Egelands Verk – fra jernverk til tremasseproduksjon

I februar 1884 var det slutt for Egelands Jernverk etter 177 år i sammenhengende drift. Jernverket i Gjerstad ble etablert av Christian Albrecht Ginheimer i 1705. Han kom etter hvert i økonomiske vanskeligheter og måtte forpakte bort verket i 1722. Tre år senere ble Egelands Jernverk solgt til handelsmannen Ellef Thomassen fra Arendal. Verket hadde flere eiere frem til 1853 da det ble solgt til Nicolai Aall ved Næs Jernverk. Aall drev verket som et underbruk til Næs Jernverk og utvidet samtidig produksjonen på Egeland til fremstilling av filer og verktøy. Men Egelands Jernverk slet økonomisk og i slutten av februar 1884 ble verket slått konkurs. Gjerstad kommune kjøpte konkursboet som omfattet jernverksområdet og Egeland gård. Kommunen solgte verksområdet videre til et foretak eid av investorer fra Skien, samt den senere statsminister Gunnar Knudsen fra Saltrød og skipsreder J.W. Prebensen fra Risør. Investorene ønsket å etablere et moderne tresliperi på jernverkstomta. Tresliperiet skulle produsere tremasse for eksport. Investorene mente at området passet bra til tremasseproduksjon, da det var god tilgang til grantrær samt vannkraft som kunne drive slipesteinene. For å drive anleggets to slipesteiner ble det anlagt en 800 meter lang rørledning fra vannet Svart. Produksjonen startet opp 16. april 1889 og tresliperiet gav kjærkomne arbeidsplasser til lokalbefolkningen, samt noen tilflyttede fagfolk. Fotografiet fra slutten av 1890-tallet viser slepebåten Ginheimer (oppkalt etter den første verkseieren) med tresliperiet i bakgrunnen. (Arkivref: PA-2779 Melaas fotosamling, L1, 212).

Interessentskabet Egelands Verk ble etablert i 1888 og var et av de første tresliperiene i Aust-Agder. Anlegget på Egeland klarte imidlertid ikke å innfri målsetningen om 12 tonn våt tremasse per døgn. Årsaken skyldtes at driftsvannet fra Svart ikke gav nok vannkraft til å drive begge slipesteinene. Et nytt sliperi ble derfor etablert i 1893 på Stifoss, som lå lengre ned i Gjerstadvassdraget. Den ene slipesteinen fra Egeland ble flyttet dit. I 1907 ble et nytt tresliperi etablert på Søndeled. Dette ble anlagt ved utløp til sjøen, slik at videre transport av tremassen ble enklere. I en periode var det tremasseproduksjon ved alle tre anleggene, men i 1916 ble produksjonen ved Egeland avviklet. Tresliperibygningen ble ombygget til kraftstasjon. I 1951 ble bygningen revet og erstattet av et nytt kraftverk som fremdeles er i drift. På Stifoss ble det også bygget en kraftstasjon. Dette skjedde i 1939. Tresliperiet på Stifoss ble lagt ned ti år senere. Tresliperiet på Søndeled brant ned under krigen, men ble bygget opp og var i drift fra 1947 til 1998. Det tidligere industrisamfunnet på Egeland ble i 2017 fredet etter kulturminneloven. Bakgrunnen for fredningen var å bevare sporene etter et representativt industrisamfunn i Norge på 1700- og 1800-tallet. Fredningsvedtaket omfattet bygninger, men også enkeltobjekter som trerekker, veier, hage, murer og rester etter industrianlegg.

Fotografiene fra Egelands Verk stammer fra Peder Berntsen Melaas og sønnen Abraham Melaas fotosamling. Samlingen består av ca. 200 glassplater og negativer etter fotografene fra perioden 1900-1950. Samlingen oppbevares på KUBEN. Det gjør også arkivet etter Egelands Jernverk fra perioden 1705-1884. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Begge arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kilder:
Vevstad, Andreas: Egelands Jernverk – jernverket i skogsbygd. Gjerstad historielag 2008
Moland, Anders, med flere. Søndeled IV, Tvedestrand boktrykkeri, 1958
Nordisk træmassekompani A/S: 1918-1968, Oslo 1968
Riksantikvaren: Eikelands verk fredet, pressemelding 01.11.2017

Kommentarfelt