17. juli 1965 oppnevnte Fjære sosialstyre en ny komite. Komiteen skulle arbeide med å få etablert vernet industri i kommunen. Formålet var å få på plass en virksomhet som kunne gi «yrkesvalghemmede, enke- og morstrygdede og underbeskjeftigede» arbeid. Mot slutten av året hadde kommunen fått på plass sin første vernede bedrift – en virksomhet som også vakte nasjonal interesse.
Komiteen bestod av banksjef John E. Nilsen, sekretær i Sørlandske Vanførelag Tom Topland og sosialsjef Odd Johnsen. Før komiteen ble etablert forelå det allerede planer om å bruke den nedlagte Birketveit skole. I to av skolens klasserom ønsket kommunen å legge til rette for produksjon av båtkalesjer. Et uventet dødsfall skulle imidlertid få kommunen til å tenke i andre baner.
Fra sommerpensjonat til klesfabrikk
Sommeren 1950 ble det idylliske skipperhuset på Rønnes omgjort til en klesfabrikk. I en årrekke hadde huset tatt imot sommergjester som et sommerpensjonat. Nå ble matsalen fylt med symaskiner og annet utstyr.
Bak forvandlingen stod Leiv Vatne og Poul Kirkeslett fra Sunnmøre. Fabrikken fikk navnet Rønnes Konfeksjon og kom de neste årene til å produsere skjorter, bukser og lagerfrakker. På det meste sysselsatte bedriften 20 til 25 syersker.
I 1965 drev Leiv fabrikken sammen med sin kone Edith. Billige tekstiler fra utlandet gjorde det imidlertid vanskelig å drive lønnsomt, og arbeidsdagene var lange. Om sommeren ble familien Vatne også rammet av en tragedie. 15. juli 1965 døde fabrikkeier Leiv Vatne. Han ble kun 43 år gammel.
Etter dødsfallet tok Edith kontakt med Fjære kommune. Hun lurte på om kommunen kunne være interessert i å leie Rønnes Konfeksjon, og gjøre den om til en vernet bedrift. For komiteen som nylig var blitt nedsatt for å arbeide med saken om vernet industri, virket dette som en svært interessant mulighet.
En unik vernet bedrift
Gjennom sommeren og høsten 1965 jobbet komiteen videre med saken. I november samme år var en avtale klar for politisk behandling. 11. november 1965 vedtok Fjære herredsstyre å inngå en avtale om leie av Rønnes Konfeksjon.
Avtalen hadde en varighet på et år, men kunne fornyes årlig. Edith skulle fungere som arbeidsleder og bedriftens styre bestod av de tre komitemedlemmene.
Fabrikken skulle fortsette med tidligere ansatte, men i tillegg skulle en gi tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne. Kjernen i arbeidsstokken ville dermed være erfarne ansatte med full arbeidsevne.
Denne modellen var ifølge sosialsjef Johnsen unik i nasjonal sammenheng. Det vanlige var nemlig at en bygde opp ny industri for folk med nedsatt arbeidsevne. I 1965 fantes det flere vernede bedrifter i Norge. Veien dit hadde imidlertid vært lang.
Fra veiledighet til en offentlig oppgave
I 1892 etablerte søstrene Agnes og Nanna Fleischer en skole for mennesker med nedsatt funksjonsevne, såkalt vanføre, i Oslo. Formålet var å gi de vanføre utdanning innen yrker som kunne gi dem et levebrød. Denne typen attføring kom som et privat initiativ. Det skulle gå flere tiår før den norske stat gjorde noe tilsvarende.
Andre verdenskrig (1939-1945) gikk hardt utover den norske handelsflåten. Mange sjøfolk kom hjem med både fysiske og ikke minst psykiske skader. I 1946 ble Registreringssentralen for omskolering av krigsskadde sjøfolk etablert. Året etter ble det nedsatt en komite, Torp-komiteen, som skulle se nærmere på hvordan det offentlige kunne bistå til opplæring og sysselsetting av delvis arbeidsføre.
