20. desember 1951 gikk motortankeren «Thorbjørg» ut på sin prøvetur. Skipet var bestilt av Tønnevolds Rederi fra Grimstad og bygd av Gøtaverken i Gøteborg. Om bord var flere representanter for både rederi og verft. Stemningen var god. Det var kanskje ikke så rart. For både Gøtaverken og rederiet var det svært gode tider.
«Thorbjørg» var Gøtaverkens 9. nybygg i 1951 og det svenske storverftet hadde rekordmange skip under bygging. Årsaken lå i behovet for tonnasje i kjølvannet av andre verdenskrig. En stor del av verdens handelstonnasje hadde gått tapt på grunn av krigens herjinger. Etter krigen startet gjenoppbyggingen. I Norge var det flere rederier som bestilte nybygg. Et av dem var det tradisjonsrike rederiet til familien Tønnevold.
Fra seil til damp og motor
Rederiets stamfar, Ole T. Tønnevold, startet opp i 1878. Briggen «Fatum» skulle bli en av mange seilskuter Tønnevold disponerte. Samtidig ble det også investert i stål og damp. Under høykonjunkturen under første verdenskrig befestet rederiet sin stilling, men som mange sørlandske redere, fikk også Tønnevold problemer da etterkrigskrisen slo inn for fullt.
Da Tønnevold døde i 1926 hadde rederiet ingen skip igjen. To år senere skulle imidlertid rederiet få en ny vår. Rederidriften var nå overtatt av Tønnevolds sønner, og i 1928 gikk de til innkjøp av den eldre damptankeren «Thelma» fra oljeselskapet Anglo Saxon.
Tønnevold ble dermed et av flere rederier på Sørlandet som begynte å satse på tankfart, en satsing som bar frukter. I 1939 disponerte Tønnevold tre moderne motortankere, og var et av Sørlandets største rederier.
Så kom krigen. Samtlige av Tønnevolds tankskip kom til å gå i fart for de allierte i farlige farvann. Et av dem ble torpedert, de to andre klarte seg. Da krigen var slutt, ønsket Tønnevold å utvide sin flåte.
Ny satsing
Rederivirksomheten var nå delt i to ulike selskaper med hver sin ledelse. Olaf Tønnevold & Sønner med Olaf Tønnevold i spissen disponerte Tønnevolds Tankrederi A/S, mens Tønnevolds Rederi A/S ble ledet av hans brødre Thomas Olsen og Rasmus Olsen Tønnevold.
I 1947 fikk Tønnevolds Tankrederi levert den krigsbygde T-2 tankeren «Thorunn». Samme år bestilte Tønnevolds Rederi et nybygg fra Gøtaverken i Gøteborg. Skipet var en motortanker som målte 13 000 tonn dødvekt og kostet 5 480 000 svenske kroner.
Skipet hadde byggenummer 655. og det skulle bli Tønnevolds fjerde tankskip fra det svenske storverftet. Rederiets tredje tankskip fra Gøtaverken ble levert allerede i 1948 og fikk navnet «Thelma IV».
For Gøtaverken var dette kun to av svært mange nybygg. Gøtaverken var nemlig et av verdens største verft.
Et av verdens største
Gøtaverken hadde tidlig spesialisert seg på bygging av motortankskip. Allerede i 1877 leverte de sitt første tankskip og i 1912 bestilte oljeselskapet til brødrene Nobel en større oljetanker fra verftet.
Under etterkrigskrisen etter første verdenskrig fikk mange verft problemer. For Gøtaverken skulle krisen føre til ny vekst. Med svenske storbanker i ryggen begynte de på midten av 1920-tallet å tilby nybygg på kreditt.
Tilbudene var spesielt rettet mot små og mellomstore rederier i Norge. Rederiene inngikk fraktavtaler med større oljeselskap og kunne bruke avtalen som sikkerhet for kjøp. På denne måten fikk flere norske rederier mulighet til å satse på moderne motortankere, og Gøteverken fikk flere skip å bygge.
Etter andre verdenskrig fortsatte verftet og ekspandere. Sammen med de andre svenske verftene doblet de produksjonskapasiteten sammenlignet med før-krigs nivå. I 1950 stod svenske verft for rundt 10 % av verdens skipsproduksjon og fremtiden så lys ut.
Tirsdag 23. oktober 1951 skulle et nytt tankskip sjøsettes ved Gøtaverken. Det var skipet med byggnummer 655. bestilt av Tønnevolds Rederi. Til stede var representanter fra både verftet og rederiet.
