Sea Queen ved Ancas anlegg. Foto: Vestlandske Tidende

Ancas – først og størst i plastbåter

Båtbyggeriet Ancas på Tromøya ved Arendal var Norges første plastbåtprodusent. De skulle også bli en av de største. På 1960-tallet produserte bedriften flere populære fritidsbåter. I tillegg ble det laget flere hundre livbåter. Suksessen skulle imidlertid bli kortvarig. Ancas historie startet allerede 27. januar 1914 da firmaet A.N. Christensen A/S ble etablert. Bak etableringen stod skipsfører Anders N. Christensen, hans sønn Anders N. Christensen jr. … Fortsett å lese Ancas – først og størst i plastbåter

D/T “Sarita”. Credit: Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN

Tankfart i Østen

De eldre damptankerne som ble kjøpt av flere sørlendinger på slutten av 1920-tallet, skulle innlede en ny gullalder for sørlandsk skipsfart. Men i starten gikk ikke alt like bra. Allerede på første tur med damptankeren «Akera», oppdaget kaptein Lindstøl fra Risør at fartøyet hadde sine feil og mangler. Bli med på seilas med tankskipet «Akera» i femte episode av Sjøfartspodden – historier fra de syv … Fortsett å lese Tankfart i Østen

Brev fra Christian Krohg til Elly Wleugel 19.03.1891

Christian Krohg og «Torvet i Grimstad»

En marsdag i 1891 mottok frk. Elly Wleugel (1860-1947) bosatt i Oscars gate 35 i Kristiania et brev fra en kjent norsk kunstner. Avsenderen hadde et inderlig ønske om å få lov til å låne et maleri han hadde solgt henne. Motivet var hentet fra kunstnerens sommeropphold i Grimstad i 1890. «Frk. Wleugel! Jeg tør vel ikke spørge Dem, om de er villig til at … Fortsett å lese Christian Krohg og «Torvet i Grimstad»

Oljefelt i Los Angeles i 1904. Credit: California Historical Society Collection

Da sørlendingene satset på tankfart

På midten av 1920-tallet lå skipsfarten på Sørlandet nede med brukket rygg. Men midt i krisen dukket det opp et forlokkende tilbud. En av de første som grep sjansen var Jacob Prebensen Jr. i Risør. I fjerde episode av Sjøfartspodden – historier fra de syv hav, vil du få høre mer om skipsreder Jacob Prebensen jr. og sørlendingenes satsing på tankfart i mellomkrigstiden. En satsing … Fortsett å lese Da sørlendingene satset på tankfart

Jørgen Gunnarson Nordgaard

Kjøpmannen fra Setesdal som ble spelemann i Amerika

I 1899 fikk Jørgen Gunnarson Nordgaard sitt handelsbrev. Samme år kjøpte han seg eiendom i Byglandsfjord. Her skulle han drive blant annet slakteri og bakeri. Det var imidlertid som spelemann Nordgaard virkelig skulle gjøre seg bemerket. Jørgen (Jørund) Gunnarson Nordgaard ble født 21. februar 1871 og vokste opp på en gård i Vassend helt sør i Byglandsfjorden. Nordgaard vokste opp i en tid da det … Fortsett å lese Kjøpmannen fra Setesdal som ble spelemann i Amerika

Møtebok for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Grimstad 1948

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

Våren 1915 raste første verdenskrig. I skyttergravene i Europa lå hundretusener av soldater. Situasjonen var fastlåst. Ingen av partene ville gi seg. På samme tid møttes over tusen kvinner fra ulike land til møte i Haag i Nederland. Møtet skulle bli starten på en kvinneliga for fred og frihet. En organisasjon som også skulle engasjere kvinner i Grimstad. 28. januar 1948 ble Internasjonal Kvinneliga for … Fortsett å lese Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

D/S «Imo» etter eksplosjonen i Halifax. Credit: Nova Scotia Archives

Infernoet i Halifax

Den 6. desember 1917 ble store deler av den canadiske havnebyen Halifax nærmest utslettet. En skipskollisjon mellom et norsk kornskip og et fransk frakteskip lastet med sprengstoff og ammunisjon førte til den største menneskeskapte eksplosjon før atombomben. Midt i sentrum av Canadas verste katastrofe i moderne tid befant en ung sjømann fra Lillesand seg. Hør mer om verdens største eksplosjon i tredje episode av Sjøfartspodden … Fortsett å lese Infernoet i Halifax

Regnskapsbok for Grimstad Kinoteater 1944

Da Hirden marsjerte inn på kinoen i Grimstad

Lørdag kveld 26. februar 1944 marsjerte Hirden inn på kinoen i Grimstad. Hirdflokken ble ledet av NS-lederne Sjur Fuhr og Edvard Andersen. Det var imidlertid ikke film hirdmennene var kommet for å se. De ønsket å bruke kinoen til å spre politisk propaganda. Hirdmennene blokkerte dørene og foran en fullsatt sal holdt fylkesleder Andersen en appell. Appellen gjorde tydeligvis inntrykk. Men ikke slik NS-folkene ønsket. … Fortsett å lese Da Hirden marsjerte inn på kinoen i Grimstad