I slutten av oktober i 1962 forlot det norske lasteskipet «Concordia Sky» Sevilla i Spania. Kursen ble satt for New York. Midt ute på Atlanterhavet fikk mannskapet plutselig se et stort bombefly nærme seg. Det fløy lavt og passerte over skipet flere ganger før det forsvant. Hendelsen gjorde mannskapet urolig. Verden var nemlig på randen av atomkrig.
I 1962 var verden preget av kald krig mellom øst og vest, men om høsten holdt spenningsforholdet mellom USA og Sovjetunionen på å bli brenn hett. I midten av oktober oppdaget nemlig amerikanerne at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere atomvåpen på en øy rett utenfor USAs sørkyst.
Sosialisme i USAs bakgård
1. januar 1959 ble det USA-vennlige militærregimet på Cuba styrtet av en revolusjonshær ledet av Fidel Castro. Castro innførte flere reformer og begynte å nasjonalisere næringslivet. Landet var på vei i en sosialistisk retning, og i USA ble det sett på som en trussel.
Under revolusjonen rømte mange USA-vennlige cubanere fra øya. Våren forsøkte flere av dem å styrte det nye regimet. 17. april 1961 gikk en invasjonsstyrke i land ved Grisebukta. Til tross for at invasjonsforsøket ble iscenesatt og støttet av amerikanske myndigheter, ble det en gedigen fiasko.
I stedet for et regimeskifte, befestet Castro sin makt. I tillegg knyttet han sterkere bånd til det kommunistiske Sovjetunionen og dets leder Nikita Krutsjov. Etter invasjonsforsøket begynte sovjeterne å sende både forsvarsmateriell og militære rådgivere til Cuba. I midten av oktober 1962 ble det oppdaget at Sovjetunionen også var i ferd med å utplassere våpen som kunne utslette store deler av USA.
På randen av atomkrig
14. oktober 1962 fløy et amerikansk spionfly over Cuba. Flyfotoene som ble tatt, avdekket at sovjeterne var i ferd med å bygge utskytningsramper for atomvåpen. Dette kunne ikke USA godta.
22. oktober 1962 meldte den amerikanske presidenten John F. Kennedy, at USA ville innføre en blokade av all skipstrafikk til Cuba. Blokaden skulle stanse at ytterligere raketter ble utplassert i nærheten av USA. I tillegg krevde USA at rakettbasene som allerede var på plass, ble demontert og fjernet.
To dager senere ble blokaden innført. Mange sovjetiske lasteskip fikk ordre hjemmefra om å stanse, men ikke alle. Utenfor den cubanske kysten ventet amerikanske krigsskip. Cubakrisen var et faktum, og verden holdt pusten.
I flere dager så det ut til at ingen av partene ville gi seg, og verden nærmet seg en direkte konfrontasjon mellom atommaktene. Om bord i «Concordia Sky» fulgte de også med på den spente situasjonen. En av dem var den unge dekksgutten Dag Albert Witzøe Molaug.
Venting på den store smellen
Da amerikanerne innførte blokaden 24. oktober 1962, seilte «Concordia Sky» ut fra den italienske havnebyen Porto Torres på Sardinia. Neste stopp var Sevilla i Spania. I et brev han senere sendte hjem beskrev Dag hvordan konflikten mellom stormaktene påvirket mannskapet.
«Nå som Krusse og Kennedy har vært ute og gått igjen og fått hele verden til å sitte i åndelös spenning og vente på den store smellen, har det vært en del snakk om avmönstringer og greier, men jeg vil stå om bord. Det er det beste. Kom jeg hjem når det begynte, så tror jeg det ble dårlig bruk for meg. Det ble vel dårlig med sjøfolk også da, så jeg ville gjöre mere nytte her ute en hjemme.»
27. oktober 1962 var de sovjetiske rakettrampene på Cuba klare. Samme dag ble et amerikansk overvåkningsfly skutt ned over den karibiske øya. Da spenningsforholdet mellom Øst og Vest var på sitt mest intense, kom det også til en løsning.
Søndag 28. oktober 1962 gikk Sovjetunionen ut med en offisiell erklæring om at rakettbasene skulle demonteres og sendes hjem. Selv om amerikanerne fortsatte sin blokkade i påvente av at rakettbasene faktisk forsvant, var dette et tydelig tegn på avspenning. Verden kunne puste lettet ut, men ikke alle mottok den beskjeden.
Kontakt med bombefly
Mandag 29. oktober 1962 dro «Concordia Sky» ut fra Sevilla og satte kurs for New York. Dag og resten av mannskapet visste ikke at Cubakrisen var i ferd med å få sin løsning. Midt ute i Atlanterhavet fikk de plutselig se noe som skapte mer uro.
«Et dögn forbi Azorene flöy en diger U.S. bomber lavt over oss flere ganger, og da hadde ikke vi fått höre nytt siden Sevilla, det vil si 4 dögn siden, og alt kunne jo ha skjedd på den tiden.»
Heldigvis ble det ingen atomkrig, og «Concordia Sky» kunne seile videre i fredelige farvann.
Brev fra en ung sjømann
Brevene Dag sendte hjem fra sjøen er i dag del av en brevsamling kalt PA-3081, Molaug, Dag Albert Witzøe, sjømann. Brevsamlingen strekker seg fra 1960 og frem til 1981, og inneholder brev Dag skrev til sin familie som sjømann om bord på ulike fartøy. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert beskrivelse av hva brevsamlingen inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3081, Molaug, Dag Albert Witzøe K01 L0001
Nordlands Framtid 06.11.1962
Rogalands Avis 27.10.1962, 02.11.1962
https://snl.no/Cubakrisen besøkt 06.10.2025
https://snl.no/Fidel_Castro besøkt 06.10.2025
