Lørdag 31. desember 1949 forlot M/S «Kvernaas» Gøteborg. Lasteskipet fra Arendal var lastet med stykkgods. Om bord var også flere passasjerer. En av dem var 34 år gamle Esther Bastrup fra Kristiansand. Hun skulle til Thailand for å drive misjonsarbeid. For Esther skulle den lange seilasen by på mange opplevelser. Samtidig skulle reisen bli en av hennes siste.
Esther Bastrup ble født i Kristiania 20. september 1915. Foreldrene var melgrosserer Camillo Bastrup fra Høvåg og Marie Hein Bastrup fra Arendal. Camillo Bastrup hadde i 1887 overtatt Christianssands dampbageri, og Esther vokste opp i sørlandsbyen. Hun tok handelsutdannelse, og på slutten av 1930-tallet ble hun disponent for det familieeide bakeriet. Esther ledet familiebedriften i drøyt 10 år, men i 1948 tok hun et nytt veivalg.
Fra bakeri til misjonering
Høsten 1948 gav Esther beskjed om at hun ville reise ut som misjonær for Filadelfiamenigheten i Kristiansand. Planen var å reise til Kina for å misjonere.
Det folkerike landet i øst var imidlertid preget av borgerkrig. I 1949 ble det også stengt for misjonærer. Dermed måtte Esther finne et nytt land for å utføre sitt kall. Det skulle bli Siam, dagens Thailand. For å komme seg dit, skulle hun få hjelp av en skipsreder i Arendal.
Arnt J. Mørland støttet misjonssaken. Han hadde ved flere anledninger tilbudt lugarer om bord i sine lasteskip til misjonærer. I 1948 hadde rederen fått levert et nybygg. Skipet ble døpt M/S «Kvernaas». Det var dette skipet Esther ble tilbudt å seile med.
Avreise fra Gøteborg
M/S «Kvernaas» skulle opprinnelig til Kina, men omtrent samtidig med at Esthers reisemål ble endret til Thailand, ble også lasteskipets reiserute forandret. Fremfor Kina, skulle M/S «Kvernaas» gå innom Bangkok. For Esther passet det perfekt. Hun skulle nemlig til misjonsstasjonen i Dhonburi som lå rett ved den thailandske storbyen.
28. desember 1949 ankom Esther den svenske havnebyen Gøteborg med tog. Det var her M/S «Kvernaas» lå. Klokken 17:00 på selveste nyttårsaften la M/S «Kvernaas» fra kai. For Esther skulle det bli en reise med mange opplevelser. Opplevelser hun delte i skipets skipsavis kalt «Kvernaasposten».
Skipsavisen ble regelmessig sendt til Rena skole. Dermed fikk elevene førstehåndsberetninger om livet til sjøs og ikke minst kjennskap til forhold i fremmede havner.
Et krigsherjet Europa
Første stopp på reisen var Hamburg. Mens M/S «Kvernaas» lastet mer stykkgods, tok Esther seg en tur i byen. I 1949 var Hamburg fortsatt preget av de alliertes bombetokter under andre verdenskrig.
I skipsavisen beskrev hun den ødelagte byen. «Bare midt i centrum var det ryddet ordentlig op og reparert en del av det som kunde repareres. Ellers lå det svære grus- og mursteinshauger overalt, og en masse hus som så hele ut på avstand, viste sig å være fullstendig utbrent, bare ytterveggene stod igjen.»
Etter en tur innom Antwerpen, gikk skipet videre til Rotterdam. Også her fikk Esther se krigens ødeleggelser på nært hold. «Store deler av den lå fremdeles helt flatt efter tyskernes bombing i 1940, men gjenoppbyggingen var da så smått igang.» Den videre seilasen skulle imidlertid by på langt hyggeligere synsinntrykk.
Til sydligere strøk
Etter Rotterdam satte M/S «Kvernaas» kurs for Middelhavet. Underveis fikk Esher blant annet se de hvite klippene ved Dover, et opplyst Lisboa og terrassene i Gibraltar.
Lasteskipet fra Arendal gikk innom både Marseille og Genova, og i den italienske havnebyen fikk Esther oppleve en mer sydlandsk stemning.
«dere kan tro jeg syntes det var festlig å gå i byen og se på det brokete liv der. Gatene var ofte så smale at en kunde ta i husveggen på begge sider … Gateselgere satt ved sine små ildsteder og ristet kastanjer eller pea-nuts, andre solgte frukt, og ellers var det boder hvor en kunde få kjöpt næsten alt mulig … det var tydelig å merke at vi var kommet til syden».
Etter Genova seilte M/S «Kvernaas» forbi vulkanen Stromboli og inn Messinastredet. Her fikk Esther se snøkledde italienske fjelltopper og en grønn kystlinje med store appelsin- og drueplantasjer. Så langt hadde seilasen gått i godvær, men etter Messinastredet blåste det opp til uvær.
