På slutten av 1800-tallet stanset driften ved de fleste jernverkene i Aust-Agder. Jerngruvenes glansperiode i Arendalsområdet var over, men på samme tid startet et nytt gruveeventyr i Aust-Agder. Nikkel er et grunnstoff som tidligere ble brukt til å lage finere bruksgjenstander, men i 1860-årene steg etterspørselen kraftig da nikkel i større grad ble brukt i mynter. I Iveland og Evje finnes et stort område med … Fortsett å lese Flåt nikkelgruve i Evje
I 1884 kjøpte sogneprest Jens Andreas Gjerløw (1840-1893) i Barbu en eiendom på auksjon. Sammen med sin hustru, Anna (1857-1828, f. Aalholm), bygde han et hjem for familien med en staselig villa med utsikt mot Galtesund og flott tilhørende hage. Eiendommen het Solhaug, et navn som gjenspeilet beliggenhet og solforhold. Her skulle familien Gjerløw oppleve både glade og triste dager, fra hagefester til familietragedier. Ekteparet … Fortsett å lese Hageliv på Solhaug
På slutten av 1800-tallet kom en fremmed kar til gården Straume i Setesdal. Mannen virket å være forkjølt. Familien på gården ønsket å hjelpe og slapp den syke mannen inn. Sykdommen mannen bar på var imidlertid ingen vanlig forkjølelse. For familien på Straume skulle sykdommen snart bli forbundet med lidelse og død. Gårdeier Gunnar Bjørgulvson Straume og konen Anne Tarjeisdatter Rysstad hadde 11 voksne barn. … Fortsett å lese Da døden kom til gården Straume i Setesdal
I begynnelsen av januar 1939 mottok Arendal Forsikringsselskab et brev fra styret i Arendals museum. I brevet skrev de: «Arendals Museum står overfor et helt nytt avsnitt i sin hundreårige historie, idet tanken om et museum og arkiv for by og fylke på Langsæv har fått sin tilslutning av ansvarlige instanser.» Formannskapet i Arendal kommune hadde året før gitt museet tilsagn på Langsæ gård i … Fortsett å lese Da frykten for Kristiansand skapte Aust-Agder-Arkivet
På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en dyp bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. Midt i krisen oppstod en mulighet – en mulighet som skulle gjøre en tidligere steinhugger til Aust-Agders største reder. I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip … Fortsett å lese J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder
Den første verdenskrig (1914-1918) rammet sivilsamfunnet hardt. Krigen førte til varemangel og spesielt i de store hovedstedene i Tyskland og Østerrike ble det nød. Allerede vinteren 1916 var 150 000 berlinere avhengig av matforsyninger og i Wien oppstod det i 1917 hungersnød. Da krigen gikk mot slutten var begge hovedstedene preget av sult og politisk uro. Dette gikk ikke minst ut over barn og unge. For … Fortsett å lese Tysk krigsbarn på oppfetning i Gjerstad i 1920
Den 12. og 13. november 1905 var det duket for folkeavstemning i Norge. «Folket» i form av de stemmeberettigede, altså menn over 25 år, skulle ta stilling til landets fremtidige styreform etter unionsoppløsningen med Sverige. Tre måneder tidligere hadde 99,5 % av velgerne stemt for norsk uavhengighet og dermed gitt sin unisone støtte til «Stortingets 7. juni erklæring» om at unionen med Sverige var oppløst. … Fortsett å lese Republikanerne i Lillesand i 1905
Under første verdenskrig var Norge nøytralt og deltok ikke i krigshandlingene. Likevel ble over 800 norske skip senket i løpet av krigen. Et av dem var D/S «Polstad» av Arendal. 25. april 1917 dro D/S «Polstad» fra Barry Dock i England. Skipet ble ført av den 28 år gamle Syvert Andreas Eidjord fra Høvåg. Det var lastet med kull og skulle til Gibraltar. Dette skulle … Fortsett å lese D/S Polstads siste reise krigsåret 1917
Høsten 1918 gikk første verdenskrig mot slutten. Krigen medførte store lidelser og da den ble avsluttet 11. november, hadde rundt 16 millioner mennesker mistet livet. Krigen skulle imidlertid bli avløst av en enda mer dødelig katastrofe. Høsten 1918 ble store deler av verden rammet av en influensapandemi som i løpet av et par år tok livet av over 40 millioner mennesker. Det første utbruddet skal … Fortsett å lese Den spanske syke i Arendal 1918
I januar 1907 flyttet skolestyrer Martin Kringlebotten til Holt, for å ha tilsyn med byggearbeidet på en ny skolebygning han selv hadde tegnet. Kringlebottens utkast var godkjent og anbefalt av landbruksingeniør Bretteville. Nedenes amt skulle endelig få en landbruksskole med egen gård og egne bygninger, etter flere forsøk på leide gårder. Landbruksskolehistorien i Aust-Agder har røtter tilbake til 1843, da sogneprest og ordfører i Holt, … Fortsett å lese Landbruksskolen på Holt
