Den 7. juni 1940 gikk kong Haakon VII, kronprins Olav samt store deler av den norske regjeringen om bord i den britiske krysseren «HMS Devonshire» i Tromsø. Det var gått om lag to måneder siden Norge var blitt angrepet av Nazi-Tyskland. Norske myndigheter hadde innsett at landet måtte oppgis til de tyske okkupantene og at kampen måtte fortsette i eksil. Ferden med «HMS Devonshire» gikk videre over Nordsjøen til Storbritannia hvor de nå søkte tilhold. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene. Mens dette skjedde satt det på Island et knippe nordmenn som ønsket å bidra i den norske frihetskampen. De kontaktet den norske generalkonsulen i Reykjavik. Generalkonsulen kunne foreløpig ikke hjelpe, da situasjonen på Island hadde endret seg drastisk den siste tiden. Landet var nylig også okkupert, men av en annen stormakt.
Island hadde siden 1918 vært en selvstendig og fri stat gjennom en kongelig personalunion med Danmark. Landet var nært knyttet til Danmark med den danske kongen som Islands statsoverhode. Danskene tok seg også av forsvars- og utenrikspolitikk på islendingenes vegne. I opptakten til 2. verdenskrig hadde Island i likhet med Danmark og Norge valgt å føre en nøytral linje. Da Danmark og Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940, erklærte den islandske regjering at de selv tok ansvaret for landets forbindelser med utlandet, samt at den danske kongen ble erstattet av det islandske parlamentet, Alltinget, som statsoverhode. Men den islandske uavhengigheten varte ikke lenge.
Allerede den 10. mai 1940 ble landet invadert og okkupert av Storbritannia, og selv om det skjedde uten dramatikk, protesterte den islandske regjeringen mot okkupasjonen. Bakgrunnen for invasjonen var at britene var redd for at Island skulle komme på tyskernes hender. I tillegg ønsket de å etablere militærbaser på øya. Den britiske tilstedeværelsen på Island skulle imidlertid også bane vei for etableringen av et norsk militært kompani på sagaøya.
Den 3. august 1940 regnes som opprettelsesdatoen for det som senere fikk navnet «Det norske kompani, Island». Den dagen fikk løytnant Karl Hjelvik fra Molde i oppdrag av lederen av de britiske styrkene på Island, general Courtes, å etablere en norsk skiløpertropp med base på Island. I begynnelsen slet Hjelvik med å rekruttere nordmenn til troppen. I september 1940 telte troppen kun 20 frivillige. Dette endret seg da norske militærmyndigheter i januar 1941 overførte 40 mann fra Den norske brigaden i Skottland. Disse fikk tilhold i en nyopprettet leir i nærheten av Akureyri nord på Island. Blant de nyankomne var flere fra Aust-Agder. Andreas Bredsten fra Arendal hadde sammen med noen venner flyktet over Nordsjøen i en åpen tresjekte i mai 1940. Den samme reisen hadde Reidar Stray fra Arendal også gjort med seilbåten «Lady Nancy». Begge inngikk nå i Islandskompaniet under løytnant Hjelviks ledelse.
Kompaniet bistod britiske styrker med kurs i militær skiløping og opplæring i snø- og vinterkrig. Da den norske øya Jan Mayen ble «gjenerobret» i mars 1941, fikk Islandskompaniet i hovedoppgave å være mannskapsdepot for Den norske garnisonen på Jan Mayen. De norske soldatene vekslet mellom å tjenestegjøre på Jan Mayen og på Island. Samtidig fortsatte skiopplæringen av britiske og etter hvert amerikanske soldater. Høsten 1943 ble Islandskompaniet flyttet til en leir ved Reykjavik. I juni 1944 ble «Det norske kompani, Island» avviklet og de norske soldatene ble overført til annen tjeneste i Storbritannia.
Mens alt dette skjedde kuttet Island de siste båndene til Danmark. Den 20. mai 1944 ble det avholdt en folkeavstemning om landet skulle avvikle personalunionen med Danmark og bli en republikk. Resultatet var overveldende. Hele 97 % ville avvikle unionen og 95 % ønsket å bli en republikk. Den 17. juni 1944 ble Island formelt en republikk, med Sveinn Björnsson som landets første president. Dagen feires som Islands nasjonaldag.
Bildene fra det norske Islandskompaniet inngår i arkivet etter Reidar Stray som oppbevares på KUBEN i Arendal. (Arkivref: PA-2844, Stray, Reidar U01 L0001). Arkivet omfatter også bilder fra Strays opphold ved Det norske garnisonen på Jan Mayen og Den norske brigade i Dumfries i Skottland. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Store norske leksikon – Islands historie
Wikipedia.org – Invasion of Iceland, Iceland
Fjærli, Eystein: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945. Tanum Norli, 1982
Steen, E.A.: Norges Sjøkrig 1940-1945. Marinens operasjoner i arktiske farvann og i Island, på Grønland, Jan Mayen og Svalbard. Gyldendal, 1960
