Risør Træmassefabrik – en av Europas største

Risør Træmassefabrik – en av Europas største

Høsten 1924 var det stor aktivitet ved det gamle industristedet Krana i Risør. En ny tremassefabrikk var under oppføring. Tømmeret skulle leveres fra de omliggende bygder i Agder og Telemark, og kraften skulle fabrikken få fra Aust-Agder Kraftverk. Med moderne maskiner skulle det produseres 50 000 tonn tremasse hvert år. Tremasse som fortrinnsvis skulle eksporteres til England, det europeiske kontinent og Amerika. Etter planen skulle fabrikken bli en av Europas største tremasseprodusenter.

Bak planene stod Ragnvald Blakstad. Blakstad hadde slått seg opp på trelasthandel og ikke minst kjøp av eierrettigheter til fossefall i Arendalsvassdraget, Telemark og på Vestlandet. Utbyggingen av vassdragene gikk hånd i hånd med etablering av kraftkrevende industri, og mens Sam Eyde planla industri på Eydehavn utenfor Arendal, så Blakstad etter muligheter i Risør. På Krana hadde J.W. Prebensen i 1864 etablert en dampsag, men da dette firmaet gikk konkurs i 1910, ble eiendommen kjøpt opp av Blakstad. Det var imidlertid ikke produksjon av tremasse Blakstad først og fremst hadde i tankene.

Sommeren 1918 ble det sendt ut en aksjeinnbydelse for «Sørlandets Staal- og Valseverk». Selskapets formål var å produsere stål og anlegget skulle bygges på Blakstads eiendom på Krana. I følge innbydelsen skulle den nødvendige elektriske kraften komme fra Høgefoss, der Blakstad var i gang med å etablere et kraftverk. Planen var at anlegget skulle være klar til å produsere vinteren 1919/1920, men slik gikk det ikke.

Staten ville ikke gi Blakstad konsesjon til å føre kraften ned til et industrianlegg i Risør. I Aust-Agder var en redd for at det ikke ville bli nok kraft igjen til resten av fylket, og dermed satte Staten foten ned. Da kraftverket på Høgefoss stod ferdig ble det i stedet solgt til fylket og det nyetablerte Aust-Agder Kraftverk. Ønsket om å etablere et industrianlegg på Krana forsvant imidlertid ikke.

Høsten 1923 ble det nok en gang sendt ut en aksjeinnbydelse til et industrianlegg på Krana. Denne gangen var det tremasse som skulle produseres. Blakstad gikk inn som styreleder i det nye selskapet, mens hans sønn, Arne Blakstad, skulle ha stillingen som disponent. Et år senere ble det inngått kontrakt med Aust-Agder kraftverk om levering av kraft og anlegget kunne påbegynnes. Samtidig ble det inngått kontrakter med skogeiere som sikret anlegget tømmerleveranser i to år. Byggearbeidene gikk i rekordfart og allerede høsten 1925 var fabrikken klar til å produsere.

Anlegget var imidlertid ikke ferdig. Det var planlagt flere byggetrinn og Blakstad planla også flere anlegg. På Odden i Grimstad sikret Blakstad seg et industriområde der han ønsket å anlegge en tremassefabrikk som kunne produsere 80 000 tonn tremasse årlig. Blakstad rakk imidlertid ikke å gjennomføre alle planene sine. På en forretningsreise til London i april 1929 døde han. Samme år ble tremassefabrikken i Risør overtatt av Standard Wood Pulp Company.

Risør Træmassefabrik var langt i fra den eneste fabrikken i Agder som produserte tremasse. Egelands Verk i Gjerstad hadde vært et av landets første tresliperier da det i 1888 startet opp produksjon. I starten av 1900-tallet ble det videre etablert flere anlegg deriblant tre sliperier rundt Tvedestrand. På verdensbasis var det i 1920-årene overproduksjon av tremasse, men i Risør var fabrikken moderne og den lå ved sjøen. Dette gjorde den konkurransedyktig, og i de neste tiårene kom fabrikken til å være en hjørnestensbedrift i Risør med en arbeidsstokk på opptil 300 mann.

I 1965 produserte fabrikken 79 766 tonn med tremasse. Dette utgjorde 14,1 % av Norges samlede tremasseproduksjon. Fabrikken i Risør foretok stadige moderniseringer og var fortsatt Norges største og mest moderne tremassefabrikk. Det kunne likevel ikke hindre at selskapet på 1970-tallet fikk problemer. Hele den norske treforedlingsindustrien var under press på grunn av dårlige markedsforhold. Høsten 1971 måtte fabrikken i Risør redusere produksjonen og permittere deler av arbeidsstokken. Kort tid etter ble driften innstilt på ubestemt tid. På slutten av 1970-tallet forsøkte en å få fabrikken i gang igjen, men tremassefabrikkens storhetstid var definitivt over, og på 1980-tallet ble driften stanset forgått.

Arkivene etter denne virksomheten er imidlertid trygt bevart på KUBEN i Arendal. I tillegg til protokoller over tømmerleveranser, inneholder arkivet blant annet ulike typer driftsregnskap, lønnsbøker, tegninger og foto. Arkivet strekker seg fra oppstarten i 1923 og frem til 1982. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1459, Risør Tremassefabrikk (4.1)
Vevstad, Andreas: Byens bank gjennom 150 år. Risør sparebank 1835-1985. Risør 1985
Agderposten 23.10.1924, 07.12.1925, 28.10.1971, 30.12.1971, 31.12.1970,
Agder Tidend 06.11.1924
Norges handels og sjøfartstidende 07.08.1918, 04.12.1925
Norsk kunngjørelsestidende 29.11.1923

 

Kommentarfelt