Fredag 11. september 1835 besøkte gårdbruker Omund Hendriksen Arendals eneste bank. Bonden som holdt til på gården Håland på Herefoss hadde tatt den lange veien til byen for å opprette innskuddskonto i Arendals Sparebank. I påsyn av bankens representanter satte han inn 6000 skilling species, tilvarende 50 spesidaler. Dermed ble bonden fra Herefoss bankkunde nummer 458.
Sparebankenes fremvekst
Sparebankene spilte en viktig rolle i utviklingen og moderniseringen av Norge. De skulle hjelpe lokalbefolkningen med å spare til dårlige tider, samt hjelpe med å sikre en trygg økonomisk alderdom. Sparebankene skilte seg fra forretningsbankene, da sparebankene var organisert som selveiende institusjoner uten eksterne eiere. Sparebankene var også viktig for utviklingen av lokalsamfunnet og ble ofte etablert og styrt at lokale myndighetspersoner.
Norges første sparebank var Christiania Sparebank som ble etablert i 1822. Etter kort tid ble det etablert sparebanker i landets største byer. I løpet av de kommende 75 årene ble det stiftet sparebanker i de fleste norske kommuner.
Opprettelse av Arendals Sparebank
Den første sparebanken som ble etablert på Agder var Christianssands Sparebank. Banken ble stiftet 11. september 1824 og var i virksomhet fra januar året etter. Banken var den femte sparebanken som ble stiftet i Norge. I 1825 ble den sjette norske sparebanken etablert i Arendal.
Innsamlingen til banken hadde startet allerede vinteren 1825. På et møte 25. mars samme år ble et arbeidsutvalg for banken valgt. Medlemmene kom fra byens øvre sjikt. Skipsreder og konsul Peter Herlofsen, sakfører og dikter Conrad Nicolai Schwach, kjøpmann Erich Andreas Thomle, megler og dispasjør Adam Ferdinand Jæger og kjøpmann Morten Smith Dedekam. Mennene forfattet et utkast for den nye sparebanken som ble vedtatt av byens representantskap den 30. april 1825 og godkjent ved en kongelig resolusjon i midten av juni samme år.
Lørdagsåpen bank for arbeids- og tjenestefolk
Arendals Sparebank åpnet dørene lørdag 1. oktober 1825. Bankens første lokale var i storstuen i kjøpmann Brincks hus i Pollen. Åpningstiden var mellom 18 og 19 hver lørdag. Fra midten av 1830-tallet ble åpningsdagen endret til fredag. Minsteinnskuddet var 12 skilling. Innskuddsrenten var satt til 4 prosent, mens utlånsrenten mot pant var 5 prosent.
Arendals Sparebank formål var ifølge vedtektene «at modtage smaa Summer af Personer af begge kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og gjøre visse Summer frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Rentene til Capitalen.»
Oppgangstid gav flere bankkunder
Da banken ble åpnet var næringslivet i Arendal inne i en bølgedal. Viktige næringsveier som trelasthandel og sjøfart hadde stagnert. Men på slutten av 1820-tallet og fremover endret det seg. Spesielt med økt vekst i skipsfarten fra 1850 og fremover. Dette fikk også ringvirkninger for innbyggerne i Arendal og omegn.
Flere fikk penger mellom hendene og antall innskytere i sparebanken økte betraktelig. Samtidig økte Arendals Sparebank sine inntekter og rundt 1870 var banken Norges 4. største. Arendals Sparebank var en ren sparebank frem til 1875. For å ta opp konkurransen med nyetablerte Arendals Privatbank begynte sparebanken også med alminnelige bankforretninger. Administrasjonen og åpningstidene ble også utvidet.
Sponset byens museum, rådhus og vannverk
Arendals Sparebank delte også av sine inntekter. I 1840-årene gav den penger til kommunen slik at de kunne kjøpe enkefru Kitty Kallevigs vakre eiendom på Tyholmen å gjøre den om til byens rådhus. Banken fikk også lokaler i den store bygningen. Videre gav banken på 1850- og 1860-tallet penger til flere formål som Arendal museum, Musikkens fremme og Barneasylet.
I 1867 sponset banken byens nye vannverk. Året etter rammet en stor bybrann Arendal. I alt 94 hus gikk tapt, 27 personer ble skadd og en person omkom. Bybrannen i 1868 var den største brannen som hadde rammet Arendal, men katastrofen kunne vært større hadde det ikke vært for det nye vannverket som var sponset av byens bank.
Arendalskrakket i 1886
Nitten år senere rammet en ny katastrofe Arendal. Denne gang var det ingen storbrann, men et økonomisk krakk. Arendalskrakket skulle føre til et skred av konkurser, massearbeidsledighet og økt utvandring. Krakket ble utløst høsten 1886 da skipsreder, banksjef og eier av Arendal Privatbank, Axel Nicolai Herlofsen ble arrestert for storstilt bedrageri og underslag. Både privatbanken og Herlofsen gikk konkurs. Men flere ble dratt ned i dragsuget. Også Arendals Sparebank.
Arendals Sparebank hadde lenge gått med store planer om et flott nytt bankbygg, men dette ble brått oppgitt da Privatbanken gikk konkurs. Etter flere forsøk på å redde Arendals Sparebank, besluttet bankens forstanderskap i stedet i desember 1886 å overgi banken til konkursbehandling.
Ny sparebank ble etablert
Da støvet fra bankkonkursene hadde lagt seg, ble det tatt initiativ til å etablere en ny sparebank i byen på restene av den gamle. I 1889 ble Sparebanken i Arendal stiftet. Banken holdt til i en tidligere skolebygning på Tyholmen frem til 1934. I 1963 endret banken navn til Arendal Sparebank.
I 1973 ble banken fusjonert med Nedenes Sparebank og Grimstad Sparebank til Aust-Agder Sparebank. I 1984 var det igjen duket for en ny navneendring da Aust-Agder Sparebank fusjonerte med Sparebanken Sør. Det nye navnet lever ennå. Sparebanken Sør er i dag en av landets største sparebanker med hovedkontor i Kristiansand. Flere av bankens konsernfunksjoner er plassert i Arendal.
Avtrykk etter byens eldste bank
På KUBEN i Arendal oppbevares mange historiske sparebankarkiver. I arkivet etter byens første bank, PA-2332 Arendals Sparebank, finnes arkitekttegninger og beskrivelser av et banklokale som aldri ble bygd og en forhandlingsprotokoll. I arkivet kalt PA-1060 Samling av forretningsarkiv finnes også bl.a. flere kontobøker, en oversikt over hvem som mottok gaver fra banken, samt noe materiale knyttet til konkursen i 1886. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1060, Samling av forretningsarkiv. A-Å F Fa L0069 Arendals Sparebank
Arkiv PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Dannevig, Birger: Arendal Sparebank 1825 – 1889 – 1964, P.M Danielsens trykkeri, 1963
Vestlandske Tidende. Byens eldste bank, 01.02.1964
