Sort-hvitt fotografi som viser Nidelva med kraftig vannføring. I forgrunnen renner vannet rolig, men midt i bildet ser man en stor samling tømmerstokker som har samlet seg mot en steinmur på venstre side. På muren står fire personer og ser utover elva. I bakgrunnen er en ødelagt Vippa bro – en bueformet stålkonstruksjon som har kollapset som følge flommen. Broen henger delvis over vannet, omgitt av trær og busker langs elvebredden. Stemningen er preget av naturkrefter og ødeleggelse.
1850-1900, Arendal, Næringsliv

Da Vippa bro ble tatt av flommen

Høsten 1892 skulle bli en av de våteste i manns minne på Sørlandet. 2. oktober 1892 ble det enkelte steder målt hele 70 mm med nedbør. I mange vassdrag steg vannmengden og flere steder ble det meldt om flom. De enorme vannmengdene førte til store ødeleggelser. Det gjaldt ikke minst i nedre del av Nidelva ved Arendal.

Ved Asdal bom lå flere tusen tømmerstokker klar for sortering. 4. oktober 1892 brøt bommen. Dermed raste flere tonn med tømmer nedover vannveien. Lenger nede i elva traff tømmeret Vippa bro med stor kraft. Deler av broa ble revet bort. Dermed var en viktig samferdselsåre ødelagt.

Vippa bro ødelagt av flommen i 1892. Foto. Frantz Leopold Stockinger. Sort-hvitt fotografi som viser Nidelva med sterk vannføring. Midt i bildet står restene av Vippa bro - en ødelagt brokonstruksjon – en liten bueformet stålkonstruksjon med rekkverk – som har blitt revet løs og ligger fastklemt mot en stor samling tømmerstokker i vannet. I bakgrunnen er det skogkledde åser og en enslig bygning på en høyde. Vannet i forgrunnen er urolig, og bildet gir et inntrykk av flomskader og naturkrefter.

Da Hisøy ble landfast

På begynnelsen av 1870-tallet ble det laget planer for en ny veiforbindelse mellom Arendal og Grimstad. I Arendal var det flere som ønsket å legge veien om Hisøy. Da trengte en to broer.

Blant forslagene var en pongtongbro mellom Kolbjørnsvik og Arendal by. Dette ble det ingenting av.

I 1874 bevilget Stortinget penger til et nytt veianlegg mellom Arendal og Grimstad. Veien skulle gå over Nidelva ved Strømmen og ved Vippa. Statlige midler var imidlertid ikke nok. For å sikre at veiprosjektet ble realisert, var det mange borgere i Arendal som ønsket å bidra.

Avskrift av oversikt over private bidragsytere til veiprosjekt 1875
Avskrift av oversikt over private bidragsytere til veiprosjekt 1875

I 1878 stod broa ved Strømmen ferdig, og året etter ble Vippa bro overlevert.

En 60 meter lang jernbro

16. oktober 1879 ble broa sammen med tilhørende veier offisielt overlevert. Det var kaptein Peter Christian Conradi som stod for overrekkelsen. Han var såkalt veibestyrer og hadde hatt overoppsyn med arbeidet. Amtmannen i Nedenes, Niels Cornelius Bonnevie, mottok veianlegget på vegne av amtet. Til stede var også representanter for de berørte kommunene.

Broa var 60 meter lang og 2,55 meter bred. Den hvilte på to jernpilarer som stakk 17 meter ned mot bunnen av elva. Broa hadde dermed tre åpninger for elveleiet. Den midterste delen var 10 meter lang. Den var også bevegelig slik at broa kunne åpnes for større farkoster i elveleiet.

Jernet som var blitt brukt i brobyggingen, var levert av det tyske selskapet Die Actiengesellschaft Harkort i Duisburg. Jernet hadde en samlet vekt på 72 tonn. Til tross for den kraftige konstruksjonen, skulle ikke broa få en særlig lang levetid.

Messel i Froland under flommen i 1892. Sort-hvitt fotografi som viser en stor flom. Vann dekker nesten hele landskapet, og bare hustakene på noen bygninger stikker opp av vannet i midten av bildet. I forgrunnen, til venstre, sitter en person i en robåt med en åre, nær en trerot eller busk som stikker opp av vannet. Ved elvebredden står en vognhjul delvis synlig. I bakgrunnen er det skogkledde åser og flere hus som ser delvis oversvømt ut. Bildet gir et sterkt inntrykk av ødeleggelse og naturkrefter under flommen.
Messel i Froland under flommen i 1892

Storflommen i 1892

I slutten av september 1892 regnet det uavbrutt i flere dager. Månedsskiftet skulle ikke bli noe tørrere. 2. oktober 1892 var en spesielt regntung dag. Over store deler av Agder ble det meldt om fare for flom. Vannstanden i Nidelva steg med fire meter.

Flere steder ble det jobbet på spreng med å sikre bommene i den stadig sterkere strømmen. Ved Asdal bom lå det flere tusen tømmerstokker. Om kvelden 4. oktober 1892 gikk det galt.

Bommen røk og rundt 36 000 tømmerstokker fløt i stor fart nedover elva. Ved Skarpnes delte tømmeret seg. Om lag 1/3 fløt opp på land ved Tangen. Resten fortsatte sin ferd mot Vippa bro. Det store trykket førte til at broas midtseksjon ble revet vekk.

I dagene som fulgte kom det flere skuelystne som ville se på flommens ødeleggelser. En av dem var trolig Frantz Leopold Stockinger. Frantz var sønn av bokbinder og Arendals Turnforenings grunnlegger Joseph Stockinger. Ved hjelp av et fotografiapparat ble ødeleggelsene dokumentert.

