Nærmere 150 interesserte bønder møtte frem på Landbruksskulen i Bygland 22. november 1962. Selv om det både stod felespel, stevleik og Setesdalsfilm på programmet var det sannsynligvis Hallvard Eika de fleste hadde kommet for å høre. Eika som var leder av Norges Bondelag hadde blitt invitert av bondelagets Agderkontor for å snakke om temaet «Bygdefolket og turismen». Hallvard Eika var kjent som en dyktig foredragsholder. På møtet snakket han først om bøndenes to grunnpilarer. Jordbruk og skogbruk. Han understreket imidlertid at det fantes en tredje støttenæring som kunne bli viktig forutsatt at grunneierne forstod å utnytte mulighetene. Eika mente at turisme kunne gi økte inntekter for bøndene. Han advarte imidlertid mot eiendomssalg. Han så for seg at utleie, samt foredling av naturressursene ville gi best gevinst. Ordførerne i Bygland og Valle tok han på ordet og kom med en appell til grunneierne om at de i fellesskap burde prøve å utnytte mulighetene som lå i turismen. Etter møtet ble det vedtatt å sette ned en nemnd som skulle arbeide videre med å øke turisttrafikken til Setesdal. Nemnda som gikk under navnet Bondelag-Turistnemnda i Setesdal la fram et notat året etter, der de trakk frem et konkret tiltak de ønsket å jobbe videre med. Fiskekort til turistene. (PA-2861, Otra Fiskelag, E01 L0001).
På et møte i Bygland 7. mai 1965 ble Otra Fiskelag stiftet. Laget var organisert som et andelslag bestående av fiskerettseiere i Otra og fordelte seg på kommunene Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Formålet med stiftelsen var å samle fiskerettseiere langs hovedvassdraget i Otra for felles utbytting av fiske som næring samt å sikre god fiskekultur. Laget skulle bl.a. stå for produksjon og omsetning av fiskekort. De aller fleste fiskerettseierne var positive til fiskelaget og i oppstartsåret hadde laget om lag 350 medlemmer. Noen få var imidlertid kritisk til etableringen. En fiskerettseier bosatt i Kristiansand skrev til Turistnemnda i forkant av stiftelsen, at han ikke ønsket å være med i fiskelaget med den begrunnelsen at han var imot sosialisering, «anten han kjem ope eller smygande». Fiskekortene ble imidlertid en suksess. I 1965 ble det solgt 1 678 fiskekort og flere ble solgt de påfølgende årene. I tillegg til omsetning av fiskekort har laget vært aktive for å bevare fiskegrunnlaget i Setesdal. På begynnelsen av 1970-tallet arbeidet laget aktivt for å redde den sjeldne Byglandsfjordbleka, som holdt på å dø ut grunnet regulering av Byglandsfjorden.
Dokumentene knyttet til Bondelagets møte i Bygland i 1962, etableringen av Bondelaget-Turistnemnda i Setesdal samt arkivet etter Otra Fiskelag finnes på KUBEN i Arendal. Arkivet etter Otra Fiskelag omfatter bl.a. vedtekter, korrespondanse, fangstskjema, regnskap, møtereferat, årsmeldinger og diverse. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva begge disse arkivene inneholder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Vestlandske Tidene, Setesdølene går inn for turismen, «den tredje pillar», 23.11.1962