«Vi bor i en liden by nede ved kysten. Og det er meget morsommere at bo i en liden by end i en stor, kan I tro. For i en liden by kjenner en alle gutter og piker hele byen over; der er mange flere morsomme pladser at lege paa, og så hele sjøen da!»
Ordene tilhørte 13 år gamle Inger Johanne og stod skrevet i boken «Vi børn» som kom ut i 1890 på Fredrik Nygaards forlag i Bergen. Boken var rettet mot barn og ungdom, og beskrev livet til den unge jenta i den lille sørlandsbyen. Hun var datter av byfogden og eldst i en søskenflokk på fem. Allerede på de første sidene kom det frem at Inger Johanne har skrevet boken selv.
«Men jeg har nu en gang faat lyst til at skrive bog, og når Inger Johanne «til byfogden» har faat lyst til noget, saa giver hun seg ikke, det kan jeg bare fortelle dere».
Noe forfriskende nytt i barnelitteraturen
Bokens forfatter var også oppgitt som Inger Johanne 13 aar gammel. Den var skrevet i jeg-form og de livaktige skildringene i boken og den muntlige stilen gjorde at leserne også trodde at den unge jenta var forfatteren. Boken ble en stor suksess og ble etterfulgt av 11 nye bøker om Inger Johanne.
Bøkene om unge jenta var noe helt nytt i norsk barnelitteratur. Den tok barn på alvor og fortalte naturlig om et barns oppvekst, og de gleder, sorger og undringer som følger med. Inger Johanne ble for mange barn et forbilde og en rollemodell.
Inger Johannes «mor»
Det var imidlertid ingen 13 åring som i 1890 debuterte med boken om Inger Johanne. Det var den 37 år gamle Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer (1853-1913), bedre kjent som Dikken. Hun hadde imidlertid mange likhetstrekk med den unge jenta i bøkene.
Dikken Zwilgmeyer ble født i Trondheim i 1853. Da hun var 8 år flyttet familien til Risør der faren Peter Gustav Zwilgmeyer hadde fått jobb som byfogd. Familien Zwilgmeyer bosatte seg i villaen «Bakken» i Prestegaten 11. Dikken Zwilgmeyer bodde i Risør til 1878. Da flyttet familien til Kristiania. Hennes tolv bøker om Inger Johanne ble lagt til et miljø som minnet mye om hennes egen oppvekst i den lille byen ved kysten.
Ikke bare barnebokforfatter
Før Dikken Zwilgmeyer debuterte som forfatter var hun elev hos flere kunstmalere, deriblant Christian Krohg. Hun likte å male, men det var hennes egenskaper som forfatter som skulle gjøre henne kjent. I 1884 kom hennes første fortelling En hverdagshistorie på trykk i det radikale Nyt Tidsskrift. Historien var en kvass novelle om en kvinne fanget i et dårlig ekteskap. Novellen ble utgitt anonymt. Zwilgmeyer fulgte de to neste årene opp med tre noveller med en skarp samfunnskritisk tone. Ingen av novellene fikk nevneverdig oppmerksomhet.
Det var først med Inger Johanne-bøkene hun fikk et stort publikum. Bøkene om Inger Johanne og de øvrige barnebøkene hun skrev gjorde henne i sin samtid til en av de viktigste forfatterne innen barne- og ungdomslitteratur.
I 1895 gav hun ut sin første bok for voksne. Novellesamlingen Som kvinder er. Fortellingene handlet om ugifte kvinners kår i samfunnet. Den viste en annen side av forfatteren Zwilgmeyer. Teksten var mer alvorlig og samfunnskritisk. I likhet med de første tekstene hun gav ut, så fikk boken liten oppmerksomhet. Den manglende mottakelsen kan ha ført til at hun ikke skrev flere bøker for voksne.
Tilbaketrukket liv
Dikken Zwilgmeyer levde et tilbaketrukket liv. Hun giftet seg aldri og var i deler av livet plaget av sykdom. Flere av skjebnene hun skrev om lignet hennes eget liv. Hun bodde den siste tiden av sitt liv på Kongsberg. Her døde hun 59 år gammel i 1913. I et minneord omtalte forfatteren Sigrid Unset henne som «en lærerinde, jeg skylder meget og aldrig har takket».
Populær forfatter
I løpet av sitt forfatterskap som strakk seg over 23 år skrev hun i alt 25 bøker. De aller fleste var bøker for barn. Zwilgmeyers populære barnebøker ble ikke bare lest i Norge. Flere av bøkene hennes ble oversatt til åtte språk. I anledning 100 års markeringen for hennes fødsel i 1953 ble det anslått at Dikken Zwilgmeyers bøker hadde utkommet i et opplag på 600 000 eksemplarer. Noen av bøkene hadde kommet ut i hele 12 opplag.
Dikkens Risør
Dikken Zwilgmeyer og romanhelten hennes Inger Johanne har satt spor etter seg i barndomsbyen Risør. Utenfor byens kulturhus står en statue av Inger Johanne og begge kinosalene har navn knyttet til henne. Inger Johanne-salen og Dikken-salen.
Avtrykk
På KUBEN i Arendal oppbevares to fotografier av Dikken Zwilgmeyer. Et der hun er avbildet som barn sammen med lillebroren Ludvig Daae Zwilgmeyer, samt et fotografi av henne fra århundreskiftet. Fotografiene inngår i en samling kalt PA-2418, Portrettsamlingen. Fotografiene er digitalisert og publisert på agderbilder.no. I PA-1435 Personalsamlingen finnes også en vaksinasjonsattest for Zwilgmeyer datert 1857.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2418, Portrettsamlingen
Arkiv PA-2412.L9.061
Arkiv PA-1435 Personalsamlingen
Sandnes, Liv og Krogh Iseling Ro. «En hverdagshistorie : Dikken Zwilgmeyer og gla’jenta Inger Johanne», Ansgar forlag. 1990
Undset, Sigrid. «Dikken Zwilgmeyer. I Festskrift til William Nygaard». 1913
https://nbl.snl.no/Dikken_Zwilgmeyer
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakken_(Risør)
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dikken_Zwilgmeyer
