Høsten 1968 var M/S «Beatrice» på vei fra Rotterdam til Chiba i Japan. Da skipet passerte ekvatorlinjen, ble det gjennomført en såkalt linjedåp. Linjedåp var en gammel sjømannstradisjon. Først når en krysset ekvator, ble man en fullbefaren sjømann. En av dem som døpt om bord i «Beatrice», var Inge Anton Berge fra Arendal. Men han var langt ifra noen uerfaren sjømann.
Inge Anton Berge, også ofte kalt Bibben, ble født på Tromøya 21. april 1924. Moren het Alvhild Elise Jensen (1898-1974) og faren var Halvor Berge (1891-1943). Bibben vokste opp i en sjømannsfamilie. Hans morfar, Julius Anton Jenssen (1866-1954) var en erfaren seilskuteskipper, mens hans far seilte som fyrbøter. Da var det ikke så rart, at Bibben gikk til sjøs kort tid etter han var konfirmert.
Sjømann i krigstid
Bibben sin karriere som sjømann startet som dekksgutt, om bord i den lille passasjerferjen «Skilsø II». Ferjen var eid av S. H. Smith Sørensen som holdt til på Bratteklev på Tromøya. Under andre verdenskrig fortsatte Bibben å seile. Det gjorde også hans far. For faren skulle det bli skjebnesvangert.
1. januar 1942 mønstret Halvor Berge på som fyrbøter om bord i D/S «Tromøsund». Dampskipet var eid av Arendals Dampskibsselskab og gikk i rutetrafikk langs kysten av Sør-Norge. Norge var okkupert av Nazi-Tyskland og både uteflåten og hjemmeflåten seilte i farlige farvann.
28. februar 1943 ble ruteskipet kapret av norske motstandsmenn på flukt. Flukten skulle ende i tragedie. Både for motstandsmennene og for mannskapet om bord. 1. mars 1943 ble «Tromøsund» bombet av tyske krigsfly. Samtlige om bord omkom. Bibben hadde mistet sin far. Likevel ønsket Bibben å fortsette sin karriere til sjøs.
Nærkontakt med en mine
Etter krigen mønstret Bibben på sitt første skip i utenriksfart. Fartøyet var motortankeren «Heron» som også var eid av Smith Sørensen. «Heron» var bygget ved Kockums Mek. Verksted AB i 1940. På grunn av krigen ble imidlertid ikke skipet levert før krigen var slutt. Likevel skulle tankeren bli et offer for et av krigens fryktede våpen.
Etter to turer til Karibia, ble det dramatisk for Bibben og resten av sjøfolkene om bord i «Heron». Skipet hadde nylig vært innom Bordeaux i Frankrike, da det 28. januar 1946 plutselig gikk på en mine. Vannet fosset inn i motorrommet.
Mannskapet forsøkte å komme seg i livbåtene, men de var feilmontert og lot seg ikke svinge ut. Heldigvis gikk ikke skipet ned. «Heron» ble slept til land. Kort tid etter dro skipet for egen maskin til Malmø for å bli reparert.
Til tross for den dramatiske episoden, fortsatte Bibben å seile. I 1948 ble han uteksaminert som styrmann ved Sjømannskolen i Arendal. Året etter mønstret han på sitt første lasteskip som sjøoffiser. Det skulle bli et av mange.
Fra kongeskip til lasteskip
Skipet Bibben mønstret på i 1949, var D/S «Oris». Skipet var et nybygg, og også dette eid av Smith Sørensen. Bibben mønstret på som 2. styrmann. Oppholdet om bord i «Oris» varte imidlertid ikke lenge.
I 1950 skal Bibben ha mønstret på kongeskipet «Norge» som hoffgast. Med kong Haakon 7. som passasjer, skal han i flere måneder ha seilt langs norskekysten. Men heller ikke dette engasjementet varte særlig lenge.
