Aktiebrev i Barkskibet Elieser no 1

«Elieser» – et av Grimstads største og siste seiltreskip

Den 21. januar 1893 ble det inngått en kontrakt om bygging av et seilskip. Skuta skulle bygges ved Johan Henrik Jørgensens verft på Fevik og var skipsbyggmesterens største skip. Det skulle også vise seg å bli et av de siste store seiltreskipene bygget i distriktet. Johan Henrik Jørgensen (1855 – 1930) vokste opp på Grefstad i Fjære. Moren var Helje Olsdatter Ribe (1808 – 1882) … Fortsett å lese «Elieser» – et av Grimstads største og siste seiltreskip

Forstanderskapsprotokoll for Iveland Sparebank 1867

Iveland Sparebank – en bank for arbeids- og tjenestefolk

I 1866 ønsket innbyggerne i Iveland å etablere en egen sparebank for distriktet, men ikke alle synes det var en god ide. Fogden i Setesdal mente Iveland var for lite. Innbyggerne burde heller sette pengene sine inn i den nylig etablerte sparebanken for Evje og Hornnes. Dette falt naturligvis ikke i god jord i Iveland. I løpet av 1800-tallet ble det etablert sparebanker i de … Fortsett å lese Iveland Sparebank – en bank for arbeids- og tjenestefolk

Aksjebrev for Randolph Skibsbyggeri 1916

Jernskipsbyggeriene på Fevik

På slutten av 1800-tallet var det krise blant skipsverftene på Sørlandet. Konkurransen fra jern- og stålskip førte til vanskelige tider for de tradisjonelle skipsverftene som bygde skuter av tre. Men noen så muligheter i den nye tid. Den 28. januar 1890 ble Fevigs Jernskibsbyggeri stiftet på Fevik ved Grimstad. Initiativtakerne var overrettssakfører Carl Anton Boe og skipsrederne Jacob Boe og Peder Pedersen, og formålet var … Fortsett å lese Jernskipsbyggeriene på Fevik

Statsminster Trygve Bratteli ankommer Simonstad 26.10.1971

Da et av Norges største og mest moderne sagbruk ble åpnet i Åmli

Den 26. oktober 1971 var en stor merkedag i Åmli. Rundt 2 500 mennesker var samlet og 4 000 wienerbrød var bestilt. Selveste statsminister Trygve Bratteli var ventet til bygda, og anledningen var åpning av Nidarå Trelast. På slutten av 1960-tallet var det krisestemning blant skogeierne i den østlige delen av Agder. Tømmerfløtingen ned til kysten var i ferd med å stoppe opp og sagbrukskapasiteten … Fortsett å lese Da et av Norges største og mest moderne sagbruk ble åpnet i Åmli

Fra Lillesand til Afrika med dynamitt i lasten

I april 1896 forlot barken «Victor» Gøteborg. Skuta skulle seile til Bangkok via Beira i Afrika, og i lasten var det blant annet 15 tonn med dynamitt. Det skulle bli en nervepirrende tur for mannskapet, og ikke minst for den 29 år gamle kapteinen Stian Terjesen. Bark «Victor» var bygget i 1890 av Nils Olsen Gjømle i Fjære ved Grimstad. Eier var O. Terjesens rederi … Fortsett å lese Fra Lillesand til Afrika med dynamitt i lasten

Medaljedryss for hagebruk i Aust-Agder i 1938

Den 7. oktober 1938 ble den nasjonale gartneri- og hagebruksutstillingen i Oslo åpnet av kong Haakon. Fra alle kanter av landet var produsenter av frukt og grønt samlet for å vise frem sine produkter. Aust-Agder var naturligvis representert, og selv om 1938 hadde vært et dårlig fruktår, skulle det bli mye å glede seg over for frukt- og grønnsaksdyrkere i det sørlige fylket. Det hadde … Fortsett å lese Medaljedryss for hagebruk i Aust-Agder i 1938

Seilskuta «Skaregrøm»s siste reise

Den 19. november 1926 gikk fullriggeren «Skaregrøm» av Grimstad ut fra Halden. Skuta var lastet med planker destinert for Adelaide i Australia. Om bord var 24 sjøfolk samt kapteinens kone og datter på 11 år. Det skulle bli en tur de sent ville glemme. «Skaregrøm» ble levert fra verftet A. Rodger & Co i Glasgow, Skottland i 1903. Skuta var bygget av stål og var … Fortsett å lese Seilskuta «Skaregrøm»s siste reise

Tegning 151 Kolbjørnsvik Baatbyggeri 1913

Kolbjørnsvik Baatbyggeri – spesialist på hurtiggående motorbåter

I 1886 demonstrerte tyskeren Gottlieb Daimler sin første motorbåt på elven Neckar. Båten var utstyrt med en firetakters bensinmotor og regnes som en av verdens første motorbåter. I Norge begynte en også i samme periode å eksperimentere med motordrevne fartøyer. I første omgang var det fiskebåter og andre nyttefartøy som tok i bruk den nye teknologien, men lystbåtene fulgte snart etter og ved århundreskiftet var … Fortsett å lese Kolbjørnsvik Baatbyggeri – spesialist på hurtiggående motorbåter

Brev til kommunene i Setesdal fra ordfører Osmund Faremo 06.07.1959 s. 1

Krise fikk setesdølene til å satse på turisme

Fredag 3. juli 1959 avla kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen (Ap) Setesdal en visitt. Det var ingen ferietur han var på. Statsråden var kommet for å hjelpe setesdølene å finne en vei ut av uføre. Tre år tidligere hadde det kommet en rapport som tegnet et negativt bilde av Aust-Agder. Fylket hadde lav industriutbygging, et konjunkturømfintlig arbeids- og næringsliv og befolkningsøkningen var lavest i landet. … Fortsett å lese Krise fikk setesdølene til å satse på turisme

Risør Træmassefabrik – en av Europas største

Risør Træmassefabrik – en av Europas største

Høsten 1924 var det stor aktivitet ved det gamle industristedet Krana i Risør. En ny tremassefabrikk var under oppføring. Tømmeret skulle leveres fra de omliggende bygder i Agder og Telemark, og kraften skulle fabrikken få fra Aust-Agder Kraftverk. Med moderne maskiner skulle det produseres 50 000 tonn tremasse hvert år. Tremasse som fortrinnsvis skulle eksporteres til England, det europeiske kontinent og Amerika. Etter planen skulle fabrikken … Fortsett å lese Risør Træmassefabrik – en av Europas største