Holmens Verft på jakt etter millionkontrakt i Pakistan

I januar 1960 dro verksmester Finn Juell ved Holmens Verft i Risør til Karachi i Pakistan. Bakgrunnen var en henvendelse fra Norges Eksportråd om mulig bygging av reketrålere for eksport til Pakistan. Den pakistanske regjering hadde gitt lisens for import av inntil 12 slike fartøy og en kontrakt om bygging kunne innebære millionbeløp. Juells tur til Pakistan ble åpenbart en suksess, for på vårparten samme … Fortsett å lese Holmens Verft på jakt etter millionkontrakt i Pakistan

J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en dyp bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. Midt i krisen oppstod en mulighet – en mulighet som skulle gjøre en tidligere steinhugger til Aust-Agders største reder. I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip … Fortsett å lese J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

Statsministeren fra Saltrød

14. desember 1911 møttes to store personligheter på Staksnes ved Tromøysund. Det ene var Sam Eyde, ingeniøren og forretningsmannen som etter hvert skulle bli en av Norges mest betydningsfulle industrigründere. Den andre var Gunnar Knudsen, venstrepolitikeren som i nærmere ti år var Norges statsminister. Anledningen for møtet var planleggingen av et større industrianlegg på Staksnes – et område som senere skulle bære navnet Eydehavn. Utbyggingen … Fortsett å lese Statsministeren fra Saltrød

Skipsbygging i Hasseldalen

Grimstad var i seilskutetidens gullalder et av stedene i landet der det ble bygget flest seilskuter. Dette endret seg drastisk da rederne ikke lenger ønsket seilskip bygd i tre, men stålskip med dampmotor. For å møte den nye tiden ble det i 1899 etablert et jernskipsverft i Hasseldalen. I seilskutenes storhetstid lå det ett tyvetalls verft i Vikkilen ved Grimstad. Få steder i Norge ble … Fortsett å lese Skipsbygging i Hasseldalen

Pusnes-vinsj no. 1135 – fra sydpol til nordpol

I 1910 leverte Pusnes Mekaniske Verksted sin vinsj nummer 1135. Vinsjen ble bestilt til Fred. Olsen & Co. sitt skip Bonheim, men skulle i stedet bli en del av norsk polarhistorie. Vinsjen ble trolig gitt i gave fra rederiet til Roald Amundsens polarekspedisjon og dermed havnet den på polarskuta Fram. I utgangspunktet skulle Amundsen forsøke å nå Nordpolen, men han endret planene. Fram seilte i … Fortsett å lese Pusnes-vinsj no. 1135 – fra sydpol til nordpol

Grimstad – Norges største vinby

På gårdene i Norge på 1800-tallet var det vanlig at bondekonene drev med sylting, safting og ikke minst vinlegging, men i Grimstad i 1895 ble spirene sådd for at den hjemlige vinleggingen skulle bli til noe mer enn kun eget husholdningsbruk. Dette året overtok Mons Klingenberg Fuhr fra Luster i Sogn Grimstad Gartneri og samme år giftet han seg med Juliane Marie Johnsen fra Stavanger. … Fortsett å lese Grimstad – Norges største vinby

Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen (1861-1930) sitt første møte med Ishavet i nord sommeren 1882. Nansen var 20 år og passasjer om bord i selfangstskuta «Viking». Han var med som student for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Ifølge Nansen selv var det … Fortsett å lese Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»

Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

«Capitainen gav da strax Ordre til at kappe Surringerne og kaste Dækslasten overbord, samt sætte Pumperne igang; men inden 10 Minutters Forløb var Vandet steget saa høit, at Koffen, som nu var kastet tværs paa Vind og Søe, begyndte at krænge … ». Slik beskriver den 28 år gamle kaptein Gabriel Ferdinand Hetting dramatikken om bord i arendalskuta «Fortuna» i et dokument fremlagt ved sjøforklaringen … Fortsett å lese Kaptein Hettings beretning om forlis og ufrivillig ishavsfangst

Evjes første bil

29. januar 1886 tok Carl Benz patent på sin nye oppfinnelse kalt Motorwagen. Oppfinnelsen ble startskuddet på en transportrevolusjon der hest og kjerre ble byttet ut med motoriserte kjøretøy på fire hjul. Evje fikk sin første bil i 1912, og den ble kjøpt av Gudbrand Alf Henriksen med Søren Østerhus og Birger Thorkildsen som medeiere. Henriksen tilsatte samtidig Salve T. Tønnesland som sjåfør. Tønnesland hadde … Fortsett å lese Evjes første bil

Torvstrøfabrikken på Tveide

I 1895 ble Myhre Torvstrøfabrik på Tveide i Birkenes kommune etablert av brødrene Per og Tobias Knudsen fra Lillesand. Produksjonen startet året etter. På Tveide ble det produsert torvstrø til bruk i fjøs, stall samt påfyll i utedoer. Torvstrø sugde til seg fuktighet og bidro til å fjerne avføringslukt. En viktig kunde var renovasjonsverkene i byene, blant annet Kristiania renovasjonsverk. Torvstrø inngikk som en komponent … Fortsett å lese Torvstrøfabrikken på Tveide