I 1858 ble skonnertbriggen «Ørnen» bygget i Vikilen i Grimstad. Skuta var tegnet av Ole Just og var hans andre skip. Just skulle med årene bli en anerkjent skipsbyggmester og en respektert borger i Grimstad. I sine tidlige år var han imidlertid involvert i Norges første arbeiderbevegelse. Trolig var han også inspirasjonskilde til en av karakterene i et av Henrik Ibsens kjente drama.
Ole Just (1825 – 1898) var sønn av Just Danielsen (1772 – 1848) fra gården Taule ved Rore i Grimstad. Just Danielsen arbeidet som tømmermann på skipsverft. Ole Just kom tidlig til å følge i farens fotspor.
Vanskelige tider
I 1844 fikk han jobb som skipstømmermann ved skipsverftet i Hasseldalen ved utløpet av Vikilen. I Vikilen lå skipsverftene tett. Men utover i 1840-årene var markedet vanskelig og flere av verftene måtte tidvis innstille driften.
De vanskelige tidene førte til at verftet i Hasseldalen skiftet eier og Just fikk ny arbeidsgiver. I 1848 ble verftet kjøpt av den driftige forretningsmannen Morten Smith-Petersen. Samme år gikk en revolusjonsbølge gjennom Europa. Begivenheter som også skulle påvirke den unge skipstømmermannen Just.
I 1840-årene var Europa preget av økonomiske, politiske og sosiale kriser. Arbeidsløsheten var stor, det var nød og mange ønsket endringer i samfunnet. 21. februar 1848 ble Karl Marx og Friedrich Engels sitt kommunistiske manifest publisert. Dagen etter, 22. februar 1848, brøt det ut opptøyer i Paris. Urolighetene spredte seg snart til andre land. I ettertid er de blitt omtalt som februarrevolusjonen.
Den første arbeiderbevegelse
I Norge ble det ingen revolusjon, men begivenhetene i Europa gav fremstøtet til etablering av den første organiserte arbeiderbevegelsen i Norge. Initiativtaker var Marcus Thrane. Thrane ønsket å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn gjennom politiske reformer. I desember 1848 ble den første arbeiderforeningen stiftet i Drammen. De neste årene reiste Thrane rundt for å stifte tilsvarende foreninger andre steder i Norge. 2. september 1849 var han også innom Grimstad.
I løpet av kort tid hadde den såkalte Thranebevegelsen fått rundt 30 000 medlemmer. I 1850 ble det utformet et politisk program, en petisjon, som skulle sendes til kong Oscar 1. Petisjonen hadde ti krav og ble underskrevet av rundt 13 000 personer. En av dem som skrev under var skipstømmermannen Just.
Skipsverftene gav arbeid til mange. Ved veftet i Hasseldalen var arbeidsstokken i 1840-årene tidvis på rundt 200. Men arbeidet på verftet kunne være hardt. Ved flere verft ble lønnen utbetalt i form av varer som ble utlevert hos kjøpmenn i kjøpstaden Arendal. Det var derfor ikke så rart at Marcus Thrane appellerte til mange verftsarbeidere.
Fra verftsarbeider til skipsbyggmester
Til tross for stor oppslutning blant arbeidsfolk og husmenn, fikk Thranebevegelsen lite gjennomslag for sine reformkrav. Høsten 1850 avslo kongen alle krav og året etter ble flere av Thranebevegelsens ledere fengslet. Mens de ventet på sin endelige dom, fortsatte Just å bygge skuter i Hasseldalen. Han steg også i gradene, og i 1856 fikk han stillingen som skipsbyggmester. Året etter gikk hans første skute som ansvarlig skipsbyggmester av stabelen.
Skipet var en bark. Det ble bestilt av verftets egen eier Morten Smith-Petersen og fikk navnet «Løvetand». Det neste skipet Just ble involvert i var «Ørnen». Men dette skipet ble ikke bygget i Hasseldalen.
«Ørnen» ble bygget ved verftet Sævelifidja i Vikilen. Skuta ble bestilt av gårdbruker og skipsreder Ole Pedersen fra Fevik. Skonnertbriggen ble tegnet av Just, men til å bygge skipet ble også skipsbyggmester Terje Vik engasjert. Dette skal ha vært verftets første skip. Det kom også til å bli dets siste.
