Onsdag 30. mars 1977 var flere prominente gjester samlet i tunnelen under Fløyheia i Arendal. Anledningen var åpning av den såkalte tunnelheisen. Heisen skulle skape en ny bydel på Arendals tak og bli en attraksjon for tilreisende turister. I stedet kom heisen til å bli forbundet med flere skandaler og etter hvert få tilnavnet «skammens heis».
Seks år tidligere, 1. februar 1971, ble første skritt mot en tunnelheis tatt. Arendal bystyre vedtok enstemmig å bevilge 150 000 kroner til detaljplanlegging. Visjonene var store. En heis kunne skape muligheter for en ny bydel med 70 boenheter. I tillegg ville heisen bli en av Norges største. En enestående innretning som høyst sannsynlig ville bli en turistattraksjon. Bakgrunnen for prosjektet var imidlertid en helt annen.
På 1960-tallet begynte Sivilforsvaret å stramme inn på kravene om tilfluktsrom. Det var kald krig og spesielt etter Cuba-krisen i 1962 var spenningen mellom stormaktene økende. Sjømannskolen på Fløyheia var blitt bygd uten tilfluktsrom, men da skolen skulle utvides på slutten av 1960-tallet, ble det stilt krav om tilfluktsrom for elever og ansatte.
Bygging av tilfluktsrom var kostbart. I tillegg fantes allerede en tunnel i fjellet under skolen som kunne tjene som tilfluktsrom. Ved å bygge en heis fra tunnelen og opp til skolen, kunne en løse utfordringen. Samtidig dukket det opp et annet større byggeprosjekt der heisen skulle komme til å spille en avgjørende rolle.
På slutten av 1960-tallet oppstod behov for å samlokalisere flere av de statlige kontorene i Aust-Agder i et eget fylkeshus. Arendal ville gjerne tilby tomt og Fløyheia, også kalt Vakttårnheia, dukket opp som et alternativ. En plassering utenfor bysentrum krevde imidlertid tilrettelegging for en enklere adkomst for både ansatte og besøkende. Dette kunne en tunnelheis være med på å løse.
Fortifikasjon A/S ble engasjert til å foreta detaljplanleggingen og videre ble det i 1971 utarbeidet et anbudsgrunnlag for innhenting av priser. Det skulle imidlertid ta flere år før tilfluktsrom, tunnelheis og fylkeshus var klar til å realiseres.
Uenigheter om blant annet plassering og ikke minst kostnader skapte usikkerhet. Under forprosjektet var tilfluktsrom med heis estimert til å koste under 3 millioner kroner, men pristilbud og videre undersøkelser avslørte at kostnaden kunne bli over dobbelt så høy.
Så sent som i mai 1975 ble det i bystyret i Arendal fremmet forslag om å velge andre og billigere løsninger, men forpliktelsene overfor fylket veide tungt. Riktignok foretok en flere kutt i prosjektet for å spare penger, men heisen skulle realiseres og 30. mars 1977 ble den offisielt åpnet.
Under åpningen ble prosjektet omtalt som et eksemplarisk samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune, men samarbeidet skulle snart slå sprekker. Fordelingen av byggekostnader var en blitt enige om. Verre skulle det bli med driftsutgiftene.
Arendal kommune hadde allerede ved oppstarten av prosjektet ønsket å få fylkeskommunen med på et spleiselag, men fylket var ikke særlig interessert. Når heisen nå var i drift ble spørsmålet enda mer aktuelt og 6. februar 1978 skulle fylkesutvalget nok engang behandle saken. Også denne gangen ble det et negativt svar. Bedre ble det ikke at driftsutgiftene viste seg å bli vesentlig høyere enn antatt.
Tekniske problemer og hærverk førte til hyppige og lange driftsstopp, og ikke minst høye driftsutgifter. Uten godt nok tilsyn begynte heisen snart å lukte av både oppkast og urin. Etter snaue 20 år med stadige problemer og rundt fire millioner i reparasjonsutgifter, var tunnelheisen langt unna å være en turistattraksjon byen kunne være stolt av. Den var heller ikke det de ansatte ved Fylkeshuset hadde ønsket seg. I stedet ble heisen forbundet med skandaler og omtalt som «skammens heis».
På midten av 1990-tallet var det klart at heisen måtte byttes og oppgraderes. Kostnadene viste seg også denne gangen å bli større enn forventet og en dårlig kommuneøkonomi satte en stopper for prosjektet. Uten en velfungerende heis til Fylkeshuset, skulle tunnelheisen fortsette å være en verkebyll i forholdet mellom Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune.
Først på slutten av 2010-tallet kom det til ny enighet. Planer for en ny bydel på Fløyheia og et nytt bygg til Fylkesmannen i det sammenslåtte Agderfylket, førte Arendal kommune inn i et nytt heisprosjekt. Denne gangen skulle en glassheis løse Fylkesmannens behov for transport og samtidig bli en turistattraksjon for byen. Og også denne gangen skulle prosjektet vise seg å bli dyrere enn antatt.
På KUBEN i Arendal finner en flere dokumenter etter Arendal kommunes første heisprosjekt for Fløyheia. I arkivet til rådmannskontoret i Arendal kommune for perioden 1967 til 1974 finner en blant annet vedtak, kalkyler, planer og tegninger knyttet til heisanlegget. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0906-121d, Arendal kommune, Rådmannskontoret 1967-1974 A01 L0009 og D01 L0151
Agderposten 16.09.1969, 20.09.1969, 23.01.1970, 02.02.1970, 27.04.1971, 06.11.1973, 05.03.1974, 15.03.1975, 31.03.1977, 07.02.1978, 22.02.1979, 20.05.1987, 30.03.1996, 20.02.2019, 24.01.2020
Fædrelandsvennen 06.05.1975
