Bondesønnen Erik K. Lindstøl (1844-1931) fra Søndeled utenfor Risør drømte om å bli sjømann, men endte i stedet som distriktets mest dedikerte og innovative treskipsbygger. Flere av skipene han bygde skulle bli kjente langt utenfor Norges grenser.
Erik Knutsen Lindstøl ble født på gården Lindstøl i Søndeled 23. september 1844. Foreldrene var opprinnelig fra Gjerstad, men hadde i 1843 kjøpt eiendommen på Lindstøl. I oppveksten hjalp Erik til på gården. Allerede som 6 åring ble han satt til å gjete buskap og da han var 10 år ble han forfremmet til tømmerkjører. Samtidig drømte han om å dra på sjøen, men foreldrene mente han måtte holde seg på land.
I stedet begynte han som 16 åring i lære som skipstømrer hos skipsbyggmester Knut Hanøen. På denne tiden opplevde landet en skipsfartsboom uten sidestykke. Norge etablerte seg som verdens tredje største sjøfartsnasjon med Sørlandet som landets seilskutesentrum. I Søndeled lå skipsverftene tett og der var det gode penger å tjene.
Etter å ha arbeidet ved skipsbyggeriene på Hanøen og senere på Moen, valgte Lindstøl som 26 åring å starte for seg selv i 1870. Han leide først et sted, før han flyttet skipsbyggeriet til egen eiendom på Lindstøl. Han opparbeidet seg raskt ry som leverandør av solide og effektive seilskip bygget i tre. Lindstøl bygget blant annet flere skip for Risørs store skipsreder J.W. Prebensen.
Overgangen fra seil til damp på slutten av 1800-tallet førte til at mange sørlandsverft måtte legge inn årene. Men Erik Lindstøl klarte omstillingen. I 1895 gikk han over til å bygge dampskip i tre. På begynnelsen av 1900-tallet fikk han også innpass i et marked som kom til å bli en viktig nisje for Lindstøls skipsbyggeri. Fangst- og forskningsfartøy som kunne takle islagte farvann.
Den første polarskuta Lindstøl bygde var selfangeren «Bjørn», som ble bygd for skipsreder Christen Christensen i Sandefjord i 1904. Det kraftige skipet som var bygd av tømmer fra skogene i Froland, ble i 1910 solgt til en tysk polarekspedisjon. Skipet ble døpt «Deutschland» og i 1911-1912 dro skipet på en ekspedisjon til Antarktis. Den tyske ekspedisjonen ledet av Wilhelm Filchner kom imidlertid i skyggen av Roald Amundsens vellykkede Sydpolekspedisjon.
På begynnelsen av 1900-tallet var det stor aktivitet ved Lindstøls skipsbyggeri. Oppdragsgiverne var mange. Svenske fiskere, ishavsredere og det norske Redningsselskapet. I 1914 bygde Lindstøl også et havforskningsskip for Bergen Museum. Polarlegenden Fridtjof Nansen besøkte verftet under byggingen av skipet som bar navnet «Armauer Hansen».
I 1917 ble sønnen Arne Kristian Lindstøl (1886-1983) medeier i skipsverftet som fikk navnet «Lindstøl & Sønn». Samme år ble selfangstskuta «Foca 1» bygd for hvalfanger Morten Andreas Ingebretsen fra Troms. Skipet skulle imidlertid bli berømt under et annet navn og en annen eier.
I 1921 ble «Foca 1» kjøpt av en av polarhistoriens mest kjente og høyt respekterte polarforskere. Briten Sir Ernest Schackelton. Briten planla sin fjerde ekspedisjon til Antarktis og selfangeren skulle fungere som ekspedisjonsskip. Etter forslag fra Shackeltons kone ble skipet fra Søndeled døpt «Quest».
Shackeltons søken etter et nytt Antarktiseventyr skulle vise seg å bli hans siste. Den 5. januar 1922 døde Shackelton av et hjerteinfarkt i sin kahytt om bord i «Quest». Skipet befant seg da ved den norske hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia. Den siste bit av sivilisasjon før Antarktis. Det var også her den britiske polarlegenden ble begravet.
Etter Shackeltons død overtok nestkommanderende Frank Wild. Han førte «Quest» inn i et tre måneders tokt inn i Antarktis. «Quest» ble dermed det andre skipet bygd av Erik Lindstøl som endte som ekspedisjonsskip i de ukjente og farefulle farvannene ved verdens ende. I podcasten «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet» kan du høre historien om Erik Lindstøl og polarskipene han bygde.
Erik Lindstøl arbeidet med skipsbygging nærmest hele livet. Selv etter at han overlot roret til sønnen Arne, ble han værende som aktiv skipsbygger ved verftet helt til han døde i 1931. 87 år gammel. Da hadde over hundre fartøy og båter gått av stabelen ved Lindstøl-verven i Søndeled. Og flere skulle det bli.
Arne Lindstøl klarte i likhet med sin far å manøvrere gjennom utfordrende tider i verftsindustrien. Endringsvillig var også Arnes sønn Einar K. Lindsøl (1924-2012), da han overtok «Lindstøl Skibs & Båtbyggeri». Han gjennomførte på 1950-tallet en av de største omveltningene i verftets historie. Treskipsbyggerne ved Lindstøl begynte i 1954 å bygge skip i stål.
I 1957 ble verftet rammet av en katastrofal brann. Veftet ble bygget opp igjen og begynte å bygge større fartøy, som lasteskip og passasjerbåter. I 1988 ble verftet igjen rammet av en brann. Da ble det besluttet at det verftet skulle flyttes til Holmen utenfor Risør.
Lindstøl fortsatte å bygge skip i Risør frem til 2003. Da gikk det siste fartøyet av stabelen med byggenummer 322. Selv om verftsproduksjonen ble lagt ned lokalt, bygges det fortsatt skip med design og byggeledelse av Lindstøl Skip AS. Firmaet er drevet av Arne Lindstøl (1953-) som 4. generasjons skipsbygger.
Arkivet etter Lindstøls skipsbyggeri gikk trolig tapt i brannen i 1957. På KUBEN oppbevares et fotografi av Erik K. Lindstøl og sønnen Arne K. Linstøl tatt i 1929. Fotografiet er en del av Portrettsamlingen. Samlingen er publisert på Agderbilder.no. I arkivet etter Søndeleds kommunale arbeidstilsyn finnes en oversikt over antall arbeidere og maskinparken ved Lindstøl skipsverft i perioden 1917-1947. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar og rådgiver, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2418, Portrettsamlingen
Arkiv KA0913-PK, Søndeled kommune
Jubileumshilsen i forbindelse med Erik Lindstøls 85 år dag, Agderposten 1929
Gundersen, Sven R. «Ishavsskuta «Bjørn» fra Lindstøl som ble Filchners «Deutchland», i Søndeled og Risørs historielags årbok i 2012
Skipsbyggerne fra Lindstøl, artikkel i festivalmagasinet til Risør trebåtfestival, 2016
