Hvalfangstekspedisjonen som endte i fyll og fiasko

Den 24. januar 1844 lettet «17de Mai» anker fra den engelske havnebyen Portsmouth. Mannskapet bestod av 23 norske sjømenn, samt seks franske hvalfangere og en engelsk doktor. Skipet som ble ledet av kaptein Fredrik Crawfurd fra Grimstad var på vei til Stillehavet på jakt etter hval. Historien om Norges første hvalfangstekspedisjon starter imidlertid tre år tidligere i Arendal. En augustdag i 1841 måtte det danske … Fortsett å lese Hvalfangstekspedisjonen som endte i fyll og fiasko

Med dampskip fra Arendal til København i 1828

«Kort efter Stak vi i Søen og uagtet det blæste en stærk Sidevind foer dog Prinds Carl med sin roelige Fart saaledes afsted at jeg snart ikke længere kunde øine de fædrene Fjelde; men befandt mig for første Gang i mit Liv ude paa det vilde Hav … snart herskede der underlig Stilhed rundt omkring, som kun blev afbrudt ved Dampmaschinens ensformige brummen». Slik beskriver … Fortsett å lese Med dampskip fra Arendal til København i 1828

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Etter magre år for norsk skipsfart på begynnelsen av 1800-tallet, fikk sjøfartsnæringen medvind på slutten av 1820-tallet. Oppgang i internasjonal handel og skipsfart gav nasjonale ringvirkninger. Veksten var sterkest i Arendal- og Grimstadområdet, med økt eksport av trelast. Trelasteksporten gjorde også tydelige utslag i de maritime støttenæringene som skipsbygging, handel og håndverk. En av de maritime håndverksgruppene som fikk mer å gjøre var seilmakerne. En … Fortsett å lese Seilmakeren fra Kolbjørnsvik

Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom … Fortsett å lese Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Galeasen Sverre i urolige farvann

Seiling til fremmede land rundt 1800 kunne være en heller risikabel affære. Ikke bare truet høy sjø og sterk vind, men fiendtlige land og ikke minst pirater kunne gjøre turen svært farefull. Noen ting kunne imidlertid redusere risikoen. I 1740- og 1750-årene hadde nemlig den dansk-norske statsmakten inngått avtaler med sjørøverstatene på Afrikas nordkyst, de såkalte berberstatene. Ved å betale en årlig avgift skulle dansk-norske … Fortsett å lese Galeasen Sverre i urolige farvann

Julebesøk på Nes i 1820

«… saa var jeg næste Morgen parat, og havde paa holkede og farligt Føre en halsbrækkende men eventyrlig Reise gjennem Laurdal … til Nes …” Slik starter Andreas Faye sin beretning om sitt julebesøk hos familien Aall på Nes i 1820. Faye var venn med brødrene Nicolay og Jørgen All som var sønner til jernverkseier og stortingsmann Jacob Aall. Den unge Faye kom til et … Fortsett å lese Julebesøk på Nes i 1820

Schwachs usminkede erindringer

”Vi gikk da sammen til et Huus hvor man kunde faae Fruentimmer. Vi fik hver vort og hver sit lille Værelse og Seng. Jeg gikk med stor Hidsighed tilværks;”. En skulle kanskje tro at sitatet er hentet ut av en erotisk roman med flere skrivefeil, men det er det ikke. Skildringen er skrevet rundt 1848, miljøet er Arendal i begynnelsen av 1800-tallet, og forfatteren er … Fortsett å lese Schwachs usminkede erindringer

Nyttårskonsert med Bøhmisk orkester

Januar er måneden for de storslåtte nyttårskonsertene. Velkjente toner fra waltzekongen Strauss pleier stort sett alltid å skape god stemning, enten det er i Wien med Wien Filharmoniske Orkester eller det er i Arendal med Arendals eget byorkester. Strauss stod også på programmet i Arendal den 7. januar 1842, da Det Musicalske Selskab inviterte til konsert med et Bøhmisk orkester i Herr Dedekams hus. I … Fortsett å lese Nyttårskonsert med Bøhmisk orkester

Doktor Møllers siste vilje

Eidsvollsmann og doktor Alexander Christian Møller (1762-1847) var en kjent skikkelse i Arendal og han ble ansett som en menneskevenn. Han etterlot seg imidlertid ingen livsarvinger og i sitt testamente, datert 29.11.1847, ønsket han å hjelpe de som trengte det mest. I testamentet ble hans bestyrer Enkemadame Walzell tilgodesett med renter frem til sin død. Men etter hennes bortgang skulle 4000 speciedaler med påløpende renter … Fortsett å lese Doktor Møllers siste vilje