Arendal Smelteverk etter sabotasjeaksjonen 1943 nr. 12. utsnitt

«Operasjon Company» – sabotasjeaksjonen mot Arendal Smelteverk

Natten mellom 20. og 21. november 1943 gjennomførte tre norske sabotører en målrettet aksjon mot Arendal Smelteverk på Eydehavn. Fabrikken produserte silisiumkarbid (sika) som var viktig i tysk våpenproduksjon. Aksjonen gikk under navnet «Operasjon Company» og hadde til hensikt å stoppe produksjonen ved fabrikken.

En Kompani Linge-aksjon

Natt til 13. november 1943 fløy et britisk Halifax bombefly over Sørlandet. Om bord satt tre medlemmer fra Kompani Linge (Norwegian Independent Company No. 1), en britisk militæravdeling bestående av norske frivillige. Medlemmene utførte sabotasjeaksjoner på norsk jord mot den tyske okkupasjonsmakten.

I nattemørket hoppet de tre unge Linge-mennene ut i fallskjerm i nærheten av Nelaug i Åmli. Samtidig ble det sluppet utstyr de trengte til aksjonen. Vel nede på bakken samlet de sammen utstyret og etablerte en leir i skogen ved Flaten kraftstasjon . Etter noen dager i skogen bega seg til fots mot målet. De tre unge mennene var Birger Rasmussen (1920-2007) fra Drammen, Armand Trønnes fra Sarpsborg (1921-1997) og lederen Edvard Tallaksen (1918-1944) fra Kristiansand.

Viggo Axelsen og Birger Ramussen ved droppstedet ved Flatenfoss juni 1945
Viggo Axelsen og Birger Ramussen ved droppstedet ved Flatenfoss juni 1945

Sabotøren fra Kristiansand

Johan Edvard Tallaksen ble født i Kristiansand i 1918. Han var sønn av grosserer Rasmus Tallaksen og Ludmila Elenora, født Stumpf. Da Norge ble angrepet 9. april 1940 meldte han seg straks til militærtjeneste. Som korporal i Agder infanteriregiment nr 7. deltok han i Setedalsfelttoget som endte med kapitulasjon 15. april. Tallaksen var imidlertid klar for å ta opp kampen mot de tyske okkupantene.

I august 1941 dro han til Storbritannia i en 22 fots åpent motorbåt sammen med fem andre unge menn fra Kristiansandsområdet. Han ble dermed en av om lag 100 «englandsfarere» fra Sørlandet som trosset vær, vind og tyske bombefly for å komme seg i sikkerhet på den andre siden av Nordsjøen.

Edvard Tallaksen. Foto. Thorleif Nodeland. Bildet er utlånt av Reidar Keim
Edvard Tallaksen. Foto. Thorleif Nodeland. Bildet er utlånt av Reidar Keim

I Storbritannia meldte han seg til militærtjeneste og endte opp i Kompani Linge. Her ble han av britene ansett som en svært lovende rekrutt, som var ikke redd for å ta på seg stort ansvar. Etter endt «sabotørutdannelse» i Storbritannia var han klar for sitt første topphemmelige oppdrag i Norge. Oppdraget gikk ut på å sette Arendals Smelteverk på Eydehavn ut av produksjon ved å sprenge fabrikkens transformatorstasjon. Etter endt aksjon skulle de ta seg til Oslo.

Viktig produksjon for tysk våpenindustri

Arendal Smelteverk ble etablert i 1912 med Sam Eyde som en av initiativtakerne. Smelteverket var den første bedriften i Norge som begynte å produsere silisiumkarbid. Ved hjelp av store ovner og høy temperatur smeltet fabrikken kvartssand og petroleumskoks til en hard blanding som kunne brukes til skjæring, sliping og polering. Bedriften var under 2. verdenskrig en av få europeiske produsenter av silisiumkarbid. Hele produksjonen ble benyttet i behandlingen av spesialstål i våpenproduksjonen. Britene anså det derfor som svært viktig at produksjonen ble stanset.