Kun tre år senere mønstret han på nok et skip tilhørende Smith Sørensen. Det var det gamle tankskipet «O.B. Sørensen».
I 1956 mønstret Bibben på nok et eldre skip. Det var det krigsbygde Liberty-skipet «Seabreeze», eid av Bendixens, T.S. rederi i Lillesand. To år senere ble Bibben uteksaminert som skipsfører.
De neste årene tok Bibben hyre på flere skip, og sommeren 1968 gikk han om bord i «Beatrice» som overstyrmann. «Beatrice» var eid av oslorederiet Arth. H. Mathiesen. Skipet var bygd i Kiel i 1961 og målte 22 140 dvt.
Etter en rundreise mellom Europa og Nord-Amerika, startet «Beatrice» på en tur fra Rotterdam til Chiba i Japan. På grunn av konflikt i Midtøsten var Suezkanalen stengt. Lasteskipet måtte derfor ta den lange turen rundt Afrika. På veien krysset de Ekvatorlinjen. Etter flere tiår til sjøs, skulle Bibben på denne turen få sin linjedåp.
En gammel tradisjon
Allerede på 1500-tallet finner en avtrykk etter linjedåp. Dåpen ble da ansett som en innvielse til sjømannsyrket, og kunne bestå av barske prøvelser. Med tiden ble det mer en sosial begivenhet om bord. Og selv i dag er det flere fartøy som praktiserer linjedåp ved kryssing av ekvatorlinjen.
Selve dåpen består av en seremoni der flere av mannskapet spiller ulike roller som Kong Neptun, Dronning Neptunia, Astronomen, Doktoren, Biskopen, Barbereren, Drabantene og Herolden. Gjennom seremonien blir den som skal døpes undersøkt, vasket og merket.
Det hele avsluttes med at den døpte får utlevert et linjedåpssertifikat som bevis. Det fikk også overstyrmann Bibben. Bibben var nå blitt «ordentlig» sjømann, og på selveste julaften i 1968 ankom «Beatrice» sitt bestemmelsessted i Japan.
Året etter mønstret Bibben på et nytt skip. Denne gang som skipsfører på «Bettina». Et skip som også var eid av Arth. H. Mathiesen.
Fra skip til plattform
Utover på 1970-tallet kom Bibben til å seile på flere skip, og for flere rederier. Tidene for norsk skipsfart begynte imidlertid å bli vanskeligere. Konkurranse fra lavkostland og et høyere kostnadsnivå i Norge, førte til at mange norske redere flagget ut.
Mange norske sjøfolk måtte gå i land. Samtidig startet et oljeeventyr ute i Nordsjøen. Det gav arbeid til mange nordmenn. Der havnet også Bibben.
De siste årene av sin yrkeskarriere arbeidet han som sikkerhetssjef på Statfjord A. Først på begynnelsen av 1990-tallet gikk Bibben i land for godt. På KUBEN i Arendal finnes imidlertid flere avtrykk etter hans lange liv til sjøs.
Arkiv etter Bibben
På KUBEN oppbevares et arkiv etter sjøkaptein Inge Anton Berge kalt PA-1839 – Berge, Inge Anton. Kaptein. Arkivet inneholder blant annet korrespondanse, sertifikater og foto. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1839 – Berge, Inge Anton 2
Agderposten 11.06.1945, 21.02.1956, 21.04.1999, 25.11.2006, 11.05.2010
Grimstad Adressetidende 30.01.1946
Helgelands Blad 23.12.1968
Stavanger Aftenblad 08.05.1995
Tiden 30.06.1948, 16.03.1949, 21.08.1968
Tønsbergs Blad 29.08.1968, 26.08.1968, 03.10.1968, 17.10.1968,
Vestlandske Tidende 25.05.1951, 03.07.1958
https://www.sdir.no/sjofart/sjofolk/velferdstjenesten-for-sjofolk/velferdsinitiativ-om-bord/linjedap/ besøkt 05.05.2023