Et av resultatene av komiteens arbeid, var ansettelse av arbeidskonsulenter ved arbeidskontorene rundt omkring i landet. Disse skulle ha et særskilt fokus på å få personer med nedsatt arbeidsevne ut i jobb. En av arbeidskonsulentene var Odd Johnsen. Han skulle bidra til å etablere Sørlandets første bedrift for yrkesvalghemmede. En bedrift som også var Norges første i sitt slag.
Sørlandets første vernede bedrift
Odd Johnsen ble ansatt som Kristiansand og Oddernes sin første arbeidskonsulent. Han lanserte ideen om en sømbedrift for yrkesvalghemmede kvinner. Tanken var å la kvinnene produsere utstyrsvarer til offentlig sektor.
Både i Kristiansand kommune og Oddernes kommune ble ideen positivt mottatt. Allerede året etter ble Sørlandets første bedrift for yrkesvalghemmede etablert. Det var også Norges første sømbedrift for yrkesvalghemmede kvinner.
Fem år senere var bedriften fortsatt i drift. Odd Johnsen var blitt sosialsjef i Fjære kommune, og en ny vernet bedrift var under etablering. Rønnes Konfeksjon skulle imidlertid ikke få en spesielt lang historie som arbeidsplass for yrkesvalghemmede.
Et ulønnsomt prosjekt
Selv om Rønnes Konfeksjon i 1965 ble en vernet bedrift, skulle den drives etter forretningsmessige prinsipper. Sømbedriften i Kristiansand hadde drevet med overskudd siden oppstarten, og det var en forventning om at bedriften i Fjære skulle gjør det samme. For Rønnes Konfeksjon skulle det imidlertid vise seg å bli vanskelig.
Selv om fabrikken fikk statstilskudd, viste regnskapet for 1966 et underskudd på 11 375 kroner. Dette var penger kommunen i henhold til leieavtalen måtte dekke inn.
I mars 1967 gikk formannskapet i Fjære inn for å si opp avtalen. Kommunestyret ville det imidlertid annerledes. Flere politikere i kommunestyret ønsket å gi bedriften en ny sjanse. For Rønnes Konfeksjon skulle likevel den forlengede driften bli kortvarig.
Allerede i desember 1967 snudde kommunestyret. Muligheter for lønnsomhet ble ansett som små. I tillegg lå bedriften ugunstig til. På sikt ønsket en å hjelpe mennesker fra flere kommuner i Aust-Agder. Disse måtte kunne bruke kollektivtransport til jobb, og til Rønnes var det få transporttilbud. Et tredje argument var at fabrikken gav tilbud til «feil» målgruppe.
Fra statlig hold var det et ønske om å sysselsette flere menn. Dette hadde vist seg vanskelig å få til på Rønnes, da menn ikke virket spesielt interessert i søm. Etter drøyt to års drift, var det dermed slutt for Rønnes Konfeksjon som vernet bedrift. Historien om en av Sørlandets første vernede bedrifter, er imidlertid trygt bevart på KUBEN i Arendal.
Rønnes Konfeksjon på KUBEN
I arkivet etter formannskap og kommunestyre i Grimstad kommune, kalt KA0904-PK, Grimstad kommune frem til 1971, ligger det en saksmappe knyttet til etablering og avvikling av Rønnes Konfeksjon som vernet bedrift. Saksmappen inneholder blant annet brev, møtereferater, regnskap og kommunale vedtak. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0904-PK, Grimstad kommune frem til 1971 01 L0203 0008
Evjen, Gunnar og Sørflaten, Sigmund: Lykkes attføring? En undersøkelse om de yrkesmessig attførte i Nordland i 1974
Arbeiderbladet 31.08.1946
Fædrelandsvennen 04.11.1965
Grimstad Adressetidende 12.07.1950, 17.07.1965, 13.11.1965, 16.03.1967
Sørlandet 07.03.1960, 30.03.1960
Tiden 13.11.1965, 14.03.1967, 21.03.1967, 18.12.1967
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sophies_Minde besøkt 30.05.2024
