Mandag 23. november 1908 var det duket for en viktig hendelse i Frolands historie. Presis klokken 07:40 forlot det aller første ordinære rutetoget Froland stasjon med kurs mot Arendal. Til tross for det historiske øyeblikket var det få frolendinger som hadde møtt opp. Flere troppet imidlertid opp da toget returnerte i 11-tiden.
Det store jernbaneprosjektet
Ferden mot den historiske avgangen hadde hatt tempo tilsvarende et saktegående tog. Allerede på 1870-tallet ble det jobbet for å få anlagt jernbane i Aust-Agder. Det store prosjektet var å knytte Vestlandet og Østlandet sammen med en stambane fra Stavanger til Christiania. Men på 1880-tallet ble det ansett som altfor kostbart. I påvente av å realisere det store jernbaneprosjektet ble en alternativ løsning å bygge flere mindre sidebaner.
En av disse linjene var Arendal-Åmlibanen. En jernbane som kunne binde innlandet sammen med kysten, og føre til bedre og rimeligere transport av malm, mineraler, tømmer og trelast. I 1894 vedtok Stortinget bygging av banen, men det var først i 1900 at arbeidet ble satt i gang. Det skulle videre ta 10 år før banen stod ferdig.
Uenighet om stasjonsplassering
En av årsakene til den langsomme utbyggingen var debatten om trasévalg samt plasseringen av Arendals jernbanestasjon. Forretningsmann og ingeniør Sam Eyde ble bedt om å presentere et forslag og anbefalte Kittelsbukt. Forslaget innebar at Kittelsbukt måtte fylles opp med 161 000 kubikkmeter masse, noe som utløste store diskusjoner i Arendal. Eydes forslag var nemlig svært dyrt. Saken ble løst først i 1904 da Stortinget besluttet at stasjonen skulle bygges i Barbudalen. Det skulle videre gå fire år før det første toget kunne kjøre mellom Arendal og Froland.
I mellomtiden åpnet det en jernbanelinje mellom Grimstad og Rise stasjon, som lå i Øyestad kommune på grensen til Froland. Banen åpnet i september 1907 og fikk navnet Grimstad-Risebanen. Rise stasjon kom til å bli et viktig trafikknutepunkt mellom Grimstadbanen og Arendalsbanen.
Rolig åpning
Den første prøveturen på Arendalsbanen foregikk i midten av oktober 1908. Blant de innbudte gjestene var jernbanekomiteen, formannskap og høyerestående embetsmenn. Selv om skinnegangen var lagt, gjenstod det fortsatt en del arbeid med stasjonsbygningene langs linjen. Noen uker senere ble anleggsarbeiderne og deres familier invitert med på prøvetur som gikk tur/retur Arendal-Froland. En ny togtur med jernbanearbeidere fant også sted dagen før den offisielle åpningen.
På åpningsdagen 23. november 1908 var det ikke lagt opp til noen stor fest. Likevel var det mange som var møtt frem på Arendal stasjon for å hilse det første toget velkommen. Da toget fra Froland ankom Arendal stasjon klokken 08:35 ble det skutt salutt fra et improvisert batteri på Feierheia og Arendals ordfører O.R Schrøder utropte et 3×3 hurra i anledningen banens åpning.
Da toget returnerte til Froland i 11-tiden hadde flere møtt frem på stasjonene på Blakstad og Froland. Mange håpet nok på å bli foreviget av fotograf Køhn fra Kristiansand som var engasjert for å fotografere under togturen. Ifølge Vestlandske Tidende skulle Køhn fotografere togturen fra lokomotivet og ta bilder ved samtlige stasjoner. Billedserien ble senere vist på Grand Kinematograf i Arendal.
Stor feiring i 1910
Den store åpningsfesten ble utsatt til lørdag 17. desember 1910. Da var jernbanen endelig forlenget til Åmli. På åpningen forlot et pyntet tog Arendal stasjon klokken 10:00. Om bord var omlag 200 gjester, deriblant statsminister Wollert Konow og arbeidsminister Hans Jørgen Darre-Jensen. Toget stoppet på alle stasjonene oppigjennom. Både Blakstad stasjon og Froland stasjon var pyntet med flagg og girlandere for anledning, og frolendingene hadde møtt opp for å få et blikk av det prominente følget.
Åpningsseremonien fant sted ved endestasjonen på Åmli stasjon. Klokken 13:00 rullet toget inn til stor glede for de mange oppmøtte. Det ble holdt flere taler og statsminister Konow delte visjonene for de mange mulighetene den nye jernbanen ville bringe. Etter talene ble det kaffeservering i stasjonsbygningen før toget og gjestene vendte tilbake til Arendal for å fortsette feiringen med en finere festmiddag. I 1913 ble jernbanelinjen forlenget til Treungen (Tveitsund) i Telemark og fikk navnet «Treungenbanen».
Sørlandsbanen realiseres
På 1930-tallet ble det store jernbaneprosjektet gjennomført med byggingen av Sørlandsbanen. Den 9. november 1935 åpnet Kong Haakon VII banen mellom Oslo og Arendal. Sørlandsbanen hadde en kort periode Arendal som endestasjon. Arendal var påkoblet Sørlandsbanen gjennom et sidespor fra Nelaug stasjon i Åmli. I 1938 ble Sørlandsbanen forlenget til Kristiansand og under krigen åpnet siste del av banen mot Stavanger.
På 1960-tallet ble flere av de lokale jernbanene lagt ned. Bedre veier hadde utkonkurrert toget. I 1961 ble Grimstadbanen lagt ned og året etter gikk siste togtur med Setesdalsbanen. I 1967 vedtok Stortinget å legge ned strekningen fra Treungen til Nelaug stasjon i Åmli kommune. Nedleggelsen ble gjennomført samme år. Strekningen fra Nelaug til Arendal med stasjonene i Froland ble imidlertid opprettholdt som et sidespor til Sørlandsbanen. I dag er Froland stasjon en ubetjent stasjon på Arendalsbanen.
Avtrykk etter jernbanen
På KUBEN i Arendal oppbevares flere fotografier fra Arendal-Åmlibanen. Fotografiene inngår i en fotosamling kalt Stedsbildesamlingen. Samlingen består av om lag 7 000 stedsbilder fra hele Aust-Agder og den strekker seg fra rundt 1860 til 1950. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal og flere av bildene er digitaliserte og publisert på agderbilder.no.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2405, Stedsbildesamlingen
Frøstrup, Johan Christian. På banen. Glimt fra Grimstad- og Treungenbanens historie. Friluftsforlaget, 2013
Vestlandske Tidene, 23.11.1908, 05.12.1908