Vippa bro ødelagt av flommen i 1892. Foto. Frantz Leopold Stockinger. Sort-hvitt fotografi som viser Nidelva med kraftig vannføring. I forgrunnen renner vannet rolig, men midt i bildet ser man en stor samling tømmerstokker som har samlet seg mot en steinmur på venstre side. På muren står fire personer og ser utover elva. I bakgrunnen er en ødelagt Vippa bro – en bueformet stålkonstruksjon som har kollapset som følge flommen. Broen henger delvis over vannet, omgitt av trær og busker langs elvebredden. Stemningen er preget av naturkrefter og ødeleggelse.

Området var nå blitt uten broforbindelse. Det skulle få flere negative konsekvenser.

Uheldig for næringslivet

Veistrekningen Vippa bro var en del av, var blitt en viktig handelsåre mellom by og land. Folk boende i distriktene på vestsiden av Nidelva brukte veien for å komme seg til Arendal for å kjøpe varer. Når Vippa bro nå var borte, ble det en lang omvei. Mange dro derfor heller til Grimstad. Det likte borgerne i Arendal dårlig.

Uten broforbindelsen tapte borgerne i Arendal penger. De ønsket derfor snarest å få opp en ny bro. Det gjorde også amtmannen i Nedenes. Allerede dagen etter broa ble tatt av flommen, telegraferte han til Arbeidsdepartementet om saken. Det skulle imidlertid ta flere år før broforbindelsen ble gjenopprettet.

En vanskelig brosak

Vippa bro var delvis finansiert med statlige midler. Amtmannen ønsket at staten også skulle bidra i gjenoppbyggingen. Det ønsket ikke Arbeidsdepartementet med det første. I tillegg oppstod uenigheter om hva slags bro som skulle bygges.

Vippa bro var opprinnelig bygd som en bevegelig bro. En fast bro var imidlertid rimeligere å bygge. Når Arbeidsdepartementet etter en stund tok et delansvar for gjenoppbygging, ønsket de den rimeligste løsningen. Det var det ikke alle i regjeringsapparatet som var enige i. Marinedepartementet krevde nemlig en bevegelig bro.

Dermed dro saken ut i langdrag. Både kommune og næringsliv sendte brev til regjering og storting og bad om fortgang. Først sommeren 1894 bevilget Stortinget penger til broprosjektet. Våren året etter stod broa ferdig. Den skulle bli stående frem til 1942.

Sort-hvitt fotografi som viser en stor metallbro med buer og gitterkonstruksjon som strekker seg over en bred elv. Broen har solide steinmurer på hver side og en betongpilar midt i vannet som støtter konstruksjonen. I forgrunnen er det et steinete område med gress og noen store steiner, der to personer sitter og ser mot broen. Bak broen ligger skogkledde åser og et par bygninger ved vannkanten. Øverst i bildet står teksten: «Vippa Bro pr. Arendal». Bildet gir et inntrykk av ingeniørkunst og landskap tidlig på 1900-tallet.
Vippa bro rundt 1900

Ny bro og utvidelser

Under den tyske okkupasjonen av Norge ble norsk infrastruktur utvidet for å dekke den tyske krigsmaktens behov. Det gjaldt også for Vippa bro. Tyskerne ønsket en større og kraftigere bro, og i 1942 ble en ny bro ferdigstilt.

Parti av Vippa bro rundt 1960. Sort-hvitt fotografi som viser et elvelandskap med tett vegetasjon på begge sider. Til venstre står et stort tre med kraftige greiner, og til høyre er det busker og mindre trær. I bakgrunnen skimtes en bred elv som renner rolig, deler av Vippa bro, og skogkledde åser. I forgrunnen ligger to robåter av tre fortøyd til en liten brygge. Bildet gir et inntrykk av et stille, naturlig område ved vannen.
Parti av Vippa bro rundt 1960

I 1995 ble broa videre utvidet med sykkel- og gangsti. På KUBEN i Arendal finnes flere avtrykk etter broas tilblivelse og etter dens ulykksalige møte med flommen i 1892.

Arkiver på KUBEN

I arkivet etter Arendal kommune kalt KA0906-PK-I – Arendal kommune, Katalog I, ligger det en arkivboks med blant annet saksdokumenter knyttet til veianlegget mellom Arendal og Grimstad på slutten av 1800-tallet. KUBEN oppbevarer også en fotosamling etter Frantz Stockinger, PA-1534b – Frantz Stockingers samling. Her ligger foto tatt av Vippa bro etter flommen i 1892. I fotosamlingen kalt PA-2412 – Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder finner en også flere bilder fra flommen i 1892 og ikke minst av Vippa bro. Alle arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1534b – Frantz Stockingers samling, KA0906-PK-I – Arendal kommune, Katalog I 01 L0716 (1.8.32), PA-2412 – Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Aanby, Anne Tone: Da Nidelva steg med 5 meter, Agderposten 10.11.2000
Agderposten 24.01.1894
Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger 23.10.1879
Lister og Mandals Amtstidende og Adresseavis 05.11.1892
Nedenæs Amtstidende 08.10.1892
Vestlandske Tidende 16.10.1873, 04.06.1874, 16.05.1893, 10.01.1894, 04.06.1894, 28.03.1895
VG 06.10.1892
https://lokalhistoriewiki.no/Vippa_bro_(Arendal) besøkt 02.12.2025

Kommentarfelt