19. mars 1883 ble seilskuta «Circassia» satt i arrest i Minatitlian i Mexico. Skipets kaptein ble anklaget for å ha lastet stjålet tømmer. Arrestasjonen skulle bli starten på et flere år langt mareritt for skipets kaptein og mannskap. Det skulle også få store økonomiske konsekvenser. Skipets reder var nemlig Axel Herlofson, banksjefen som i 1886 skulle få en hovedrolle i det store bankkrakket i Arendal.
«Circassia» var en bark bygget i Quebec i 1873. Skipet kom de første årene til å gå under navnet «Lady Muriel May» og hadde hjemmehavn i Liverpool. I 1880 ble det kjøpt av et partrederi i Arendal der Axel Herlofson var disponerende reder. Skipet kom til å inngå i en enorm flåte med seilskuter. Arendal var nemlig Norges største sjøfartsby.
Seilskutebyen Arendal
I 1880 hadde i alt 408 seilskuter hjemmehavn i Arendal. Målt i skipstonnasje var det ingen byer i Norge som var større.
Seilskutene tjente gode penger på å frakte varer til alle verdenshjørner og Arendal var en av Norges rikeste byer. Blant byens borgere var det mange millionærer, og en av dem var Axel Herlofson.
Herlofson hadde mange jern i ilden. Sammen med broren Oscar drev de mange ulike virksomheter deriblant skipsrederi. «Circassia» var et av skipene brødrene drev, og 25. januar 1883 ankom skuta Minatitlian i Mexico.
Fra kull til mahogni og sedertre
Kaptein om bord var Christian Jobsen (1839 – 1917) fra Merdø utenfor Arendal. Jobsen var en erfaren skipper. Ingenting tydet på at havneanløpet skulle bli utenom det vanlige.
Skuta var lastet med kull fra Europa og de neste dagene gikk lasten i land. Samtidig sluttet kaptein Jobsen en returlast bestående av mahogni og sedertre.
Avtalen ble inngått med den britiske trelasteksportøren R.H. Leetch. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert.
Anklaget for lasting av tyvegods
2. mars 1883 ble tømmeret brakt opp på siden av «Circassia». Lasten ble levert av Leetch sin fullmektig Howard C. Walker. Walker var fra USA, men hadde de siste årene arbeidet som skipsmegler for Leetch.
Lasten bestod av 716 stokker, og 19. mars 1883 var i alt 513 av dem lastet om bord. Denne dagen kom imidlertid de lokale myndighetene på besøk. De ønsket å inspisere lasten. Det var nemlig mistanke om at lasten bestod av tyvegods.
En lokal borger ved navn José R. Teran hevdet han hadde blitt frastjålet tømmer. Tømmeret skal Teran ha fått som del av et konkursbo etter en Anastatio Roman. Tømmerstokkene ville derfor være merket «A.R.»
Ved skipet ble det observert flere stokker med dette merket. Leetch hevdet imidlertid at dette var tømmer han ved offentlig oppkjøp hadde skaffet seg. Den forklaringen trodde ikke myndighetene på. Dermed gikk de til aksjon.
Kaptein Jobsen blir fengslet
Lastingen ble stanset og «Circassia» fikk militærvakt om bord. Walker, som var Leetch sin representant på stedet, ble ført til det lokale fengselet. Det samme ble kaptein Jobsen. Der ble de sittende sammen med tyver og mordere.
Tre dager senere, 22. mars 1883, ble Jobsen ført til retten. Her ble han avhørt før dommeren avsa sin dom. «Circassia» måtte tømmes for tømmer og kaptein Jobsen skulle fengsles anklaget for medvirkning til tyveri.
Ved hjelp av den stedlige norske visekonsulen forsøkte rederiet i Arendal å få løst saken. Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig.
Et sted preget av korrupsjon
«Circassia» hadde havnet i konflikt mellom to forretningsmenn. Bedre ble det ikke av at rettssystemet i Minatitlian var preget av korrupsjon, og flere så muligheter til å tjene penger på den betente saken.
For kaptein Jobsen innbar det flere perioder i fengsel. Et fengselsopphold som skulle gå hardt ut over helsen hans. Også for resten av mannskapet skulle oppholdet i Minatitlian bli et mareritt.
