Kvinners rett til å stemme ved politiske valg, var en viktig kampsak for kvinnesaksbevegelsen på slutten av 1800-tallet. I 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg i Norge. Kvinner med egen inntekt eller som levde i såkalt formuesforhold fikk lov til å stemme. Lovendringen gjorde også kvinner valgbare, og ved kommunevalget i 1901 ble i alt hundre kvinner valgt inn i kommunestyrer landet over. I kommunene i Aust-Agder, den gang Nedenes amt, var det to kvinner som ble valgt inn. Det var Fredrikke Henschien og Gusta Heldal, og begge ble valgt inn i herredsstyre for Vestre Moland. 30. november 1901 deltok de to nyvalgte kvinnene på sitt første herredsstyremøte som folkevalgte representanter, og i herredsstyre sin møtebok trer navnene deres frem for første gang. (Arkivref: KA0926a-PK, Vestre Moland kommune 1.1.4).
Fredrikke Henschien(1854-1927) og Gusta Heldal(1865-1940) var de to siste av i alt 20 medlemmer som ble valgt ved kommunestyrevalget i Vestre Moland 9. oktober 1901. Fredrikke Henschien, tidligere Hauan, ble født i Levanger der faren var garvermester og poståpner. Hun giftet seg etter hvert med Jens Lund Henschien som var sønn av lensmannen i Lillesand. I 1883 overtok Jens familiegården på Lundemoen i Vestre Moland. Fredrikke og Jens fikk tre barn som vokste opp på Lundemoen. I 1918 solgte de gården og flyttet inn i den såkalte Henschiengården i Lillesand. Et bygg som i dag er bedre kjent som Lillesand rådhus. Gusta Heldal ble født Augusta Mathilde Ommundsdatter og vokste opp i Vestre Moland. Faren var sjømann og moren kom fra Sverige. I 1889 giftet hun seg med Kirsten Mathiassen som var gårdbruker på Heldal. Ekteparet fikk til sammen åtte barn. En av døtrene til Gusta het Mathilde. Hun emigrerte til USA og ble i 1948 kokke for Joseph og Rose Kennedy, foreldrene til den senere president John F. Kennedy. Verken Fredrikke Henschien eller Gusta Heldal fikk en lang politisk karriere. De satt begge kun en periode. Like fullt var de Aust-Agders første kvinnelige politikere.
Møteboken til herredsstyre i Vestre Moland er del av arkivet etter Vestre Moland kommune og oppbevares på KUBEN i Arendal. I tillegg til møtebøker fra formannskap og kommunestyre, inneholder arkivet blant annet journaler, kopibøker, sakarkiv, regnskapsbøker, ligningsprotokoller og arkivserier knyttet til skole, fattigvesen, vergeråd med mer. Arkivet strekker seg fra 1837 og frem til 1962 da Vestre Moland ble slått sammen med Høvåg og Lillesand kommune. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
