Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt

På midten av 1700-tallet fantes det flere jernverk i dagens Aust-Agder. Jernverkene var helt avhengig av å få levert trekull, og bønder omkring jernverket ble pålagt leveringsplikt mot betaling. Betalingen kunne komme i form av kontanter eller varer fra jernverkets butikk. Etableringen av et jernverk skapte på mange måter et avgrenset marked, og området ble kalt for en cirkumferens. I 1763 ble Frolands Verk etablert. Dette kartet er fra 1765 og viser jernverkets cirkumferens med gårder fra Høvåg i sør-vest til Åmli og Gjerstad i nord-øst. (Arkivref: PA-2541, Kartsamlingene, T02 L0071).

6. juni 1763 gav kongen konsesjon til å reise Frolands Verk. Samtidig ble det gitt privilegier til å etablere en cirkumferensordning. Kort tid etter ble Froland Verk etablert av Hans Hagerup. Etableringen ble imidlertid ikke ønsket velkommen av alle. Både trelasthandlere og andre jernverkseiere så sine interesser truet. Tegneren av kartet Bendix Peter Dyrhuus representerte daværende eier av Nes jernverk, Ulrich Schnell, og sammen med Hans Ellefsen, eier av Egeland jernverk, protesterte de mot opprettelsen av Froland Verk. Det nye jernverkets cirkumferens berørte områdene til de andre jernverkene. Cirkumferenskartet kan derfor ha vært et viktig dokument for å få avklart hvilke bønder som skulle levere til hvilket jernverk. Frolands Verk var imidlertid kommet for å bli. I hvert fall frem til 1867 da jernverksdriften ble avsluttet og verket ble omgjort til sagbruk.

Cirkumferenskartet er en del av en samling kalt ”Kartsamlingene” som befinner seg på KUBEN i Arendal. Videre oppbevarer KUBEN flere arkiv knyttet til Frolands Verk. Disse arkivene inneholder både blant annet kopibøker, journaler, sakarkiv og regnskap. Arkivene strekker seg fra slutten av 1700-tallet og frem til slutten av 1900-t. På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva samlingen inneholder.

Kommentarfelt