På slutten av 1800-tallet kom en fremmed kar til gården Straume i Setesdal. Mannen virket å være forkjølt. Familien på gården ønsket å hjelpe og slapp den syke mannen inn. Sykdommen mannen bar på var imidlertid ingen vanlig forkjølelse. For familien på Straume skulle sykdommen snart bli forbundet med lidelse og død.
Gårdeier Gunnar Bjørgulvson Straume og konen Anne Tarjeisdatter Rysstad hadde 11 voksne barn. I løpet av noen få år hadde 7 av dem gått bort. Eldstesønnen Tarjei Gunnarsson Rysstad rakk så vidt å overta gårdsbruket i 1885 før han selv døde 22. desember 1887. Tilbake satt enken Targjerd Niklosdatter Straume og deres 8 barn. Sykdommen som rammet var lungesykdommen tuberkulose.
En fryktet lungesykdom
Tuberkulose eller tæring som sykdommen tidligere ble kalt, var en fryktet sykdom. De syke fikk ofte brystsmerter, blodig hoste, frysninger og svettetokter. Kreftene forsvant og mange døde. På slutten av 1800-tallet var Norge et av de hardest rammede landene i Europa. Rundt 7 000 døde årlig av tuberkulose.
I 1882 ble sykdommens årsak avdekket. Den tyske legen Roberth Koch oppdaget den såkalte tuberkelbasillen. Det skulle imidlertid gå mange år før legevitenskapen klarte å finne frem til effektive medisiner. Sykdommen rammet befolkningen i flere bølger. På begynnelsen av 1900-tallet rammet den gården Straume påny.
Døden banker på
I 1887 hadde Targjerd Niklosdatter Straume blitt enke da hennes ektemann døde av tuberkulose. I 1901 mistet hun sin datter Anne. To år senere var turen kommet til datteren Liv. I 1907 døde den tredje datteren Helga og i 1910 døde hennes yngste datter Ingebjørg. Dermed hadde enken Targjerd mistet alle sine døtre.
I kamp mot tuberkulose
I samme periode som Targjerd mistet sine døtre, startet for alvor den nasjonale kampen mot sykdommen tuberkulose. Som et av de første landene i verden fikk Norge i 1900 en egen tuberkuloselov. Leger ble pålagt meldeplikt ved utbrudd av sykdommen og de skulle føre tilsyn med hjemmene. Strategien var å isolere sykdommen gjennom registering og isolering. Loven la også grunnlaget for en omfattende utbygging av sykehus og pleiehjem. Her skulle pasientene få den nødvendige ro og hvile.
Frisk luft som medisin
Allerede på midten av 1800-tallet hadde den tyske legen Hermann Brehmer konstatert at ro, næringsrik kost og ikke minst konstant frisk luft, var den beste behandlingen av tuberkulose. Og det var nettopp dette de såkalte sanatoriene skulle tilby. Den norske staten bygde i alt seks tuberkulosesanatorier. Et av dem ble etablert i Setesdal.
Landeskogen tuberkulosesanatorium
Ved Lande gård i Grendi i Bygland ble Landeskogen tuberkulosesanatorium offisielt åpnet 1. oktober 1916. Sanatoriet var ideelt plassert. Det var omgitt av furuskog og lå med utsikt over Byglandsfjorden. Sanatoriet hadde 120 sengeplasser og skulle de neste årene bli oppholdssted for mange tuberkulosepasienter. Til tross for flere tiltak, fortsatte sykdommen å ta liv. I 1928 rammet døden igjen gården på Straume.
Døden skåner ingen
I 1897 overtok Targjerds eldste sønn Gunnar Torgeirson Rysstad familiegården på Straume. Gunnar drev ikke kun med gårdsdrift. Han hadde tatt utdannelse, arbeidet som både lærer og fotograf, og han hadde gitt ut dikt. Gunnar engasjerte seg også i politikk. I 1903 ble han valgt inn på Stortinget og i 1915 ble han Hylestads første ordfører. Til tross for en lysende karriere skulle også Gunnar bli rammet av tuberkulose. 23. juni 1928 gikk også han bort. Han var langt i fra den eneste.
Fra slutten av 1800-tallet til starten av 1900-tallet skal tuberkulose ha tatt livet av rundt 250 000 nordmenn. Først i 1940-årene begynte en å finne frem til effektive medisiner mot sykdommen. I dag er sykdommen så godt som utryddet i Norge. I arkivene finner en imidlertid mange spor etter sykdommens herjinger.
Avtrykk i arkivene
På KUBEN i Arendal oppbevares blant annet tuberkuloseprotokollene til flere av kommunene i Setesdal. Protokollene inneholder mange historier om ulykkelige enkeltskjebner. Tuberkuloseprotokollen fra Valle er en del av arkivet etter helserådet i Valle kommune. I tillegg til protokoller knyttet til tuberkulose inneholder arkivet fødselsprotokoller, vaksinasjonsprotokoller, vanføreprotokoller, pasientjournaler samt administrative arkivserier som møtebøker, kopibøker, journaler og sakarkiv. Arkivet strekker seg fra 1831 og frem til 1962. Tuberkuloseprotokollen fra Hylestad tilhører arkivet etter helserådet i Hylestad kommune. Dette arkivet inneholder også pleiebarnsprotokoller samt vanførebøker og møtebøker, og strekker seg fra 1916 og frem til 1961. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Arkiv som ikke er klausulert er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0940-640, Valle kommune F01 L0001
Arkiv KA0939-640, Hylestad kommune H01 L0001
Arkiv PA-2766 Soot, Gunerus
Arkiv PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Haffner, Wilhelm, Stortinget 1903-1906, Kristiania 1903
Haffner, Wilhelm, Stortinget 1919-1921, Kristiania 1919
Haffner, Wilhelm, Stortinget 1928-1930, Oslo
Hovet, Niklos, Tarjei Gunnarson Rysstad/Straume, Jol i Setesdal 1979
Ryningen, Alfred, Valle kommune 1-2 Gards- og ættesoge Hylestad, 1985
https://lokalhistoriewiki.no/Gunnar_Tarjeisson_Rysstad
