Da døden kom til gården Straume i Setesdal

På slutten av 1800-tallet kom det en fremmed kar til gården Straume i Setesdal. Mannen virket å være forkjølt og familien på gården synes ikke de kunne gjøre annet enn å slippe den syke mannen inn. Sykdommen mannen bar på var imidlertid ingen vanlig forkjølelse, men lungesykdommen tuberkulose. På denne tiden var sykdommen for mange fortsatt ukjent, men for familien på Straume skulle den snart bli forbundet med lidelse og død. Gårdeier Gunnar Bjørgulvson Straume og konen Anne Tarjeisdatter Rysstad hadde 11 voksne barn, men i løpet av noen få år hadde 7 av dem gått bort. Eldstesønnen Tarjei Gunnarsson Rysstad rakk så vidt å overta gårdsbruket i 1885 før ha selv døde 22. desember 1887. Tilbake satt enken Targjerd Niklosdatter Straume og deres 8 barn. Tuberkulose, eller tæring som det den gang ble kalt, kom i bølger, og på begynnelsen av 1900-tallet rammet sykdommen gården påny. I 1901 døde datteren Anne. To år senere var turen kommet til hennes søster Liv. I 1907 døde den tredje søsteren Helga og i 1910 døde deres yngste søster Ingebjørg. Dermed hadde enken Targjerd mistet alle sine døtre. Hennes sønner overlevde imidlertid denne runden og en av dem var Gunnar Torgeirson Rysstad. (Arkivref: KA0940-640, Valle kommune F01 L0001 og KA0939-640, Hylestad kommune H01 L0001).

Gunnar Torgeirson Rysstad (1867-1928) var eldstesønn på gården. Etter å ha gått på amtskole vinteren 1881-1882 ble han vikarlærer før han i 1884 dro til Vonheim folkehøyskole i Gudbrandsdalen. Vonheim folkehøyskole skal ofte ha hatt besøk av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Om dette hadde innvirkning på den unge eleven fra Setesdal er uvisst, men fire år senere gav han ut sin første diktsamling kalt «Sukk og song: ein rimkrans». På samme tid var Gunnar blitt handelsstyrer på Rysstad og han hadde giftet seg med Vilborg Olsdatter (1868-1929). Gunnar hadde også interesse for fotografi og i 1880-årene virket han som fotograf i Setesdal. I 1897 overtok han familiegården på Straume. Gunnar var ikke kun dikter, fotograf og gårdbruker, han engasjerte seg også i politikk. Faren Tarjei var første formann i venstrelaget i Hylestad, og Gunnar fulgte i farens fotspor. I årene mellom 1893 og 1925 satt Gunnar i herredsstyret i Valle og Hylestad, og i 1915 ble han valgt til ordfører i Hylestad. Hylestad ble dette året skilt ut fra Valle kommune, og Gunnar ble dermed Hylestads første ordfører. Gunnar ble også rikspolitiker, da han i 1903 ble valgt inn på Stortinget som representant for Nedenes amt. Som stortingsrepresentant meldte han imidlertid overgang til Høyre. Overgangen var kontroversiell, og Gunnar ble ikke gjenvalgt. Han kom imidlertid tilbake til Stortinget som varamann. For 1919-1921 ble han valgt inn for venstre og for perioden 1928-1930 ble han valgt inn for Bondepartiet. Tiden som varamedlem for Bondepartiet ble kortvarig. Som flesteparten av sine søsken ble også Gunnar rammet av tuberkulose, og 23. juni 1928 gikk også han bort.

Tuberkuloseprotokollen fra Valle er en del av arkivet etter helserådet i Valle kommune. I tillegg til protokoller knyttet til tuberkulose inneholder arkivet fødselsprotokoller, vaksinasjonsprotokoller, vanføreprotokoller, pasientjournaler samt administrative arkivserier som møtebøker, kopibøker, journaler og sakarkiv. Arkivet strekker seg fra 1831 og frem til 1962. Tuberkuloseprotokollen fra Hylestad tilhører arkivet etter helserådet i Hylestad kommune. Dette arkivet inneholder også pleiebarnsprotokoller samt vanførebøker og møtebøker, og strekker seg fra 1916 og frem til 1961. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Arkiv som ikke er klausulert er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kilder:
Haffner, Wilhelm, Stortinget 1903-1906, Kristiania 1903
Haffner, Wilhelm, Stortinget 1919-1921, Kristiania 1919
Haffner, Wilhelm, Stortinget 1928-1930, Oslo
Hovet, Niklos, Tarjei Gunnarson Rysstad/Straume, Jol i Setesdal 1979

Ryningen, Alfred, Valle kommune 1-2 Gards- og ættesoge Hylestad, 1985
https://lokalhistoriewiki.no/Gunnar_Tarjeisson_Rysstad

Kommentarfelt