Aksjon på lørdagskvelden

Etter noen dagers vandring, hovdesaklig i mørket, nærmet de tre sabotørene seg aksjonsmålet. Her drev de rekognosering før de gikk til aksjon natt til 21. november. Tidspunktet ble valgt da sabotørene antok at vaktholdet var dårligere på en lørdag. Utrustet med pistoler, håndgranater og to maskinpistoler med lyddempere snek de seg inn på fabrikkområdet uten å bli oppdaget. De klarte å snike seg inn i transformatorstasjonen hvor de overrumplet en forskremt norsk vaktmann.

Sabotørene fant frem til transformatorene og koblet til sprengladninger. De koblet til både lunte og en 30 minutters tidstenner. Etterpå fraktet de den bakbundne norske vaktmannen i sikkerhet. For å unngå represalier fra tyskerne, så slo de han i svime med en sandpose. De la også igjen noen britiske uniformseffekter, slik at tyskerne skulle tro at aksjonen var utført av britene. Deretter snek de seg ut av fabrikkområdet.

Vellykket aksjon

Syv minutter senere gikk den første ladningen av. Smellet ble avløst av en alarm som hylte ut i novembernatten. Fra transformatorhuset steg en stikkflamme opp fra taket. Deretter lød flere smell før det hele kulminerte i en voldsom eksplosjon. Flammene fra transformatorstasjonen stod hundre meter til værs. Brannvesenet brukte seks timer til å få kontroll over brannen.

Arendal Smelteverk etter sabotasjeaksjonen 1943 nr. 2

Samtidig klarte de norske sabotørene å komme seg i sikkerhet til leiren ved droppstedet. For å unngå å bli tatt lå de i skjul i to uker, før de skiftet til sivile klær og startet på turen mot hovedstaden med falske identitetskort i lommen. I begynnelsen av desember kunne de underrette militærmyndighetene i London om at aksjonen var utført med vellykket resultat uten tap av menneskeliv. Sabotasjeaksjonen førte til at produksjonen ved smelteverket aldri kom i gang igjen under okkupasjonen.

Arendal Smelteverk etter sabotasjeaksjonen 1943 nr. 13

Døde i fangenskap

Etter den vellykkede aksjonen på Eydehavn ble de tre sabotørene værende på Østlandet. Der ble de en del av Operasjon Goldfinch, som skulle drive opplæring av motstandsbevegelsen samt ta imot våpenslipp fra Storbritannia. Gruppen skulle også stå bak flere sabotasjeaksjoner. Både Rasmussen og Trønnes overlevde krigen. Det gjorde ikke Edvard Tallaksen.

Han deltok i flere sabotasjeaksjoner som en del av den legendariske motstandsgruppa «Oslo-gjengen». I november 1944 ble han imidlertid lurt i en felle. Et møte på Plasskafeen i Oslo endte i en skuddveksling hvor Tallaksen ble hardt skadet. Han ble arrestert og etter et kort sykehusopphold ble han overført til Akershus festning. Her valgte han å ta sitt eget liv 29. november 1944. Tallaksen ble i 1947 tildelt Krigskorset med sverd posthumt.

Avtrykk etter aksjonen

På KUBEN finnes flere fotografier tatt av eksplosjonsskadene på Arendal Smelteverk etter sabotasjeaksjonen i 1943. Fotografiene er trolig tatt av tysk sikkerhetspoliti. Bildene er en del av en samling kalt PA-2846, Repronegativsamlingen som består av rundt 25 000 motiver. KUBEN oppbevarer også arkivet etter Arendal Smelteverk. Arkivet strekker seg fra etableringen i 1912 og frem til 2000, og utgjør rundt 76 hyllemeter. I arkivet finnes omtale om sabotasjeaksjonen i direksjonsprotokollen, samt en arkivboks med intervjuer, foredragsnotater med mer. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2846, Repronegativsamlingen, PA-2063 – Arendal Smelteverk
Taraldsen, Kristen. Ti i krig, Fædrelandsvennen, 1998
Rapport fra sabotasjeaksjonen 1943, skrevet av Armand Trønnes. På Eydehavnportalen

Kommentarfelt