Storm, torden og hagl
I skipsavisen beskrev Esther værskiftet. «da vi var kommet gjennem Messina-stredet, rök det op til et fryktelig uvær med storm og torden og hagl så store som moreller, så jeg tenkte at alle ventilene skulde komme susende inn i lugaren til mig».
Utpå natten hørte Esther plutselig et voldsomt spetakkel. Ute på dekk hadde deler av dekkslasten slitt seg. Jernfat med olje var veltet og rullet nå frem og tilbake over dekk.
Mens store sjøer veltet inn over skipet og regnet styrtet ned, gikk styrmannen og flere av mannskapet ut for å surre lasten fast igjen. De arbeidet gjennom hele natten, og først utpå dagen etter fikk mannskapet kontroll.
Uværet varte i flere dager. Esther hadde sin fulle hyre med å komme seg tørrskodd fra lugaren sin akterut og frem til spisesalongen midtskips. Utenfor Kreta ble det roligere farvann. Etter seks og et halvt døgn til sjøs nådde de Port Said ved innløpet til Suezkanalen.
En vrimmel av småbåter
I Port Said ble M/S «Kvernaas» liggende ute i havnebassenget. En rekke småbåter vrimlet rundt det nyankomne lasteskipet, og noen utvalgte arabiske handelsmenn fikk komme om bord å tilby sine varer.
For Esther ble det et livlig besøk. «Dermed var «butikken» åpnet, og handelen i gang, det var bare å velge og vrake: tropeklær, strömper, sko, fezèr, tepper, braseputer, og så vesker, da, i alle störrelser og fasonger».
I Port Said fikk Esther se en kamel for første gang. Hun fikk også se byens fattigdom. «Bare noen rönner til hus, skakke og skjeve var de og så ut som de kunde falle overende bare en kom borti dem … Her er ingen asfalt i gaten, bare jord, og da det hadde regnet et par dager, var det helt opblött og med store sölepytter. Dere kan selv tenke hvordan barna som lekte der, kom til å se ut. De fleste av dem var klædd i bare filler.»
Fra Aden til Østen
Ved midnatt begynte M/S «Kvernaas» på sin tur gjennom Suezkanalen. I Suez ble skipet liggende noen timer å losse. Deretter ble kursen satt for Aden i dagens Jemen. I Rødehavet fikk Esther oppleve den intense varmen, og mannskapet fant frem sine tropeklær.
Etter fire og et halvt døgn nådde skipet Aden som Esther beskrev i skipsavisen. «Aden er omgitt av lave åser, farven er gråbrun, og der finnes hverken trær, busker eller gress, så det virker temmelig trist. Men de innfödtes farverike klær lyser op i gatebilledet, og overalt er det et yrende, brokete liv.»
Fra Aden gikk turen til Penang i Malaysia. Her fikk Esther blant annet se hvordan de kinesiske lossearbeiderne tok sin spisepause. «De satt i lange rader på en av lukene med sin «tallerken» foran sig, d.v.s. et stort bananblad. Så gikk det en rundt med en svær kurv med kokt ris og gav dem et par store slever fulle hver, efterpå kom en med en svær gryte med saus og helte en öse over risen. Dette blev så blandet godt med fingrene og kastet inn i munnen i store håndfull. Men enten dere tror det eller ikke, så så det virkelig godt ut».
Neste stopp for M/S «Kvernaas» fra Singapore, før Esther endelig nådde sitt bestemmelsessted. Etter to måneder om bord tok hun farvel med mannskapet som hun nå hadde blitt godt kjent med.
Første norske misjonær
I Thailand møtte Esther få kristne. Da hun ankom skal hun også ha vært den første norske misjonæren som kom til landet. For Esther skulle det imidlertid bli et kortvarig opphold.
21. mars 1951, et snaut år etter hun ankom, døde hun i Bangkok av sukkersyke. Hennes skildringer av reisen fra Europa til misjonsmarken i Østen, er imidlertid trygt bevart på KUBEN i Arendal.
«Kvernaasposten» på KUBEN
Esthers skildringer av sin reise fra Gøteborg til Bangkok i 1949/1950 har hun skrevet ned i 1. nummer av «Kvernaasposten» i 1950. Skipsavisen er en del av arkivet etter Arnt J. Mørland kalt DA-1175, Arnt J. Mørland 03. I dette arkivet finnes det en arkiveske med flere skipsaviser. Skipsavisene stammer fra M/S «Ravnaas», M/S «Kvernaas», M/T «Jomaas», M/T «Vardaas» og M/T «Tromaas». Blant avisene ligger også enkelte skoleaviser som ble sendt til skipene. Avisene dekker perioden fra 1948 til 1955 og gir et unikt glimt inn i hverdagen til sjøfolkene som seilte i utenriksfart rundt 1950. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1175, Arnt J. Mørland 03
Arkiv PA-1935, Samling av fartøysbilder
Albert, Kaare: Christianssands dampbageri a/s: 125 år: 1862-1987, 1988
Bergsaker, Robert: Thai, Kinas eldste bror og livet ved Siambukta. 1979
Christianssands Tidende 08.02.1949
