26. juli 1729 ble det sendt et brev til Anna Oluffsdatter. Anledningen var hennes navnedag, men brevet var ikke helt som alle andre brev. Det nøye utklippede papiret forestilte en knute og langs papirbåndene snodde det seg tekst i form av dikt.
“Tap i for os og skienck det øl og viin maa heede,
tag os og sæt til Bench saa dricher vi med glede”.
Teksten vitner om avsendernes forventninger om at Anna skulle holde en fest for dem. Dette ble hun nemlig «bundet» til å gjøre da hun mottok brevet. Det utklippede bindebrevet stammer fra Løkken i Danmark, mens de påfølgende bildene viser et bindebrev som trolig kommer fra Vestre Moland. Her er det brukt et silkebånd for å symbolisere at mottakeren ble bundet. (Arkivref.: PA-1991, Samling med vers, F05 L0001).
Skikken med å sende bindebrev kan kort sagt oppsummeres som et vennskapelig påfunn for å invitere seg selv på fest. Dette var en nokså vanlig skikk fra 1600-tallet og fremover til 1800-tallet, som trolig kom til Danmark og Norge fra Tyskland. Bindebrevene var gjerne skrevet på rim, og kunne være dekorert med mønsterklipp eller illustrasjoner som skulle symbolisere en uløselig knute. Denne knuten symboliserte at mottakeren var bundet, og en var først løst fra båndet når kravene i brevet var oppfylt. Bindebrev ble sendt ved spesielle merkedager, som for eksempel navnedager og fødselsdager. I artikkelen “Kunsten å invitere seg selv” av Lena Sannæs, kan du lese mer om bindebrev.
Bindebrevene er en del av arkivet “Samling med vers”, som befinner seg på KUBEN i Arendal. Samlingen består av ulike vers, sanger, taler og dikt til mange av livets merkedager og offisielle begivenheter. Samlingen strekker seg fra 1600-tallet til siste del av 1900-tallet. På arkivportalen.no kan du se mer av hva denne samlingen inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