Skipsdåp og prøvetur
Fra verftet møtte blant annet styreformann ved Gøtaverken Hugo Heyman og verftsdirektørene Allan Borgstrøm og K.E. Jacobson. Fra rederiet var både brødrene Thomas Olsen og Rasmus Olsen Tønnevold til stede. Det samme var deres koner Gyda og Oline Andrea.
Thomas og Gydas sønn Odd Tønnevold samt Rasmus og Oline Andreas sønn Per Tønnevold var også til stede. De to fetterne skulle drive selskapet videre, og Pers kone Evy Tønnevold skulle foreta den høytidelige skipsdåpen av skipet som fikk navnet «Thorbjørg».
Snaue to måneder senere møttes representanter for rederi og verft igjen. 20. desember 1951 var det tid for prøvetur.
Skipet ble ført av Jørgen Bjørge og maskinsjef var Leif Pedersen. For de besøkende ble det en kort tur. For mannskapet ble første seilas adskillig lengre. Allerede samme dag som prøveturen, satte M/T «Thorbjørg» kurs for Karibia. Det skulle bli en jomfrutur som fikk testet nybygget i sjøgang.
Jomfrutur i storm og stille
Etter noen rolige dager møtte tankeren på uvær i Nord-Atlanteren. I tre til fire dager var sjøen grov og spesielt blant førstereisene slo sjøsyken til for fullt. Til tross for dårlig vær ble det en koselig julaften om bord.
I messa var det pyntet til fest. Pyntet var også det medbragte juletreet. Etter julemiddagen ble mannskapet samlet i messa der det ble både sang og utdeling av pakker.
Etter passering av Azorene roet været seg. Siste del av turen gikk i solskinn og lite vind. 6. januar 1952 ankom tankskipet Curacao. For mannskapet skulle det bli mange måneder til sjøs. For rederne skulle M/T «Thorbjørg» bli en gullgruve.
En gullkantet forretning
Før M/T «Thorbjørg» ble levert, var skipet sluttet for en fraktavtale med det amerikanske selskapet Tanker Transport Inc. Avtalen ble inngått i en høykonjunktur. Rederiet fikk en fast fraktrate på 28/- og avtalen strakk seg over fire år. Av flere meglere ble avtalen betegnet som gullkantet.
Bare i løpet av første driftsår hadde det nye tankskipet et driftsoverskudd på 2,9 millioner kroner. 29. januar 1956 gikk fraktavtalen ut. M/T «Thorbjørg» ble ikke sluttet for noen ny lengre fraktavtale i 1956, men kom i stedet til å gå i såkalt løsfart. Det ble ikke noe mindre lønnsomt.
Til tross for at skipet gjennomgikk 4-års klassen og ble liggende på verksted i 35 døgn, ble driftsoverskuddet i 1956 på hele 6,3 millioner kroner. Risikoen med løsfart førte imidlertid til at rederiet året etter inngikk en ny lengre fraktavtale for tankeren.
Denne gangen gikk M/T «Thorbjørg» i tjeneste for Petrofina til en fraktrate på 31/- over seks år. I februar 1963 gikk også den avtalen ut. Markedet var nå blitt mer usikkert. Skipet stod også overfor den såkalte 12-års klassen.
På nyåret i 1964 ble M/T «Thorbjørg» solgt til utlandet. For Tønnevold hadde tankskipet vært en gullkantet forretning. For de nye eierne skulle skipet ikke få en like lang karriere. I 1967 gikk skipet på grunn. Skadene var omfattende, og skipet ble kondemnert samme år. På KUBEN i Arendal oppbevares imidlertid deler av hennes historie.
Arkivet på KUBEN
På KUBEN oppbevares blant annet et fotoalbum fra M/T «Thorbjørg» sin dåp og prøvetur i 1951. Albumet er en del av arkivet etter Tønnevolds rederier kalt PA-2362, O. T. Tønnevolds rederi. I tillegg til foto inneholder arkivet blant annet korrespondanse, skipsdagbøker, hyreregnskap og mannskapslister. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2362, O. T. Tønnevolds rederi
Dannevig, Birger: Tønnevolds rederi, 1878-1978. 1977
Fædrelandsvennen 24.10.1951
Grimstad Adressetidende 11.09.1948, 29.12.1951, 15.01.1952
Norges Handels og Sjøfartstidende 24.12.1951, 08.01.1964
Vest-Agder 16.11.1950
Vestlandske Tidende 26.10.1951, 09.01.1952
