«Helligt nu vort Ønske være, Varmt af Venskab er vort Bryst. Vind og villig Bølge bære Skibet trygt fra Kyst til Kyst! Tit det seile til at vinde! Tit det ankre heldigt her! Østre Risør lenge finde Alt det Lykkens Yndling er.»
Slik lyder siste vers av en sang skrevet i anledning stabelavløpningen til briggen «Østre-Risør». Skipet ble bygget ved Holmens Skibs Værft i Risør og gikk av stabelen 13. mai 1795. Skipsverftet var blitt etablert kun et snaut år tidligere, og «Østre-Risør» var et av mange skip som de neste årene skulle gå av stabelen fra Holmen.
Ute i Europa rullet Revolusjonskrigene (1792-1802) videre. Det revolusjonære Frankrike var på offensiven og general Napoleon skulle snart gjøre seg klar til å ta hæren med over Alpene og inn i Nord-Italia. Frankrike var i krig med Østerrike, Preussen, Storbritannia, Spania, Portugal og Nederland, men Danmark-Norge forholdt seg nøytrale. Det førte til gode tider for norsk trelasteksport og ikke minst for norsk skipsfart som opplevde en ny gullalder. En av dem som utnyttet de gode tidene var Henrik Carstensen (1753-1835) fra Risør.
Carstensen ble født på Risøen i Søndeled, men familien flyttet til Laget i Holt da han var liten. Moren var Ingeborg Thorsdatter Tvede (1730-1810) og faren var kaptein og reder Carsten Henrichsen (1724-1814). Som de fleste andre skippersønner i denne perioden gikk Carstensen i farens fotspor. Han tok navigasjonseksamen og i 1775 fikk han sin første førerpost. Fem år senere ble han kaptein på egen skute da, brigantinen «Ingeborg Carolina» ble kjøpt.
I 1785 kjøpte Carstensen også briggen «Anne Marie». Som kaptein og reder tjente Carstensen gode penger, og i 1788 slo han seg ned i Risør som kjøpmann. Carstensen satset stort på trelasthandel og i løpet av få år kom han til å dominere trelastmarkedet i området.
17. mai 1794 fikk Carstensen festet Badeskjærholmen i Risør der han fikk anlagt skipsverft. Et snaut år senere gikk altså briggen «Østre-Risør» av stabelen. I 1798 fikk Carstensen bygget briggen «Concordia» ved Holmen og i 1799 gikk briggen «Den gode Hensigt» av stabelen. De gode tidene i 1790-årene førte til at Risørflåten vokste, men Carstensen fortsatte å utvide sin næringsvirksomhet og i 1799 kjøpte han Egelands Jernverk.
Det britiske flåteranet av den dansk-norske flåten i 1807 førte til at Danmark-Norge ble trukket inn i stormaktkonfliktene på Frankrike sin side. De gode tidene som nøytral var over, men samtidig dukket det opp nye muligheter.
Som part i konflikten fikk sivile fartøy fra og med 14. september 1807 tillatelse fra den dansk-norske statsmakten til å kapre fremmede skip. For å delta i denne såkalte kaperfarten måtte man få utstedt et kaperbrev. Carstensen fikk sitt kaperbrev utstedt 19. oktober 1807 og ble dermed den første kaperrederen i distriktet.
I 1809 ble kaperfarten forbudt, men allerede året etter startet den opp igjen. Først i 1813 var det endelig slutt på det statsstøttede sjørøveriet. Året etter var det også slutt på staten Danmark-Norge. Napoleon og Frankrike var i ferd med å tape krigen og som alliert med den tapende parten, måtte Danmark ved fredsforhandlingene i Kiel avstå Norge som krigsbytte til erkerivalen Sverige.
I Norge utnyttet en muligheten til å erklære selvstendighet. På Eidsvoll ble representanter fra ulike steder i Norge samlet for å danne en riksforsamling, og fra Risør møtte Carstensen. Norge fikk i 1814 sin egen grunnlov, men for Carstensen ble ikke dette begynnelsen på en politisk karriere i rikspolitikken. I stedet fortsatte han som handelsmann, jernverkseier, skipsbygger og reder.
Tiden etter Napoleonskrigene (1802-1815) ble harde og flere handelshus måtte gi opp. Carstensens næringsvirksomhet overlevde og i 1833 ble den overtatt av Carstensens nevø og adoptivsønn Carsten Henrik Carstensen (1796-1852).
Sangteksten fra stabelavløpningen til briggen «Øster-Risør» 13. mai 1795 er del av en samling dokumenter knyttet til Henrik Carstensen og oppbevares på KUBEN i Arendal. Dokumentene er en del av en samling kalt PA-1435, Personalia. Arkivet er en samling av personrelaterte dokumenter, sortert alfabetisk etter etternavn og som strekker seg fra rundt 1600 til 1900. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1435, Personalia L0075
Johnsen, Berit Eide og Sætra, Gustav: Sørlandsk skipsfart 1600-1920. 2016
Svendsen, Christian: Henrich Carstensen. Artikkel i Aust-Agder-Arv 1963-1964
