Tvedestrand og kampen om jernbanen

På slutten av 1800-tallet ble det lagt store planer for jernbaneutbyggingen på Sørlandet. En stambane med flere sidelinjer skulle binde landsdelen sammen. Jernbanen kunne få store positive konsekvenser for by og land. Men ikke alle planer ble like godt mottatt. I Tvedestrand var frykten stor for at jernbanen ville føre til at kystbyen mistet store deler av sitt oppland til nabobyene Arendal og Risør. Det … Fortsett å lese Tvedestrand og kampen om jernbanen

Aktieprotocol for Borôens Telegrafstation s. 3B

Telegrafstasjonen på Borøya – 87 år i trofast tjeneste

Klokken 16.00 torsdag 28. desember 1961 ble den ærverdige telegrafstasjonen på Borøya utenfor Tvedestrand koblet fra riksnettet. Samtidig ble de 80 telefonabonnentene på Borøya og Sandøya koblet på Tvedestrands telefonanlegg. Brått var en viktig lokal kommunikasjonsinstitusjon blitt historie. I over 87 år hadde telegrafstasjonen bundet det lille øysamfunnet sammen med resten av landet. Telegrafstasjonen i idylliske Sandviken på Borøya var trolig den siste av landets … Fortsett å lese Telegrafstasjonen på Borøya – 87 år i trofast tjeneste

Brev fra C.B. Danielsen til reder Marcussen 02.10.1911

Bark «Mizpa»s tragiske forlis

Onsdag morgen 1. november 1911 ble det oppdaget to lik ved Tulludden utenfor Hangø i Finland. Likene var drevet i land sammen med noe vrakgods. Blant vrakdelene fant en også en skipsjournal. Journalen tilhørte «Mizpa», en seilskute eid av Jens Marcussen på Askerøen utenfor Tvedestrand og ført av kaptein Carl Birger Danielsen fra Arendal. «Mizpa» var en 146 fots stor bark. Skipet ble bygget av … Fortsett å lese Bark «Mizpa»s tragiske forlis

Avskrift fra protokoll ført i det norske generalkonsulat i Melbourne 1911 s. 4

Ampert og blodig under seilas med «Glendoon» av Borøya

14. februar 1911 gikk den 19 år gamle jungmannen Emil Hansen inn på det norske generalkonsulatet i Melbourne, Australia. Dagen før hadde den unge sjømannen ankommet havnebyen med fullriggeren «Glendoon» av Borøya, Tvedestrand. Men det hadde ikke vært noen hyggelig seilas. Hansen hadde nemlig opplevd å bli utsatt for trekk i lønn, trusler og vold. «Glendoon» ble bygget i Glasgow i 1894, og var et … Fortsett å lese Ampert og blodig under seilas med «Glendoon» av Borøya

Arbeidsreglement for Gjeving Træsliperi 1927 utsnitt

Gjeving Træsliperi – fra tremasseproduksjon til turistanlegg

På 1990-tallet skjedde store forandringer på Gjeving ved Tvedestrand. En turistby var under oppføring. Anlegget kalt Lyngørporten, skulle de neste årene bli et populært reisemål for mange turister. Utgangspunktet for anlegget, var imidlertid en tremassefabrikk etablert i 1924. 25. november 1924 ble Gjeving Træsliperi A/S stiftet. Bak etableringen stod skipsreder og stortingsmann Jens Marcussen. Tremassefabrikken skulle de neste tiårene bli en av distriktets største arbeidsplasser. … Fortsett å lese Gjeving Træsliperi – fra tremasseproduksjon til turistanlegg

Julius M. Smith på skirenn i Gåsåsen i 1890-årene

Julius M. Smith – sjømannen fra Tvedestrand som ble Arendals rikeste mann og hoppdommer

På slutten av 1800-tallet var det full aktivitet i de snødekte bakkene rundt Arendal. Kombinasjonen av langrenn og skihopp var blitt en yndet idrettsgren. I hoppbakken var Julius M. Smith ofte å se som dommer. Han var imidlertid ikke først og fremst kjent for sin interesse i skisporten. Smith var sjømannen fra Tvedestrand som skipsreder, forretningsmann og Arendals rikeste mann. Julius Marius Smith (1825 – … Fortsett å lese Julius M. Smith – sjømannen fra Tvedestrand som ble Arendals rikeste mann og hoppdommer

Tvedestrand Røde kors 1931

Tvedestrand Røde kors – et lyspunkt i «de harde trettiåra»

I 1931 var Norge preget av økonomisk krise. Arbeidsledigheten var høy og mange måtte søke fattighjelp. Til tross for vanskelige tider fantes det lyspunkter. I Tvedestrand var et av lyspunktene etablering av Tvedestrand Røde kors. Høsten 1929 brøt børsen på Wall Street i New York sammen. Krakket utløste en økonomisk krise som kom til prege verden i flere år, og som gav perioden tilnavnet «de … Fortsett å lese Tvedestrand Røde kors – et lyspunkt i «de harde trettiåra»

Jul i fjøset

Nødhjelp til Polen skapte «Jul i fjøset» på Holt landbruksskole

På låven sitter nissen og selger julegrøt. Ute blir det turer med hest og kjerre, mens juletrærne står pyntet i fjøset og på låven. 13. desember 1992 inviterte avgangselevene ved Holt landbruksskole til «Jul i fjøset». Det skulle bli starten på en årelang tradisjon til stor glede for tusenvis av store og små. Utgangspunktet for arrangementet var imidlertid en hjelpesending med nødhjelp til Polen. I … Fortsett å lese Nødhjelp til Polen skapte «Jul i fjøset» på Holt landbruksskole

Kvittering for ekstrapremie for Daphne 31. oktober 1855

Bark «Daphne» – fra beddingen i Tvedestrand til Balaklava og Krimkrigen

I oktober 1853 startet Krimkrigen som varte frem til 1856. På den ene siden stod Russland, og på den andre stod en allianse bestående av Det osmanske riket(Tyrkia), Frankrike, Storbritannia og Kongeriket Sardinia. Rundt en million allierte soldater deltok, og mange ble fraktet sjøveien til Krim. Krigen førte til et stort behov for allierte forsyninger, og et av fartøyene som fraktet forsyninger til Krim, var … Fortsett å lese Bark «Daphne» – fra beddingen i Tvedestrand til Balaklava og Krimkrigen

Lyngør Sommerpensjonat 1947

Lyngør Sjøbad – pensjonatet som ble sommerhus for fiffen

Sommeren 1935 åpnet et nytt overnattingssted på Lyngør. Tidspunktet var neppe tilfeldig. Turistene var begynt å oppdage det idylliske øysamfunnet ved Tvedestrand og det nye sommerhotellet skulle bli et svært populært reisemål. Allerede i 1909 skal de første sommergjestene ha ankommet Lyngør, men det var først på 1920-tallet at et større antall turister tok turen til øygruppen. Lyngør var et levende kystsamfunn der sjøfarten fortsatt … Fortsett å lese Lyngør Sjøbad – pensjonatet som ble sommerhus for fiffen