. april 1945. Noen uker senere kapitulerte Nazi-Tyskland. Etter krigen ble landet delt i to: Vest-Tyskland under vestlig kontroll og Øst-Tyskland under sovjetisk styre. Dresden ble en del av Øst-Tyskland, og der bodde Anna frem til ektemannen døde tidlig på 1960-tallet. Da fikk hun flytte tilbake til Norge, hvor hun levde frem til sin død i 1981.

Etter krigen har det allierte bombeangrepet på Dresden vært gjenstand for mye debatt. De allierte hevdet etter angrepet at bakgrunnen for bombingen var at byen var et jernbaneknutepunkt for troppeforflytninger til Østfronten, samt at det fantes krigsindustri der.

Flere eksperter har imidlertid hevdet at angrepet kan regnes som en krigsforbrytelse, siden byen hadde liten militær betydning da det ble angrepet. Befolkningen bestod i all hovedsak av sivile og det var klart for de allierte at de kom til å seire. Etter krigen er mange av de historiske bygningene blitt restaurert og gjenoppbygget. I 2005 ble byens katedral «Frauenkirche» innviet etter flere år med restaurering.

Brev fra Dresden

På KUBEN i Arendal oppbevares et arkiv som inneholder korrespondanse mellom Anna som bodde i Dresden og familien i Norge. Brevene og meldingene går fra februar til april 1945. Arkivet inneholder også noen dikt skrevet av Anna i 1945, samt et brev fra det norske repatrieringskontoret i Tyskland i 1946. Materialet ble gitt i gave av Helge Solberg i 2025. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-3240 Clauss, Anna Foss
Berge, B. (2022). Luftens tyranner: Menn og bombefly gjennom 100 år. Oslo: Spartacus.
Guddal, A. H. (2010). Hva viser seg for tilbakeblikket. Vagant, nr. 4.
Guddal, B. (u.å.). Etterlatte dikt. Tvedestrandsposten.
Poulsen, M. K. (2017). Brannstorm ødela Dresden. I Andre verdenskrigs kampfly. Oslo: Bonnier.
Studentene fra 1910. (1935). Oslo.
Wikipedia. (u.å.). Dresden. Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Dresden
Store norske leksikon. (u.å.). Dresden. Hentet fra https://snl.no/Dresden

 

Kommentarfelt