I følge et gammelt sagn var det presten Jens Boye som tok med seg de første potetene til Norge. I 1747 kom han fra Danmark til Austre Moland og inntullet i et silketørkle skal han hatt med seg noen potetknoller. Hva som skjedde med disse potetknollene vet vi ikke sikkert, men på Hove gård på Tromøya vet vi at det ti år senere ble dyrket poteter systematisk. Potetdyrkeren var tollskriver Niels Mathiassen Aalholm og i hans hagedagbok kan vi lese at han den 13. oktober 1757 hadde « … optaget Potatoes … ». Nå fantes det nok poteter også andre steder i Norge på denne tiden, men Aalhoms nedtegnelser regnes som den første dokumentasjon på at det ble dyrket poteter i Norge. (Arkivref: PA-1319, Lokalia L0212).
Niels Mathiassen Aalholm (1715-1775) var sønn av den danske legen Mathias Jensen Aalholm (1666-1740) som fungerte som lege og kirurg i Arendal. Han ble født i Arendal og ble etter hvert toller og handelsmann. I 1751 ble han konstituert byfogd i Arendal og i 1759 fungerte han som fogd i Nedenes Amt. Aalholm ble ansett som en dannet mann og fikk etter hvert en omfattende boksamling med blant annet greske og latinske tekster. Aalholm hadde imidlertid også en annen interesse. I 1737, da Aalholm var 22 år gammel, overtok han Hove gård som faren samme år hadde kjøpt. Her satte han i gang et omfattende hagebruk der han importerte og eksperimenterte med ulike planter. På den kulturhistoriske matbloggen oselia.no kan du lese mer om hva Aalholm dyrket, og i filmen Tromøypoteten kan du få vite mer om den første potetdyrkingen i Norge.
Aalholms originale hagedagbok befinner seg i dag på Universitetsbiblioteket i Oslo. I arkivmagasinene på KUBEN oppbevares en avskrift av denne dagboken, samt flere andre dokumenter knyttet til Hove gård på gårdsnummer 10. Blant dokumentene finnes både avskrifter og flere originaler. Dokumentene er en del av Lokaliasamlingen. Denne samlingen består for det meste av dokumenter knyttet til hus i byene og gårder på landet. Dokumentene kan være kommet inn enkeltvis, som gårdsarkiv, eller de kan stamme fra større arkiv som er splittet opp og lagt ut på de forskjellige lokaliteter. Lokalsamlingen er bygd opp topografisk, det vil si ordnet etter kommune (gamle kommuneinndeling) og gårdsnummer, eller matrikkelnummer i byene. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva samlingen inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
