"Svanen" liggende utenfor Norsk Sjøfartsmuseum utsnitt

«Svanen» – museumsskipet som ble reddet av en skipsreder fra Arendal

Sommeren 1973 var den nyrestaurerte skonnerten «Svanen» klar til å ta med seg ungdommer fra Oslo ut på tokt. Formålet var blant annet å gi storbyungdom mulighet til å komme i kontakt med norsk kystkultur. Tilbudet ble en stor suksess. Likevel spøkte det for en gjentagelse. Restaureringen hadde gitt fartøyet stor gjeld. «Svanen» ble trolig nødt til å selges. Redningen skulle bli en skipsreder fra Arendal.

«Svanen» ble bygget ved Ring Andersens skipsverft i Svendborg på Fyn i Danmark og gikk av stabelen i 1916. Fartøyet var 94 fot langt og rigget som en tremastet skonnert. Skipet ble bestilt av den danske kapteinsrederen Hans Petter Hansen høsten 1915. Han ønsket å erstatte skonnerten «Janus» som sommeren samme år var blitt minesprengt. Den pågående verdenskrigen skulle imidlertid endre hans planer.

Minebøssen i Arendal. Foto: Hannele Fors
Minebøssen i Arendal. Foto: Hannele Fors

Solgt under jobbetiden

Utover i krigen ble flere og flere handelsskip senket av miner og ubåter. Krigsforlisene førte til at prisene på både frakter og skipstonnasje steg til værs. Flere begynte å spekulere i skipsaksjer og enkelte tjente gode penger under denne såkalte jobbetiden. Det gjorde også Hans Petter Hansen.

Ut ifra kontrakten skulle skonnerten koste i overkant av 32 000 kroner. Under byggingen steg imidlertid prisene så mye, at den danske kapteinsrederen besluttet å selge fartøyet før det var ferdigstilt. Salgssummen var på 57 000 kroner og kjøpere var skipsreder Christian Pettersen Callin og fiskeeksportør Eriksen fra Arendal.

Sommeren 1916 kom skonnerten til Arendal. I sin nye hjemmehavn ble skuta omdøpt «Smart». Skipet hadde ikke Arendal som hjemmehavn særlig lenge. Allerede året etter ble «Smart» solgt til et selskap i Brevik for 75 000 kroner. Mot slutten av krigen ble skonnerten igjen solgt. Denne gangen til noen brødre i Vardø.

Gjennom krigen var skonnerten blant annet involvert i trelastfart og frakt av isblokker. Til tross for krigens farer, overlevde skonnerten flere seilaser i farlige farvann. Etter krigen skulle skonnerten skifte både navn og flagg.

"Svanen" malt av Ants Lepson
«Svanen» malt av Ants Lepson

Under svensk flagg

I 1920 ble «Smart» overtatt av et svensk familierederi. På øya Åstol i Bohuslän levde befolkningen stort sett av fiske, men noen hadde gått over til fraktfart med mindre seilskuter. Det gjaldt blant annet familien Wikström som hadde kjøpt sin første skute i 1911.

Under svensk flagg ble «Smart» omdøpt til «Svanen». I 1923 fikk skipet også montert en motor som gjorde det lettere å manøvrere i trange farvann uten hjelp fra andre fartøy. Åstol skulle bli «Svanen» sin hjemmehavn i 40 år.

Gjennom disse årene overlevde skonnerten nok en verdenskrig. Utover på 1950-tallet begynte imidlertid frakteskuta å merke konkurransen fra både mer moderne skip og ikke minst fra et økende antall lastebiler på landeveien.

"Svanen" siger til kai i Velje
«Svanen» siger til kai i Velje

I 1960 ble «Svanen» solgt til to andre svensker med tilhold i Hamburgsund. Også de merket den økende konkurransen. Ulykker om bord bedret ikke situasjonen.

En brann om bord førte til at kahytten brant ned. En annen brann tok knekken på store deler av innredningen. Etter få år ble «Svanen» igjen lagt ut for salg. I 1964 fikk skonnerten en ny eier. Kjøper ble en seilskuteentusiast i Kristiansand.

Drømmen om en seilende turistattraksjon

Inge Høy var sønn av en seilskuteskipper og hadde vokst opp med historier fra seilskutetiden. I 1964 var det få seilskuter igjen. Høy mente det var viktig å få bevart ei skute for ettertiden og ønsket å gjøre «Svanen» om til en seilende turistattraksjon. I tillegg ønsket han å bruke seilskuta som et tilbud til ungdom. Begge deler skulle vise seg å bli vanskelig.

«Svanen» var en gammel frakteskute og tilfredsstilte ikke tidens krav. Verken det offentlige eller private næringsdrivende var i utgangspunktet interessert i å bruke penger på å restaurere den gamle skonnerten.

Høy og hans medhjelpere gav imidlertid ikke opp. I 1967 bevilget det nyetablerte Kulturrådet penger til skonnerten. I tillegg fikk skipet også noen midler fra private sponsorer. Restaureringsarbeidet var imidlertid svært tidkrevende.

"Svanen" under restaurering liggende ved Sumatra i Kristiansand
«Svanen» under restaurering liggende ved Sumatra i Kristiansand

I 1971 var restaureringsarbeidet kommet langt. Det var likevel svært usikkert om «Svanen» kunne settes i drift. Økonomien var dårlig. Kristiansand kommune ønsket ikke å gi økonomiske garantier, men i Oslo fant de en løsning.

Tilbud til storbyungdom

Høy sin ide om å bruke «Svanen» som et tilbud til ungdom hadde også slått rot i hovedstaden. Der var de også villig til å bruke penger på tiltaket. Ved hjelp av kommunale og statlige midler ble skonnerten kjøpt i 1972.

