Om formiddagen løftet jorden seg. Den ristet og skalv, og sterke murer falt sammen. Fat og kar ramlet ned fra veggene. Kvinner og barn skrek i forferdelse. Slik beskrives et jordskjelv i et dokument fra 1600-tallet oppbevart på KUBEN.
Hvilket jordskjelv dokumentet beretter om vet vi ikke, men dokumentet ble gitt i gave til Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum av sognepresten i Bygland i 1838.
En sogneprest med interesse for historie
Sognepresten i Bygland het Christian Andreas Münster. Münster ble født i København 3. mars 1803 og flyttet som barn til Norge i 1811. I 1828 ble han sogneprest i Bygland, der han ble værende til 1841.
Münster var samfunnsengasjert. Da formannskapslovene ble innført i 1837/1838, ble han valgt til Byglands første ordfører. Münster hadde også interesse for skole og kunnskap. Kanskje var det derfor han samlet inn flere gamle dokumenter.
I 1838 gav han flere eldre dokumenter til museet i Arendal. Gaven bestod av flere titalls dokumenter fra 1500- og 1600-tallet. Et av dem omhandlet et forferdelig jordskjelv.
Et forferdelig jordskjelv
Klokken 8 om formiddagen begynte et så forferdelig jordskjelv som man aldri før hadde hørt eller lest om. Jorden løftet seg så høyt at man kunne se det, og deretter falt hun ned igjen med smell og rystelser. Slik starter beretningen i et av dokumentene Münster gav til museet i Arendal i 1838.
Jordskjelvet skal ha kommet i tre omganger. Om ettermiddagen kom de neste to skjelvene. Vinduene rystet og med forferdelse så en fat og kar ramle ned fra veggene. Redselen var stor og en visste ikke hvor en skulle gjøre av seg. Mange barn gjemte seg under benken, og både kvinner og barn skrek i forferdelse.
Jordskjelvet skal også ha tatt liv. Sterke bygninger og murer skal ha falt sammen. Det gjorde også en port. Under den skal det ha vært flere personer som alle skal ha blitt slått i hjel.
Dokumentet består kun av en side, men det har trolig bestått av flere. Dokumentet er verken datert eller stedfestet. Vi vet derfor ikke hvilket jordskjelv dokumentet beretter om. På 1600-tallet ble imidlertid Agder berørt av et kraftig jordskjelv.
Jordskjelvet i 1657
24. april 1657 ble Sør-Norge rammet av et kraftig jordskjelv. Skjelvet skal ha strakt seg fra Østerdalen i øst til Lindesnes i sør. Det skal ha startet med lyden av torden. Deretter skal husene ha begynt å riste. Ifølge presten Mikkel Pedersön Escholt i Christiania, så møblene ut som de danset og skalv.
Skjelvet skal også ha blitt merket på holmer og skjær i skjærgården, og om bord i de store hollandske og engelske lasteskipene langs kysten.
Likevel skal jordskjelvet ikke ha gjort merkbar skade på verken hus eller andre bygninger. På 1700-tallet rammet også flere jordskjelv. Flere av dem var merkbare i Agder.
Da havet begynte å bruse
7. februar 1745 skal man i Kristiansand ha opplevd et betydelig jordskjelv. Skjelvet fikk hus til å riste, og i skap ble glass og porselen slått mot hverandre. Skjelvet var også merkbart innover i landet opp mot Åseral. 10 år senere skal en også fra Kristiansand ha meldt om rystelser.
Klokken 4 om morgenen 1. november 1755 skal man i Kristiansand ha hørt et sterk sus. Lyden hørtes ut som kraftig regnvær, men himmelen var klar. Deretter kjente en kraftige rystelser som satt møbler og andre gjenstander i bevegelse.
Ute på havet hadde en også opplevd merkelige ting. Utenfor Lindesnes skal en seilskuteskipper fra Kristiansand ha opplevd at havet plutselig begynte å bruse og toppe seg. Seilskuta skal ha ristet så mye at mannskapet var redd for at den kom til å gå i stykker. Men plutselig roet alt seg.
De merkverdige hendelsene skyldtes trolig det kraftige jordskjelvet som la den portugisiske byen Lisboa i ruiner 1. november 1755. Skjelvet skal ha vært merkbart både i Europa og Nord-Afrika, og opp mot 70 000 mennesker omkom.
Flere registrerte jordskjelv
På Sørlandet ble det ikke meldt om omkomne etter jordskjelvet i 1755, men også etter dette året har folk på Agder opplevd flere jordskjelv. 3. september 1834 skal Agder og Telemark ha blitt rammet av et jordskjelv som målte 5 på den såkalte Richters skala.
Syv år senere, 4. april 1841, ble det fra Kristiansand meldt om nok et jordskjelv. Denne gangen var det et svakt skjelv som varte i kun noen få sekunder. Da dette jordskjelvet inntraff, hadde sogneprest Münster flyttet fra Bygland.
11. februar 1841 flyttet Münster og familien til Dypvåg. Der kom Münster til å virke som både sogneprest og ordfører. Derfra gikk turen videre til Enebakk og siden til Sauherad. I Sauherad døde Münster i 1876. Dokumentene han gav fra seg i 1838 er imidlertid trygt bevart på KUBEN i Arendal.
Münsters dokumenter på KUBEN
Dokumentet om jordskjelvet fra 1600-tallet og flere av de øvrige dokumentene Münster gav som gave i 1838 er i dag en del av en samling kalt PA-1319, Lokalia. Samlingen består for det meste av dokumenter vedrørende hus i byene og gårder på landet. Disse dokumentene kan være kommet inn enkeltvis, som gårdsarkiv, eller de kan stamme fra større arkiv som er splittet opp og lagt ut på de forskjellige lokaliteter. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1319, Lokalia F L0009 0007
Keilhau, B.M: Efterretninger om Jordskjælv i Norge. 1834
Bratsberg Amtstidende 16.04.1841
https://www.setesdalswiki.no/wiki/Christian_Andreas_Münster besøkt 10.02.2023
https://snl.no/jordskjelv_i_Norge besøkt 10.02.2023
https://snl.no/store_og_kjente_jordskjelv besøkt 10.02.2023