Varme og tropiske sykdommer preget forholdene om bord og en av mannskapet døde. Rederiet forsøkte å få den norske regjering involvert, men de ønsket i starten ikke å involvere seg. Først da Arendals Sjømandsforening engasjerte seg ble det mer fart i sakene.
Hjulpet av regjeringens sendemann
Sjømannsforeningen sendte brev til både kong Oscar II og den norske statsministeren. 30. oktober 1884 besluttet endelig regjeringen å sende en av sine toppdiplomater for å ordne opp. Valget falt på den erfarne juristen Wilhelm Christopher Christophersen.
Christophersen skulle senere bli utenriksminister i Gunnar Knudsens første regjering. I januar 1885 ankom han Mexico. Det skulle likevel gå flere måneder før den såkalte Circassia-affæren fikk sin løsning.
Først i slutten av mai 1885 ble skipet endelig løslatt, og kaptein Jobsen kunne sette kurs hjemover. I Arendal ble hjemkomsten feiret med fyrverkeri. Lykken skulle imidlertid bli kortvarig.
En økonomisk belastning
For mannskapet om bord i «Circassia» hadde årene i Mexico gått hardt utover helsen. For Axel Herlofson hadde affæren vært et økonomisk mareritt.
Selv om «Circassia» til slutt fikk med seg lasten med tømmer, ble turen et stort tapsprosjekt. Rederiet tapte nærmere 100 000 kroner på saken. Herlofson krevde erstatning, men den ble aldri gitt.
For å dekke tap, ble det lånt penger fra Arendal Privatbank. Men også banken hadde problemer. Det ble åpenbart høsten 1886.
Bankkrakk og økonomisk kollaps
I september 1886 ble det kjent at både Arendal Privatbank og bankens direktør Herlofson var i alvorlige økonomiske problemer. Bankkundene forsøkte desperat å ta ut pengene sine, men forgjeves.
Banksjef Herlofson hadde i flere år drevet med underslag og gjelden viste seg å være på flere millioner kroner. Banken gikk konkurs og dro med seg flere andre banker og bedrifter i dragsuget.
Bankkrakket skulle føre til en økonomisk katastrofe for Arendal og omegn. Men der noen opplevde krise, så andre muligheter. Det skulle også få betydning for seilskuta «Circassia».
På jakt etter billige skuter
På grunn av den økonomiske krisen måtte mange skipsredere i Arendal selge skipene sine. For å få solgt, endte mange av dem opp på billigsalg. En som ønsket å utnytte disse mulighetene var Christoffer Hannevig senior (1852-1938).
Hannevig var opprinnelig var Borre i Vestfold, men hadde på begynnelsen av 1880-årene slått seg ned som skipsreder i Kristiania. Nå gikk turen videre til Arendal. Her kjøpte han Langsæ gård, og ikke minst flere skip.
Et av skipene han overtok var «Circassia». Skuta kom til å være i Hannevigs eie frem til 1894. 13. oktober dette året forliste skipet på reise til Bangkok. Historien om skutas dramatiske opphold i Mexico ti år tidligere er imidlertid trygt bevart på KUBEN i Arendal.
En kopibok full av avtrykk
På KUBEN oppbevares blant kopiboken til Axel Herlofson. Kopiboken strekker seg fra 17. januar 1882 og frem til 25. juli 1884. Flere av brevkopiene i denne boken omhandler «Circassia» sitt ufrivillige opphold i Mexico. Kopiboken er del av bedriftsarkivet til brødrene Herlofson, kalt PA-2698, Brødrende Herlofson. Materialet omfatter i hovedsak regnskapsmateriale og brevkopibøker, og strekker seg fra 1872 til 1886. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2698, Brødrende Herlofson 39., PA-1935, Samling av fartøysbilder
Austarheim, Hilde L.: Menneskene på Merdø på 1800-tallet. Aust-Agder Arv 2011
Dannevig, Birger: Arendals sjømannsforening gjennom 100 år
Imset, Geir: Christoffer Hannevig. Gull, krig og krakk. 2009
Worm-Mûller, Jacob S.: Den Norske sjøfarts historie. fra de ældste tider til vore dage. Bind 2 del 2. 1950
Morgenbladet 11.03.1882, 04.10.1882, 01.09.1885
Dagbladet 30.06.1882
Vestlandske Tidende 12.04.1883
