Brev fra hovedstyret i Norges Statsbaner om nedlegging av Grimstad-Risebanen 28.05.1957 utsnitt

Kampen om jernbanen i Grimstad

3. desember 1959 offentliggjorde Stortingets samferdselskomite sin innstilling om nedleggelse av Grimstad-Risebanen. Dermed så det mørkt ut for fortsatt togforbindelse til den lille sørlandsbyen. Nedleggelsen av banen kom imidlertid ikke til å foregå uten kamp. I Grimstad var en blitt vant med å kjempe for jernbanen sin. Den kampen hadde begynt allerede få år etter jernbanen ble etablert. Grimstad-Risebanen ble åpnet som en privat jernbane … Fortsett å lese Kampen om jernbanen i Grimstad

Nasjonalhjelpen på Herefoss – hjelp og håp under okkupasjonen

Tirsdag ettermiddag 8. oktober 1940 var det folksomt på Herefoss kafe. Ordfører Holm hadde innkalt utvalgte personer, samt representanter fra bygdas foreninger til møte. Blant de fremmøtte var sognepresten, representanter fra de kristne ungdomslagene, bygdas to avholdslag, lærerlaget og skytterlaget. Formålet med møtet var å diskutere hvordan innbyggerne i Herefoss kunne hjelpe sine landsmenn som var blitt rammet av kamphandlingene under den tyske okkupasjonen av … Fortsett å lese Nasjonalhjelpen på Herefoss – hjelp og håp under okkupasjonen

Brev fra Dag Albert Witzøe Molaug Port Talbot 1. juli 1960 s. 1

Femten år og førstereis i 1960

I løpet av 1960-tallet nådde den norske handelsflåten nye høyder. Rundt 60 000 sjøfolk arbeidet om bord på norske skip. Mange seilte ut i ung alder. En av dem var den 15 år gamle Dag Albert Witzøe Molaug. Dag Albert Witzøe Molaug ble født 21. mai 1945 i Kristiansand og var sønn av Eldar Peter Molaug (1902-1982) og Anne Marie Witzøe Molaug (1909-2005). I oppveksten … Fortsett å lese Femten år og førstereis i 1960

Brev fra Johan Ernst Gunnerus Krog til Søren Georg Abel 27. juli 1810 utsnitt

Innvielsen av Vegårshei kirke i 1810 – et geistlig kalas uten «pattebørn»

Sommeren 1810 var det stor aktivitet på Vegårshei. Bygdas nye kirke skulle innvies. I flere uker hadde sogneprest Søren Georg Abel planlagt høytidsdagen. Det hadde ikke vært uten utfordringer. De tilreisende måtte få kost og losji. I tillegg ble det stilt krav til menigheten. En ønsket ikke at høytidsdagen skulle bli forstyrret av ammende og skrikende barn. Den nye kirken på Vegårshei ble vedtatt bygd … Fortsett å lese Innvielsen av Vegårshei kirke i 1810 – et geistlig kalas uten «pattebørn»

Brev fra kaptein Lindstøl til J. W. Prebensen 04.10.1927 Stillehavet s. 2

På seilas med tankskip fullt av rustne nagler

26. august 1927 gikk D/T «Akera» ut fra Liverpool. Tankskipet var nylig kjøpt av Jacob Prebensen Jr. fra Risør og kaptein om bord var Knut Eriksen Lindstøl fra samme by. I Irskesjøen møtte skipet kuling og grov sjø. Det var imidlertid ikke været som gav grunn til bekymring. Det eldre tankskipet viste seg nemlig å være fullt av rustne nagler. D/T «Akera» var bygget i … Fortsett å lese På seilas med tankskip fullt av rustne nagler

Brev fra Gunhild Nygaard til John Lauvland 09.11.1917

Dyrtid i Åmli året 1917

9. november 1917 sendte Gunhild Nygaard et brev til John Lauvland i Åmli. I brevet bad hun om økonomisk hjelp. Gunhild var enke og hadde fire mindreårige barn å forsørge. Situasjonen var vanskelig. Enken var nemlig en av mange som ble rammet av dyrtid. I 1917 raste første verdenskrig (1914–1918). Norge var nøytralt, men ble likevel rammet av krigen. Mangel på varer førte til at … Fortsett å lese Dyrtid i Åmli året 1917

Frits Thaulow banner

Frits Thaulow – mannen som slo et slag for kunstnerbevegelsen

Dagen er tirsdag 16. august 1887. Sjefsredaktør og eier av Aftenposten, Amandus Schibsted, har gjort seg ferdig med dagens affærer i redaksjonen, og skal til å reise hjem fra jobb. Rett utenfor får han øye på en av Norges ledende landskapsmalere, Frits Thaulow, kjørende på en såkalt «kjøkkenvogn». Thaulow får også øye på Schibsted, og stopper vognen sin på stedet. Dette tolker Schibsted som en … Fortsett å lese Frits Thaulow – mannen som slo et slag for kunstnerbevegelsen

Brev fra Kristian Wendelborg 04.05.1923

Kantate ved Risør bys 200 årsjubileum – et verk skrevet med hastverk

Klokken seks om morgenen 8. mai 1923 kunne innbyggerne i Risør høre den første salutten fra Holmens gamle batteri. Den lille kystbyen på Sørlandet skulle denne dagen feire sitt 200 årsjubileum. Flere festligheter var planlagt. Et av høydepunktene var fremføring av en kantate til ære for byen. At Risør fikk en egen kantate til jubileet, var imidlertid ingen selvfølge. Komponisten hadde kun fått en måned … Fortsett å lese Kantate ved Risør bys 200 årsjubileum – et verk skrevet med hastverk

Opgave fra Kongsberg Vaabenfabrik 24.02.1908_utsnitt

Skyting på timeplanen ved Risør høyere allmennskole

Den 24. februar 1908 ble en kasse med fire 6,5 mm Krag-Jørgensen karabiner sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk. Våpenet en såkalt «Guttekarabin» var utviklet med formål å lære unge norske gutter skyteferdigheter slik at de var bedre forberedt på soldatlivet. Mottaker av kassen med våpen var Risør høyere allmennskole. Skyting i gymtimen Bakgrunnen for skolens våpenbestilling hang sammen med et stortingsvedtak fra 1907. Etter en stor … Fortsett å lese Skyting på timeplanen ved Risør høyere allmennskole

Brev fra Robert Collett til Gustav Gjessing 01.12.1884 s. 1

Da oppdageren Carl Lumholtz glapp for Arendal Museum

I 1884 skrev konservator og zoolog Robert Collett ved Universitetet i Christiania et brev til museumsdireksjonen ved Arendal Museum. Collett mente at han hadde funnet den perfekte kandidat for en mulig konservatorstilling ved Arendal Museum. Personen Collett hadde i tankene var naturvitenskapsmannen og oppdageren Carl Sophus Lumholtz (1851-1922). Arendals museum Arendal fikk sitt eget museum 8. mars 1832 da en krets fra byens borgerskap tok … Fortsett å lese Da oppdageren Carl Lumholtz glapp for Arendal Museum