«Tobaksrygning tillades ikke i nogen av kahytterne, men kun paa Dækket … Ingen tillades at tale med Manden ved Roret. Ingen tillades at gaae ned i Machinrummet uden Chefens Tilladelse.» Dette var noen av reglene som møtte passasjerene som skulle med dampskip langs kysten av Sør-Norge i 1831. Kun fire år tidligere, i 1827, ble det første norske dampskipet D/S «Constitutionen» satt inn i rutetrafikk … Fortsett å lese Da dampskipene kom til Arendal
«Tag Øret af en Kat og kog det i sød Melk, og smør det Andsigt over med blodet af en Flagremus, Eed og Drik det omtalte Kogte». Fulgte en denne oppskriften, ville en ifølge notatboka til Arne Larsen bli usynlig i ni timer. Dette var imidlertid ikke den eneste magiske oppskriften Larsen hadde skrevet ned. I boka finner en også oppskrifter på hvordan en kunne … Fortsett å lese Svart magi på Sandøya
Gamle Mørefjær gruve ved Neskilen rett øst for Arendal var en gang Arendals største jerngruve. I 1819 ble den også regnet som Norges dypeste jerngruve. Dette året målte gruven 180 meter. Peder Post var bestyrer for Gamle Mørefjær gruve og i 1814 fikk han tegnet et kart over Mørefjær gruve. På kartet tegnet han gruven fra forskjellige perspektiver med oversiktskart over gruveområdet, tverrprofil og tegning … Fortsett å lese Gamle Mørefjær gruve – Norges dypeste jerngruve i 1819
Den 24. januar 1844 lettet «17de Mai» anker fra den engelske havnebyen Portsmouth. Mannskapet bestod av 23 norske sjømenn, samt seks franske hvalfangere og en engelsk doktor. Skipet som ble ledet av kaptein Fredrik Crawfurd fra Grimstad var på vei til Stillehavet på jakt etter hval. Historien om Norges første hvalfangstekspedisjon starter imidlertid tre år tidligere i Arendal. En augustdag i 1841 måtte det danske … Fortsett å lese Hvalfangstekspedisjonen som endte i fyll og fiasko
«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav … snart herskede der underlig Stilhed rundt omkring, som kun blev afbrudt ved Dampmaschinens ensformige brummen». Slik beskriver … Fortsett å lese Med dampskip fra Arendal til København i 1828
«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst
Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik
Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837
Seiling til fremmede land rundt 1800 kunne være en heller risikabel affære. Ikke bare truet høy sjø og sterk vind, men fiendtlige land og ikke minst pirater kunne gjøre turen svært farefull. Noen ting kunne imidlertid redusere risikoen. I 1740- og 1750-årene hadde nemlig den dansk-norske statsmakten inngått avtaler med sjørøverstatene på Afrikas nordkyst, de såkalte berberstatene. Ved å betale en årlig avgift skulle dansk-norske … Fortsett å lese Galeasen Sverre i urolige farvann
«… saa var jeg næste Morgen parat, og havde paa holkede og farligt Føre en halsbrækkende men eventyrlig Reise gjennem Laurdal … til Nes …” Slik starter Andreas Faye sin beretning om sitt julebesøk hos familien Aall på Nes i 1820. Andreas Faye (1802-1869) var sønn av skipsfører Christopher Faye (1772–1825) og Maren Mathea Borgen (1780–1817). Faye vokste opp i Drammen og fikk privatundervisning av … Fortsett å lese Julebesøk på Nes i 1820
