Brev fra Dag Albert Witzøe Molaug Port Talbot 1. juli 1960 s. 1

Femten år og førstereis i 1960

I løpet av 1960-tallet nådde den norske handelsflåten nye høyder. Rundt 60 000 sjøfolk arbeidet om bord på norske skip. Mange seilte ut i ung alder. En av dem var den 15 år gamle Dag Albert Witzøe Molaug.

Dag Albert Witzøe Molaug ble født 21. mai 1945 i Kristiansand og var sønn av Eldar Peter Molaug (1902-1982) og Anne Marie Witzøe Molaug (1909-2005). I oppveksten var han ofte nede i havna og så på de store skipene som kom og gikk. Da han var 15 år gammel ble han med et av dem ut på langtur.

M/S "Gerore" eid av Gerrards Rederi i Kristiansand
M/S «Gerore» eid av Gerrards Rederi i Kristiansand

Gjennom Gibraltar i stiv kuling

Våren 1960 mønstret Dag på lasteskipet M/S «Gerore» eid av Gerrards Rederi i Kristiansand. Dag var nettopp fylt 15 år og skulle ha sommerjobb om bord som dekksgutt.

M/S «Gerore» seilte med jernmalm til ulike havner i Nord-Atlanteren og Middelhavet. For Dag gjorde seilasen gjennom Gibraltarstredet et spesielt inntrykk.

I et brev hjem skrev han: «Vi har seilt igjen Gibraltar i stiv kuling men det var koselig likevel. På spanskesiden var det en svær sandstrand med en liten by litt ovenfor. Små runde tårn stakk opp her og der av byen som var gul over det hele. Midt i passasjen seilte store supertankere. De var litt av et syn.» Dag ble også fascinert av det han kunne se på himmelen ute på det åpne hav.

Til rors i måneskinn

Utenfor Kapp Finisterre i Spania stod Dag rorvakt om natten. Han hadde allerede fått oppleve en blodrød sol senke seg ned i havet. Nå fikk han også se den bleke månen dukke opp.

«Den store stillheten som omgav månen var så rar, så öde og uvirkelig. Med sitt lys kledte den havet i en sölvflekket kappe, som glittret som tusen stjerner når vinden rörte på den med sine varsomme hender.»

Dag fikk også oppleve Gibraltarstredet nattestid. En natt da havet lå blikk stille. «Det var ikke så mye som en krusning på sjöen og over de store mörke fjellene hang en diger gul måne blant tusener av stjerner.»

"Gerore" i måneskinn malt av Dag Albert Witzøe Molaug 1960
«Gerore» i måneskinn malt av Dag Albert Witzøe Molaug 1960

Synsinntrykket gjorde den unge sjømannen tankefull. «En kan få slik en trang til å gråte i denne veldige stilheten, bare gråte stille.» Opplevelsene var mange, men det var også arbeidsoppgavene.

Lange strevsomme dager

Dag gikk ikke kun vakter, og som dagmann kunne det bli lange og strevsomme dager. «I dag som de andre dagene skraper vi rust og flekker på lukene fra halv sju, med middagspause på en time og med kaffe i et kvarter, til fem om kvelden, og da er jeg så tröt at jeg stuper i sengen.»

Likevel var sjømannslivet noe som gav mersmak. «Uten om den lange arbeidstiden, kan jeg ikke si annet en at jeg liker meg her ute.» De første turene gikk mellom Port Talbot i Wales og La Goulette i Tunis. Mot slutten av juni i 1960 satte M/S «Gerore» også kurs for Bell Island på Newfoundland.

Gjennom tåke og isfjell

Over Nord-Atlanteren fikk Dag 8 til 12 vakta. Det synes han var helt supert. «Nå har jeg begynt å gå vakt fra 8-12 og det er rene latmannslivet». Likevel kunne det også der bli hektisk.

I de nordlige farvannene møtte M/S «Gerore» tåke. Om kvelden hadde Dag rorvakt, og da oppdaget de også isfjell.

«Styrmann og skipper vrimlet på brua og gav meg ordrer i hytt og vær men det gikk fint.» Ikke fullt så fint gikk det da losen kom om bord.

En tvilsom los

Da M/S «Gerore» nærmet seg land fikk lasteskipet besøk av den lokale losen. Ifølge Dag var han en heller tvilsom type. «Kl. 10 kom losen om bord, en galen fyr som så ut som han hadde for höyt blodtrykk, i det hele tatt, en av de mer tvilsomme.»

Bedre ble det ikke av at han gav noen litt uheldige ordrer. ««Hardt styrbord». Jeg gjentar, «Hardt styrbord» og det hele gikk fint intil losen fikk meg til å kjøre i en böye som lå i nærheten av ankringsplassen.»

Brev fra Dag Albert Witzøe Molaug Wabana 22. juni 1960 s. 1

Landskapet rundt ankringsplassen synes Dag også var ganske fascinerende. «Her oppe er det noen eiendommelige öyer som er som stykker skåret ut av en ost med litt grön salat på toppen. Og spredt på dette grönne teppe ligger små hvite hus.»

Sankthansaften langt hjemmefra

På Bell Island ble M/S «Gerore» liggende også Sankthansaften. Det fikk 15-åringen til å tenke på hjemlige trakter.

«Og i dag er det Sankt Hans. Det brenner vel mange bål rundt kysten hjemme nå, dansende flammer som speiler seg i vannet. Da kan en komme til å tenke på Gabriel Scott´s ord, …. «men segner dagens blus mot kveld, ja, dör den gylne fakkels glans, da pusler draug og troll i strand, da holder havmand dans – til himlens siste rosen sky dör ut ved förste morgengry, og lyngens klokker ringer.»»

Noen dager senere satte M/S «Gerore» kurs østover igjen. Dag syntes selv han hadde begynt å kunne litt sjømannskap. Av båsen hadde han blant annet lært å spleise øyer på både stoppere og vaiere. I Nord-Afrika skulle han også få brukt noen av pengene han hadde tjent.

På handletur i Melilla

I begynnelsen av juli 1960 ankom M/S «Gerore» Melilla. Melilla var en spansk by i Marokko. Spanjolene gjorde også inntrykk.

«Det er rart å gå her i den varme sanden å se ned på noen små spanjoler som kjefter i en rasende fart mens de fekter vilt med armene og peker på nordmennene som går i land.»

I Melilla dro Dag på handletur. I en forretning fikk han kjøpt seg noen sko som kostet 49 kroner. Dag mente samme type sko ville kostet 120 kroner hjemme. Han ønsket også å kjøpe noe til de hjemme, men det var vanskeligere.

«Det er så lite å kjöpe til dere, bare de vanlige silke-dukene, men jeg finner nok noe.» Dag nærmet seg nå avmønstring. Han hadde kun en tur igjen.

Etter noen måneder til sjøs var han imidlertid ikke blitt noen rik ungdom. Bare hjemreisen ville koste ham en månedshyre. Likevel var han blitt rik på opplevelser. Opplevelser som i dag er bevart i en brevsamling på KUBEN i Arendal.

Brev fra en førstereis

Brevene Dag sendte hjem fra sjøen sommeren 1960 er i dag del av en brevsamling kalt PA-3081, Molaug, Dag Albert Witzøe, sjømann. Brevsamlingen strekker seg fra 1960 og frem til 1981, og inneholder brev Dag skrev til sin familie som sjømann om bord på ulike fartøy. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert beskrivelse av hva brevsamlingen inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-3081, Molaug, Dag Albert Witzøe K01 L0001
Abrahamsen, Olav Arild: Sørlandsk skipsfart 1920-2020. Oslo 2022

Kommentarfelt