På vei fra Risør til New York sommeren 1878 møtte barken «Norge» på en skute som lå og drev hjelpeløs med været. Skuta var hvitmalt og på hekken stod det med sorte bokstaver: «Norsk Flag». Master og baugspryd var knekt og mannskapet var ikke å se.
Drøye ti år tidligere, i april 1868, hadde barken «Norsk Flag» gått av stabelen ved Hasseldalen skipsverft i Grimstad. Skipet var eid av verftseier og reder Morten Smith-Petersen. Niels Christian Nielsen fikk jobben som skutas skipper. Kaptein Nielsen kom til å føre skuta i ti år, men den første turen kunne fort blitt deres siste.
24. mai 1868 gikk fartøyet ut fra Sunderland i England. Skipet var lastet med kull destinert for Bombay i India. Den første måneden av seilasen forløp uten dramatikk, men 31. juli 1868 økte vinden og bølgene begynte å slå inn over dekk. To dager senere traff seilskuta på en voldsom storm.
I en forsikringsberetning fra Agders Gjensidige Assuranceforening beskrives dramatikken. «Den 2den August havde de en svær Storm af W. og meget stygt Veir, og da Stormen tiltog, maatte de hive Skibet til, meget Vand kom atter over Dækket.» Verre skulle det bli.
«16de August, da de befandt sig paa 40° «9» S.B. og 25° 14» Ø L. fik de atter en Storm af N.W., hvor under Dækket stadig stod fuldt af Vand, Kl. 10 E.M. brød en stor Sø over og bortslog en af Baadene som laa paa Hyttetaget, ligeledes en Del av Skandseklædningen og en Trapp, som var bunden fast langs Siden af Hytten.»
Etter en uke med uvær, roet vinden seg noe, men 24. august 1868 økte vinden til orkan. «Skibet tog da saameget Vand paa Dækket, at det havde vanskelig for at lette sig … der var betydelig Fare for, at Skibet skulde synke.» I time etter time kjempet mannskapet mot naturkreftene og dagen etter så kaptein Nielsen seg nødt til å innkalle til skipsråd.
I skipsråd ble det bestemt å kvitte seg med noe av lasten, for å «frelse Liv, Skib og Last». 26. august 1868 roet været seg såpass at mannskapet kunne åpne akterluken å begynne og kaste deler av kullasten over bord. Tre dager senere roet været seg ytterligere og reisen videre gikk uten dramatikk. 27. oktober 1868 ankom «Norsk Flag» Bombay.
Barken kom de neste årene til å møte mye uvær og høsten 1871 traff de på nok en svær storm. I 16 timer måtte mannskapet stå ved pumpene for å holde skuta flytende. Også denne stormen overlevde «Norsk Flag», men ikke alle var like heldige. Den engelske barken «Lord Stanley» fikk store problemer, men heldigvis krysset «Norsk Flag» i nærheten av de skipbrudne og 18. oktober 1871 ble fem overlevende sjøfolk reddet av den norske seilskuta. Året etter ble kaptein Nielsen tildelt et gullur fra det britiske «Board of trade» for sin innsats. I 1878 møtte «Norsk Flag» på nok et uvær, men denne gangen var det kaptein Nielsen og resten av mannskapet som kom til å trenge assistanse.
14. juli 1878 passerte «Norsk Flag» Scillyøyene på sør-vest spissen av Cornwall i England. Barken satte kurs for Charleston i USA og været var variert med skiftende vinder. 18. august 1878 endret imidlertid været seg. Fra sør-øst kom det noen kraftige vindkast etterfulgt av styrtregn, lyn og torden, og på natten økte vinden til orkan styrke.
På morgenkvisten 19. august 1878 forsøkte «Norsk Flag» å sette kurs ut av stormsenteret, men vinden presset skipet over på siden og mannskapet fryktet at skipet ville kullseile. Klokken 08:00 ble flere seil blåst i filler og i skipsråd ble det bestemt å kutte ned fokkemasta i et forsøk på å få rettet skuta opp. 20 minutter senere var fokkemasta på vei ned, men da den falt tok den med seg store deler av riggen. I full fart fikk mannskapet kuttet vekk delene som nå hang og slang langs skutesiden.
Uten seil og med sterk slagside virket situasjonen håpløs. Det så ikke ut til å være mulig å redde skuta. I skipsråd ble det derfor besluttet å forlate «Norsk Flag» når det var mulig å komme seg om bord i et passerende fartøy. Første skute som passerte var barken «Wictoria», men bølgene var ennå for store til at en redningsaksjon kunne la seg gjennomføre.
På kvelden dukket barken «James Kenway» opp. Fortsatt var bølgene for store, men «James Kenway» bli liggende, og dagen etter ble det norske mannskapet reddet om bord. 14. september 1878 ankom skipet Charleston. Samme dag entret kaptein Nielsen og resten av mannskapet kontoret til John R. Heriot for å få nedskrevet en offisiell rapport, en såkalt sjøprotest, om «Norsk Flag» sin siste seilas. Mannskapet hadde overlevd, men «Norsk Flag» kom i mange dager til å drive hjelpeløs omkring på havet.
Både forsikringsberetningen, den såkalte dispachen, fra 1868 og sjøprotesten fra 1878 er del av arkivet etter Agders Gjensidige Assuranceforening og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I tillegg til dispacher inneholder arkivet forhandlingsprotokoller, kopibøker, korrespondansearkiv, årsberetninger, skipslister, erstatningsberegninger og regnskapsbøker. Materialet strekker seg fra oppstarten av Agders Gjensidige Assuranceforening i 1854 og frem til 1923. Arkivet ble i 2018 en del av Norges dokumentarv. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENS lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1718, Agders Gjensidige Assuranceforening 08 Erstatningsberetninger Dicpacher L0016 og L0019
Dagbladet 28.09.1878
Den Vestlandske Tidende 18.11.1871
Norges Handels og Sjøfartstidende 18.10.1922
Morgenbladet 14.11.1871 , 10.02.1872, 17.09.1878, 25.09.1878, 26.09.1878
https://www.sjohistorie.no/no/skip/21179/ besøkt 10.11.2020
