Under andre verdenskrig rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten flere bygg i Arendal. Et av dem var en lang trebygning på Tangen på Hisøya. Bygningen brukte tyskerne til stall for hestene sine. Anlegget hadde imidlertid vært en av distriktets eldste og største industribedrifter.
Allerede i middelalderen skal det ha blitt etablert gårdsdrift på Tangen. På 1400-tallet ble Tangen gård skilt ut fra Hiis gård, og siden den gang har gården vært tilholdssted for både lensherrer og rike borgere fra Arendal. I 1737 fikk imidlertid gården en ny tilvekst. Dette året ble nemlig en reperbane etablert.
Reperbane med kongelig privilegium
Reperbanen skal ha blitt anlagt av Ole Abrahamsen Falk og Thomas Ellefsen. Falk hadde i 1737 kjøpt Tangen gård, og i 1742 fikk han av kong Christian VI et kongelig privilegium til å drive reperbane.
Falk skal ha vært en dyktig forretningsmann og det ble gjort avtaler om produksjon av tauverk til flåten, gruver og jernverk. Videre ble det importert hamp fra Russland.
Fra hamp til tauverk
Selve produksjonen av tauverk foregikk i flere trinn. Først ble hampen kardet. Deretter ble den spunnet til fint garn. Garnet ble ofte tjæret for å gjøre fibrene bedre rustet mot vann og hardt vær.
Garnet ble så spunnet til dukter og videre til kordeler. Kordelene ble deretter tvinnet (slått) til en trosse. Trossene bestod ofte av tre eller fire kordeler.
Noen steder trengte en et virkelig sterkt tauverk. Som for eksempel til ankeret på ei skute. Da ble trossene tvinnet til en tykk kabel.
Trossene som ble produsert hadde en standard lengde på rundt 200 meter Da trengte en et langt lokale.
Et langt anlegg
Den anlagte hovedbygningen til Tangen Reberbane var på hele 380 meter. Her ble tauverket strukket. Videre var det anlagt blant annet lager for hampen, et spinneri og lager for det ferdige tauverket.
Det fantes også en bygning for veiing. I veiebua ble det ferdige tauverket veid og delt opp i passende kolli.
I starten sysselsatte anlegget 15 mann, men produksjonen økte og i de beste årene gav reperbanen arbeid til over 100 mann. Tangen Reberbane var dermed en av de største arbeidsplassene i distriktet, men det var også en bedrift som var utsatt for store konjunktursvingninger.
Gjennom krig og krise
Utover på 1700-tallet økte produksjonen av tauverk. Tangen Reberbane hadde i løpet av denne perioden flere eiere, og i 1795 overtok Ole Falk Ebbell. Han skulle oppleve både oppgangstid og krise.
I Europa førte revolusjonskrigene til gode tider for både norsk trelasteksport og ikke minst sjøfart. Den store flåten med seilskip trengte mye tauverk, noe også reperbanene nøt godt av.
De gode tidene kom imidlertid ikke til å vare. Under de påfølgende Napoleonskrigene (1802-1815) havnet Danmark – Norge på Frankrikes side i konflikten med blant annet Storbritannia. Britene innførte handelsblokade. Selv om mange tjente gode penger på såkalt kaperfart, ble mange handelsskip liggende i ro.
Etter krigen gikk Europa inn i en økonomisk depresjon. Det fikk også Arendal merke og ikke minst Tangen Reberbane. Selv om det på 1820-tallet ble invitert til flere lystige lag på Tangen gård, var det tidvis vanskelige økonomiske tider.
På 1830-tallet begynte imidlertid ting for alvor å lysne igjen. Rundt 1850 startet en virkelig kraftig vekstperiode.
Ny vekst og ny krise
I 1851 skal konsul Emil Kallevig (1807-1889) ha kjøpt Tangen gård av enken til Peter Anthon Mangor (1783-1850). Tidspunktet kunne ikke ha vært bedre.
I årene mellom 1835 og 1875 ble den norske handelsflåten nidoblet og veksten var sterkest på Sørlandet. Dette førte naturlignok til svært gode tider for reperbanen. Men mot slutten av 1800-tallet endret konjunkturene seg igjen.
Seilskipene tapte stadig flere frakter i konkurranse med damp- og motorskip. De moderne skipene trengte ikke like mye tauverk. I tillegg fikk det tradisjonelle tauverket snart hard konkurranse.
Produksjon av kjetting og ikke minst stålwire førte til hard konkurranse for reperbanene. Ved Tangen Reberbane gikk en i større grad over til omspinning av gammelt tauverk fremfor nyproduksjon.
1920- og 1930-tallet var også en periode preget av økonomiske kriser og flere arbeidskonflikter. Dette skulle også få konsekvenser for Tangen Reberbane.
Tangen Reberbane Arbeiderforening stiftes
10. august 1937 ble det holdt et viktig møte. Denne dagen stiftet nemlig arbeiderne ved Tangen Reberbane sin egen arbeiderforening. Foreningen fikk navnet Tangen Reberbane Arbeiderforening og telte ved oppstarten 27 menn.
Blant de første sakene som ble diskutert var lønn og fordelingen mellom timelønn og akkord. I et møte 25. august 1937 utarbeidet medlemmene et forslag til overenskomst. Videre ble det bestemt at foreningens formann, David Stokken, «skulde gå til «Kallevig» at ordne med lønnen.»
Arbeiderne skulle imidlertid snart få enda mer alvorligere ting å diskutere. Høsten 1937 ble arbeidet på reperbanen lagt ned på grunn av manglende bestillinger. Først ved juletider i 1939 kom arbeidet i gang igjen. Aktiviteten ble kortvarig.
Fra taufabrikk til stall
9. april 1940 ble Norge angrepet av Nazi-Tyskland. Tyskerne tok raskt kontroll over Sør-Norge, og under den tyske okkupasjonen ble flere bygninger rekvirert av nazistene. De tyske styrkene hadde også med seg mange hester. På Tangen fant de en bygning som kunne huse mange av dem.
Den gamle reperbanen kom dermed under krigen til å fungere som stall for det tyske militære. Da krigen var over, var det ikke aktuelt å starte opp igjen driften. En to hundre år gammel industrihistorie var dermed over.
På KUBEN i Arendal finner en imidlertid rester etter den gamle reperbanen.
Tangen Reberbane på KUBEN
På KUBEN oppbevares blant annet et arkiv etter Tangen Reberbane Arbeiderforeing kalt PA-2047, Tangen Reperbanes Arbeiderforening. Arkivet består av foreningens møteprotokoll som strekker seg fra oppstarten i 1937 og frem til 1939. I samlingen kalt PA-1060, Samling av forretningsarkiv. A-Å finnes også enkelte dokumenter knyttet til virksomheten. Enkelte dokumenter kan en også finne i rederiarkivet kalt PA-1529, Stephansen & Eyde. Samtlige arkiver er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal. På KUBEN finnes også en vekt brukt på Tangen Reberbane.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2047, Tangen Reperbanes Arbeiderforening A L0001, PA-1060, Samling av forretningsarkiv. A-Å, Fa L0084 0019 og 0020, PA-1529, Stephansen & Eyde, F L0052 0006 0001, PA-2412.L10.041
Vandring på Tangen. Utgitt av Hisøy historielag 1997
Tiden 08.10.1937, 29.12.1939
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Tangen_Reperbane besøkt 03.02.2023
https://snl.no/tau_-_tauverk besøkt 03.02.2023
