I april 1896 forlot barken «Victor» Gøteborg. Skuta skulle seile til Bangkok via Beira i Afrika, og i lasten var det blant annet 15 tonn med dynamitt. Det skulle bli en nervepirrende tur for mannskapet, og ikke minst for den 29 år gamle kapteinen Stian Terjesen. Bark «Victor» var bygget i 1890 av Nils Olsen Gjømle i Fjære ved Grimstad. Eier var O. Terjesens rederi … Fortsett å lese Fra Lillesand til Afrika med dynamitt i lasten
Den 7. oktober 1938 ble den nasjonale gartneri- og hagebruksutstillingen i Oslo åpnet av kong Haakon. Fra alle kanter av landet var produsenter av frukt og grønt samlet for å vise frem sine produkter. Aust-Agder var naturligvis representert, og selv om 1938 hadde vært et dårlig fruktår, skulle det bli mye å glede seg over for frukt- og grønnsaksdyrkere i det sørlige fylket. Det hadde … Fortsett å lese Medaljedryss for hagebruk i Aust-Agder i 1938
Den 19. november 1926 gikk fullriggeren «Skaregrøm» av Grimstad ut fra Halden. Skuta var lastet med planker destinert for Adelaide i Australia. Om bord var 24 sjøfolk samt kapteinens kone og datter på 11 år. Det skulle bli en tur de sent ville glemme. «Skaregrøm» ble levert fra verftet A. Rodger & Co i Glasgow, Skottland i 1903. Skuta var bygget av stål og var … Fortsett å lese Seilskuta «Skaregrøm»s siste reise
I 1886 demonstrerte tyskeren Gottlieb Daimler sin første motorbåt på elven Neckar. Båten var utstyrt med en firetakters bensinmotor og regnes som en av verdens første motorbåter. I Norge begynte en også i samme periode å eksperimentere med motordrevne fartøyer. I første omgang var det fiskebåter og andre nyttefartøy som tok i bruk den nye teknologien, men lystbåtene fulgte snart etter og ved århundreskiftet var … Fortsett å lese Kolbjørnsvik Baatbyggeri – spesialist på hurtiggående motorbåter
Fredag 3. juli 1959 avla kommunal- og arbeidsminister Andreas Cappelen (Ap) Setesdal en visitt. Det var ingen ferietur han var på. Statsråden var kommet for å hjelpe setesdølene å finne en vei ut av uføre. Tre år tidligere hadde det kommet en rapport som tegnet et negativt bilde av Aust-Agder. Fylket hadde lav industriutbygging, et konjunkturømfintlig arbeids- og næringsliv og befolkningsøkningen var lavest i landet. … Fortsett å lese Krise fikk setesdølene til å satse på turisme
Høsten 1924 var det stor aktivitet ved det gamle industristedet Krana i Risør. En ny tremassefabrikk var under oppføring. Tømmeret skulle leveres fra de omliggende bygder i Agder og Telemark, og kraften skulle fabrikken få fra Aust-Agder Kraftverk. Med moderne maskiner skulle det produseres 50 000 tonn tremasse hvert år. Tremasse som fortrinnsvis skulle eksporteres til England, det europeiske kontinent og Amerika. Etter planen skulle fabrikken … Fortsett å lese Risør Træmassefabrik – en av Europas største
På slutten av 1800-tallet startet arbeidet for en jernbane mellom Østlandet og Sørlandet, den såkalte Vestlandsbanen. Banen var først tenkt som en kystbane, men etter hvert kom det forslag om at den heller burde gå gjennom innlandet. Kysten var jo allerede bundet sammen av rutebåter, mens en jernbane i innlandet ville åpne for mange nye muligheter. En innlandsbane kunne imidlertid få store konsekvenser for kystbyer … Fortsett å lese Risørbanen – jernbanen som aldri ble bygd
«Helligt nu vort Ønske være, Varmt af Venskab er vort Bryst. Vind og villig Bølge bære Skibet trygt fra Kyst til Kyst! Tit det seile til at vinde! Tit det ankre heldigt her! Østre Risør lenge finde Alt det Lykkens Yndling er.» Slik lyder siste vers av en sang skrevet i anledning stabelavløpningen til briggen «Østre-Risør». Skipet ble bygget ved Holmens Skibs Værft i Risør … Fortsett å lese Henrik Carstensen – forretningsmann, kaperreder og Eidsvollsmann fra Øster-Risør
«Øisang vil bli en gild rutebåt». Det mente i alle fall båtens kaptein Bernhard Gjernes, da han ble intervjuet av Aust Agder Blad 11. desember 1950. En uke tidligere ble M/F «Øisang» satt i trafikk for første gang. Rutebåten trafikkerte mellom Risør, Ormdalstrand, Rotvik, Kjødvik og Øisang, og kaptein Gjernes trodde det nye tilbudet ville bringe økt trafikk mellom byen og distriktet. Et snaut år … Fortsett å lese M/F Øisang – Norges eldste bilferje i tre
I mai 1993 mottok næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune et brev fra Norsk Geologiråd i Trondheim. Geologirådet viste til at det var stor interesse for sjeldne og pene bergarter og mineraler, både i den norske befolkning og blant utenlandske «geoturister». Både fylker, lokalaviser og amatørgeologiske foreninger hadde ymtet frempå at alle de norske fylkene burde ha sin egen fylkesstein. Geologirådet hadde påtatt seg jobben med å … Fortsett å lese Da Aust-Agder skulle velge fylkesstein
