Doktor Møllers interesse for pengespill

Doktor Møllers interesse for pengespill

I mars 1793 kom Alexander Christian Møller (1762-1847) til Arendal for å etablere seg som lege. Møller var imidlertid ikke kun interessert i medisin. Han engasjerte seg i både politikk og kulturliv. Doktoren hadde også en forkjærlighet for pengespill.

Alexander Christian Møller ble født i Christiania 24. april 1762. Foreldrene var Christian Møller og Kirsten Gulbrandsdatter. Faren var salmakermester, men døde da Alexander var kun et år gammel. Som tiåring gikk Alexander i apotekerlære, men det var lege han etter hvert ønsket å bli.

I København kunne Møller studere medisin, men da han ikke hadde nok penger, tok han seg arbeid som apotekermedhjelper. Han dro først til Helsingør og deretter gikk turen til København. I 1785 kom Møller i gang med studiene og den 19. mai 1792 ble han uteksaminert som kirurg. Samme år fikk han en forespørsel om å etablere seg som lege i Arendal.

I Arendal startet Møller opp en privatpraksis, men han overtok etter hvert også embeter som i praksis gjorde ham til både fylkeslege, distriktslege og sykehusoverlege for hele Aust-Agder. Sammen med sin legekollega Rasmus Frankenau forsøkte Møller å få anlagt et amtssykehus i Arendal, men det lot vente på seg.

Det å være lege rundt 1800 var ikke nødvendigvis noen lønnsom forretning. Frankenau slet med å få nok pasienter for å brødfø familien sin, og etter kun tre år så han seg nødt til å flytte fra Arendal. For Møller gikk det imidlertid bedre. I en regnskapsbok holdt han oversikt over inntjeningen og ikke minst pasientene. I år 1800 hadde Møller blant annet besøk av «en mand med et saaret Barn», «en Tydsk Matros», «en russisk Capitain», «en Mand fra Evje Sogn» og «nogle Folk fra Grevestad».

Hva pasientene måtte betale varierte mye. Mens mannen med det sårede barnet kun måtte betale 1 riksdaler, betalte skipsreder Pharo fra Grimstad hele 50 riksdaler. Da april nærmet seg slutten, kunne Møller bokføre en inntjening på 417 riksdaler fra sine pasienter. I sin regnskapsbok førte Møller ikke kun oversikt over pasientbetalinger. Han skrev også opp hva han tjente og ikke minst tapte i pengespill.

For den samme perioden, ut april, noterte Møller en sum på 333 riksdaler som «Gevinst i Spill». Men selv om han tilsynelatende fikk inn nesten like mye penger på spill som på sine pasienter, hadde ikke doktor Møller spesielt god vinnerlykke. For samme periode ble det nemlig notert 428 riksdaler som «Tab i Spill».

I følge Møllers regnskapsbok var det spillet L’hombre som engasjerte doktoren mest. L’hombre var et kortspill der målet var å ta flest stikk. I regnskapsboken skrev Møller også ned hvor han spilte og ikke minst hvem han spilte mot. Blant Møllers kortspillvenner finner en Stadshauptmand Leth, Sorenskriver Finne, Toldkasserer Ebbell og reder, kjøpmann og havnefogd Jacob Bowman Herlofsen. At Møller spilte kort med Arendals embetsmenn og borgerskap var ikke tilfeldig. Som lege var Møller selv en del av embetsmannstanden og i 1796 giftet han seg med Else Margrethe Herlofsen (1760-1812), bror til Jacob Bowman Herlofsen.

Møller var en betrodd mann og i 1814 ble han utpekt som Arendals representant til riksforsamlingen på Eidsvoll. Møller engasjerte seg også lokalt. Han var engasjert i Arendal Dramatiske Selskab og i 1832 var han med på å etablere Arendal Skoles offentlige Bibliotech og Musæum. Samtidig fortsatte Møller å fungere som lege. Sin privatpraksis drev han i hele 50 år. Da hadde Møller passert 80 og nærmet seg slutten av sitt liv. Han døde 28. desember 1847.

Doktor Møller etterlot seg ingen livsarvinger. Som lege og menneskevenn ønsket han også etter sin død å hjelpe de som trengte det mest. Han testamenterte derfor bort deler av sin formue til opprettelse og drift av et barneasyl i Barbu. Testamentet gav grunnlag for en av Norges første barnehager, nemlig Møllers Asyl barnehage som ble etablert i 1884.

Doktor Møllers regnskapsbok fra 1800/1801 oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Boken er en del av samlingen kalt PA-1435, Personalia. I denne samlingen finnes flere ulike dokumenter knyttet til Alexander Christian Møller. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv: PA-1435, Personalia
Aalholm, O.A: Alexander Christian Møller i Aust-Agder-Arv 1963/64
Foss, Frithjof: Arendals Byes Historie. Arendal 1998
https://nbl.snl.no/Alexander_Møller besøkt 24.03.2020

Kommentarfelt