Onsdag morgen 1. november 1911 ble det oppdaget to lik ved Tulludden utenfor Hangø i Finland. Likene var drevet i land sammen med noe vrakgods. Blant vrakdelene fant en også en skipsjournal. Journalen tilhørte «Mizpa», en seilskute eid av Jens Marcussen på Askerøen utenfor Tvedestrand og ført av kaptein Carl Birger Danielsen fra Arendal. «Mizpa» var en 146 fots stor bark. Skipet ble bygget av … Fortsett å lese Bark «Mizpa»s tragiske forlis
Den 24. september 1906 ankret stålbarken «Pehr Ugland» fra Arendal opp utenfor karantenestasjonen på Fort Morgan i Alabama, USA. Her skulle skipet desinfiseres før det fikk lov til å dra videre. Lite visste mannskapet da, at de snart skulle få oppleve en av de dødeligste orkanene i USAs historie. Etter to dager konstaterte kaptein Fredrik Larsen at barometeret var fallende. På ettermiddagen økte vinden og … Fortsett å lese Nærkontakt med dødsorkan i Mexicogolfen
Den 3. april 1916 var barken «Pehr Ugland» endelig klar for avreise. Arendalsskuta hadde i flere måneder ligget til reparasjon i Plymouth i England. Barkens forrige tur hadde nemlig nesten blitt dens siste. I Atlanteren hadde «Pehr Ugland» ved juletider blitt rammet av sterk storm og høy sjø. En brottsjø hadde splintret rorkassen og gjort roret ubrukelig. Samtidig hadde ballasten blitt forskjøvet og skipet hadde … Fortsett å lese «Pehr Ugland» – Norges siste seilskute
Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837
Den 8. juli 1891 skrev Ingebrigt Johannesen til sin bror Torvald at han hadde fått «kr 42.00 om måneden som kok». Ingebrigt var ute og seilte med barken Diamant fra Tvedestrand som for tiden lå i West Hartlepool i England. Ingebrigt hadde i utgangspunktet fått hyre på dekk som jungmann med en lønn på 32 kr måneden, men da de hadde problemer med å få … Fortsett å lese Fra jungmann til kokk
Den 3. januar 1758 ble vestindiafareren «De fire søstre» bordet av det engelske kaperfartøyet «Muchette». «De fire søstre» var på vei fra St. Thomas til Amsterdam og skipets kaptein var Mathias Andersen Bøeg fra Arendal. Lasten var kostbar og bestod blant annet av indigo, kaffe, kakao, tobakk og sukker. Kapringen ble dramatisk. Kaptein Bøegs mannskap ble overmannet og kapteinen ble såret av huggerten til en … Fortsett å lese Da kaptein Bøeg fikk «Sukker i Pomperne»
6. april 1875 gikk et seilskip av stabelen ved Vardøen verft i Søndeled. Skipet var bygget av tre og rigget som bark, og skipsbyggermester Thor Jensen Vardøen stod i spissen for byggingen. Eierskapet til skipet fordelte seg blant annet på kapteinen, en enke og skipsbyggermesteren selv, men den største parten tilhørte en av de største rederne i Norge, nemlig J. W. Prebensen i Risør. Det … Fortsett å lese Vasco de Gama – fra gullalder til krise og forlis
«Mai den 20de klockan 4.30 f.m obscerverades från utkikställningen i Djupviken ett skepp, som kom seglande in emot Bredskär, vinden hårdt blåsande från sydkanten.» Skipet var barken «Søderhamn» av Arendal som hadde havnet i havsnød utenfor byen Holmsund i Bottenviken. «Søderhamn» var på vei fra Arendal for å hente tømmer fra de nordsvenske skoger. Barken ble ført av Fredrik Tellefsen fra Tromøya. Tellefsen var en … Fortsett å lese Søderhamns siste seilas
Under 1.verdenskrig var Norge nøytrale, men har ofte fått betegnelsen den nøytrale allierte (The Neutral Ally). De krigførende parters handelspolitikk, med trusler om handelsboikott og løfter om handelsavtaler, førte etter hvert til at Norge måtte velge side. Blant annet måtte norske handelsfartøy overholde britenes handelsboikott av Tyskland. Dette brevet er å finne i arkivet etter O. Terjesens rederi. (Arkivref: PA-2525, O. Terjesens rederi, Korrespondanse, E01 … Fortsett å lese Den nøytrale allierte
Det var nok neppe fotball de skulle se, seilskipene fra kystbyene i Aust-Agder, som seilte til Brasil i siste halvdel av 1800-tallet. Perioden var en oppgangstid for skipsfarten i Norge, og spesielt agderfylkene var godt representert. Dampmaskinen var begynt å erstatte vind som drivkraft, men flåten fra Agder vokste seg stor med seilskip. De kunne nå langt, og var ikke avhengig av kostbare kullstasjoner. Uavhengig … Fortsett å lese På vei mot Rio