Skipet skulle fortsatt være registrert med hjemmehavn i Kristiansand, men driften skulle Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo stå for. Fortsatt var det restaureringsarbeid som måtte utføres, men sommeren 1973 var «Svanen» klar for tokt med ungdom fra hovedstaden.

Kaptein Ants Leopson instruerer skuring av dekk om bord i "Svanen"
Kaptein Ants Leopson instruerer skuring av dekk om bord i «Svanen»

Vellykkede seilaser

26. juni 1973 seilte de første ungdommene ut på en ukes tokt. Etter 12 tokt hadde i alt 330 ungdommer deltatt. Resultatet var over all forventning. Ikke bare hadde ungdommene opplevd å leve om bord i ei seilskute. De hadde også lært masse om samarbeid, samvær og toleranse.

Ungdom om bord i "Svanen"
Ungdom om bord i «Svanen»

Til tross for suksessen, spøkte det for en videre fortsettelse. Restaureringsarbeidet som var blitt utført i 1972 og 1973 hadde kostet langt mer enn forventet. «Svanen» var derfor igjen et skip tynget av gjeld og med en usikker fremtid.

Skriv om skonnerten "Svanen" 1973 s. 2

Museumsdirektør på tiggertokt

For å skaffe penger, ble det planlagt å gjøre «Svanen» om til en flytende vandreutstilling. Om bord ble det laget en utstilling, og i november 1973 seilte skonnerten nedover langs kysten av Sør-Norge.

Samtidig som «Svanen» besøkte flere byer og inviterte til museumsbesøk, dro museumsdirektør Svein Molaug i land for å oppsøke mulige sponsorer.

Seilasen gav både billettinntekter og sponsorpenger, men det var langt fra nok. «Svanen» hadde en gjeld på 500 000 kroner, og innsamlingen dekket kun en liten brøkdel. I Arendal skulle imidlertid «Svanen» finne sin redningsmann.

"Svanen" liggende til kai i Arendal 1973
«Svanen» liggende til kai i Arendal 1973

Redningsmann fra Arendal

Marlow Wangen drev det tradisjonsrike rederiet Jørgen P. Jensen på Hisøy i Arendal. Wangen ble på slutten av 1960-tallet regnet som en gullgutt innen shipping og rederiet hans var i 1973 et av Norges største.

På sin seilas sørover var Arendal en av byene «Svanen» besøkte. Wangen ble invitert om bord, men dukket aldri opp. Noen dager etter at skonnerten hadde seilt videre sørover, kom det imidlertid en svært gledelig melding fra rederen i Arendal.

Wangen ønsket å donere 500 000 kroner til «Svanen». Dermed var den gamle skonnerten reddet. På vei tilbake mot Oslo gikk «Svanen» innom Arendal. Denne gangen kom Wangen om bord.

Skipsreder Marlow Wangen, ordfører Ørnulf G. Christensen og museumsdirektør Svein Molaug om bord i "Svanen" 27.11.1973
Skipsreder Marlow Wangen, ordfører Ørnulf G. Christensen og museumsdirektør Svein Molaug om bord i «Svanen» 27.11.1973

Æresgjest på seilas

27. november 1973 ankom «Svanen» den tidligere seilskutebyen. Museumsdirektør Molaug ønsket å takke for den generøse gaven, og hadde invitert Wangen med på en liten seilas. Wangen hadde tatt med seg sitt kontorpersonale. I tillegg var blant annet Arendals ordfører Ørnulf G. Christensen med på tur.

Ordfører Ørnulf G. Christensen og skipsreder Marlow Wangen heiser seil om bord i "Svanen" 27.11.1973
Ordfører Ørnulf G. Christensen og skipsreder Marlow Wangen heiser seil om bord i «Svanen» 27.11.1973

Under kaptein Ants Lepsons kyndige instruksjoner satte «Svanen» seil. Ute på havet ble det også servert en festmiddag bestående av fiskesuppe og piggvar. Etter middag takket Molaug igjen for gaven.

Wangen ble også hedret i sjøfartsmuseets årsmelding samme år. «Takket være skipsreder Marlow Wangen vil «Svanen» bli til glede for alle som ser det vakre fartøyet seile langs kysten, og hundrer av ungdommer vil hvert år sende skutens redningsmann en takknemlig tanke.»

Marlow Wangen til rors om bord i "Svanen" 27.11.1973
Marlow Wangen til rors om bord i «Svanen» 27.11.1973

I dag er «Svanen» fortsatt et levende kulturminne tilhørende Norsk Maritimt Museum, men på KUBEN ligger det noen avtrykk fra hennes tidligere historie.

"Svanen" liggende utenfor Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo
«Svanen» liggende utenfor Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo

«Svanen» på KUBEN

I rederiarkivet etter Jørgen P. Jensen kalt PA-1032 – Jensens Rederier AS ligger det blant annet korrespondanse, brosjyrer og fotografier knyttet til skonnerten «Svanen». På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1032 – Jensens Rederier AS 01 8
Bjørklund, Jarle: Svanen, Kristiansand: tremaster under tre flagg. 1995
Norsk Sjøfartsmuseum sin årsberetning 1973
Agderposten 22.11.1972, 28.11.1973
Fædrelandsvennen 15.09.1964, 16.09.1964, 17.02.1971, 31.03.1973, 17.11.1973, 23.11.1973
Tiden 30.06.1972, 17.11.1973, 28.11.1973
Vestlandske Tidende 26.05.1916
https://marmuseum.no/svanen besøkt 02.05.2025

Kommentarfelt