Året etter «Ørnen» gikk på vannet ble gården Sæveli solgt. De nye eierne hadde verft andre steder. Dermed var det ikke behov for skipsbygging på Fidja. Nye skip var det imidlertid behov for.
Gode tider for skipsbygging
Frem mot 1875 opplevde norsk skipsfart en voldsom vekst og Sørlandet ble landets senter for seilskuter og ikke minst seilskutebygging. Just bygde i disse årene flere skuter deriblant barken «Norsk Flag».
I 1872 gikk også han hittil største skute av stabelen. Fullriggeren «Guldregn» målte 714 tonn og var en av Hasseldalens flotteste skuter. Dagen etter stabelavløpningen gikk verftseier Smith-Petersen til Hasseldalen. Han ønsket å se skuta samt besøke skipsbyggmester Just. På veien ble han plutselig dårlig. Smith-Petersen klarte å komme seg til Just sitt hus, men der døde han kun 54 år gammel.
Hans sønn Fredrik Smith-Petersen fortsatte verftsvirksomheten og Just fortsatte som skipsbyggmester. I løpet av 1870-tallet bygde Just flere store seilskuter. Den største gikk av stabelen i 1877. Det var fregatten «Juletræ» på hele 730 tonn. Samme år utgav Henrik Ibsen dramaet «Samfundets Støtter». En av rollene i stykket minnet sterkt om skipsbyggmester Just.
Inspirasjon til Ibsens drama
Ibsens drama utspiller seg i en liten norsk kystby der skipsfarten er en viktig næring. To av personene en møter er verftseier Bernick, og verftsarbeider og arbeiderformann Aune. I følge litteraturhistoriker Harald Noreng har Ibsen hentet inspirasjon fra Grimstad. Karakteren Bernick er trolig inspirert av verftseier Morten Smith-Petersen, mens Aune synes å bygge på verftsarbeideren Ole Just.
At Ibsen hentet inspirasjon fra Grimstad er ikke så unaturlig. Ibsen bodde i Grimstad i årene mellom 1843 og 1850, og kunne på nært hold følge utviklingen på verftet i tiden da Thranebevegelsen gjorde sitt inntog i byen. I 1877 var imidlertid Just ikke lenger en verftsarbeider. Men som skipsbyggmester kom Just til å arbeide i enda flere år.
Slutten på en lang karriere
I 1894 kunne Just markere 50 år ved verftet i Hasseldalen. Som skipsbyggmester hadde han hatt ansvar for bygging av nærmere 30 seilskuter. Men seilskutetiden gikk nå mot slutten. Etterspørselen etter seilskuter bygget i tre var liten og verftet i Hasseldalen var omgjort til et reparasjons- og vedlikeholdsverft.
I 1898 døde den anerkjente skipsbyggmesteren. Året etter satset verftseier Smith-Petersen på bygging av jern og stål da Hasseldalens Jernskibsbyggeri ble etablert. Fortsatt kom det til å bli bygd enkelte seilskuter av tre i Vikilen, men storhetstiden var definitivt forbi.
På KUBEN i Arendal oppbevares mange avtrykk etter skipsbygging på Sørlandet deriblant en tegning av skonnertbriggen «Ørnen». Tegningen er en del av rederiarkivet etter Ole Pedersen og hans kone Anne Christensdatter, kalt PA-2832 – C & P Pedersens Rederi. I tillegg til flere skipstegninger inneholder arkivet blant annet kopibøker, sakarkiv, regnskap og flere skipsjournaler. Skipsjournalene til skonnertbriggen «Ørnen» er digitalisert og er tilgjengelig på digitalarkivet.no. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2832 – C & P Pedersens Rederi T L0002 0002
Arkiv PA-1935, Samling av fartøysbilder
Assev, Per: Fjære bygdebok Bind 7. 2009
Brautaset, Knut: Ibsens Grimstad. Grimstad 2012
Dannevig, Birger: Grimstads sjøfarts historie 1971
Noreng, Harald: Arbeiderføreren Marcus Thrane. 1993 Grimstad
Aanby, Anne Tone: Skipsbyggmesterens tid. 2012
Grimstad bys historie 1927
Grimstad Adressetidende 14.04.1894, 16.04.1898
https://snl.no/februarrevolusjonen besøkt 30.09.2021
https://snl.no/Det_kommunistiske_manifest besøkt 30.09.2021
