21. august 1930 ble aldershjemmet Havblik på Havstad utenfor Arendal innviet. Aldershjemmet skulle gi gamle og verdige sjøfolk fra Arendal og omegn fri bolig. Veien mot et aldershjem for sjøfolkene, hadde imidlertid vært lang.
Ideen om et eget aldershjem for sjøfolk, skal ha blitt lansert av T. Gjeruldsen Ottersland allerede i 1915. Ottersland var skipsfører. Han var også formann i Sjømends Landsforening sin underavdeling i Arendal.
Innsamling til trengende sjøfolk
Sjømends Landsforening ble stiftet i 1898. Formålet var å samle inn penger til trengende sjøfolk og deres etterlatte. Samme år ble en underavdeling stiftet i Arendal.
I 1915 endret foreningen i Arendal sine vedtekter. Samtidig ble det vedtatt å arbeide for et aldershjem for sjøfolk.
På vegne av foreningen, begynte Ottersland å samle inn penger. Samtidig slo ideen om et aldershjem for sjøfolk ned i en annen forening.
Et eller to aldershjem
Mange av medlemmene i Sjømends Landsforening i Arendal, var også medlemmer av Arendals Sjømandsforening. Det gjaldt ikke minst Ottersland som var viseformann i sjømannsforeningen.
I november 1915 skal Arendals Sjømandsforening også ha besluttet å arbeide for et aldershjem for sjøfolk. Dermed kunne det tilsynelatende se ut som en i Arendal arbeidet for to aldershjem. Ikke alle synes det var en god ide.
Rederne Bendix J. Grefstad og Sigurd Herlofson hadde bidratt med penger til Ottersland i august 1915. Sommeren året etter, var de villige til å gi en enda større gave. Da måtte imidlertid foreningene samarbeide til felles innsats.
I et brev til begge foreningene 27. juni 1916, uttalte rederne seg positive til Ottersland sin plan for et aldershjem. Samtidig mente de at ansvaret for driften måtte tillegges Arendals Sjømandsforening. For rederne var det viktig at det ikke ble etablert to konkurrerende institusjoner.
Om det var brevet til rederne som førte til felles innsats er uvisst. I 1916 besluttet imidlertid foreningene å nedsette en felles komite som skulle arbeide videre med saken. Komiteen bestod av skipsførerne Birger Andersen, Karl Wagle, Ferdinand Jæger samt havnefogd J.E. Jensen og initiativtager Ottersland. I løpet av 1916 fortsatte en å samle inn penger. Samtidig arbeidet en med å skaffe et passende sted for aldershjemmet.
Fra Neset til Havstad
Allerede 22. februar 1916 hadde Ottersland sendt brev til formannskapet i Arendal med spørsmål om å overta sykehuset i Neset nær Arendal sentrum. I 1915 var det nemlig besluttet å bygge et nytt sykehus for byen og amtet.
Det skulle imidlertid ta flere år før det nye Arendals og Aust-Agders sykehus stod ferdig. I tillegg var formannskapet ikke umiddelbart positive til å gi slipp på bygningen. På Havstad i utkanten av Arendal skulle det åpne seg opp en annen mulighet.
Havstad Jernstøberi A/S var en tradisjonsrik bedrift. De var også positive til ideen om et aldershjem for sjøfolk. I 1916 tilbød de å selge en tomt på Havstad til rundt 5 000 kr. I tillegg ønsket de å støtte saken med 500 kr. Tomten ble kjøpt. Samtidig var det flere som ønsket å bidra til et byggefond.
Flere kjente bidragsytere
Av de som bidro med penger i 1915 og 1916, finner en kjente navn som Chr. Th. Boe, Th. Thommesen & Søn, C.H. Sørensen, Josef Gustav Emil Hammer og Samuel Eyde. Eyde ble også bedt om å bidra på annet vis.
Høsten 1916 var Ottersland i kontakt med Eyde. Eyde ble bedt om å lage tegninger til et mulig aldershjem samt gi et overslag om kostnader. I et av brevene ba Ottersland om at Ragnvald Blakstad også måtte få tilsendt tegninger og overslag. Blakstad skal nemlig også ha vært engasjert i saken.
Den største bidragsyteren, skulle imidlertid bli et næringsfond som i stor grad var blitt til som følge av den norske handelsflåtens bestrebelser under første verdenskrig (1914 – 1918).
Midler fra krigsprofitt
Under første verdenskrig var Norge nøytralt. Landet ble likevel presset av de krigførende parter. I 1917 innførte Storbritannia forbud mot eksport av kull til Norge. Norge var helt avhengig av kull som energikilde. For å få opphevet forbudet, måtte Norge inngå en tonnasjeavtale med Storbritannia.
Avtalen innebar blant annet at store deler av den norske handelsflåten kom til å seile i alliert tjeneste. Samme år innførte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig der også norske skip i større grad ble mål for tyske ubåter.
Krigen gikk hardt utover den norske handelsflåten, og mange norske sjøfolk mistet livet. Ved krigens slutt hadde imidlertid avtalen med Storbritannia generert store inntekter. Inntektene ble samlet i et eget fond betegnet kullfraktoverskuddet.
Etter krigen ønsket sjøfolkenes interesseorganisasjoner at pengene skulle brukes på sjøfolk. Spesielt ønsket man en pensjonsordning for trengende sjøfolk og enker etter sjøfolk som hadde omkommet på havet. Regjeringen ville imidlertid bruke pengene på flere ulike formål deriblant jernbane, kommunale institusjoner og industribedrifter.
En del av pengene kom likevel sjøfolkene til gode, og etter søknad ble det planlagte aldershjemmet i Arendal bevilget 100 000 kr. Også det norske Rederforbundet bevilget penger. Av deres sjømannsfond, ble det bevilget 29 000 kroner til drift av aldershjemmet.
Aldershjemmet realiseres
Bidragene fortsatte å komme. Likevel var det først i 1929 en hadde fått inn nok midler til å starte bygging. Bygningen ble tegnet av arkitektene Harald Sund og Sam. Axelsen fra Oslo og den skulle ha i alt 15 leiligheter og 4 enkeltværelser.
21. august 1930 kunne det nye aldershjemmet kalt Havblik innvies. Rundt 100 inviterte gjester kunne ta del i åpningshøytiden. Aldershjemmets initiativtaker var imidlertid ikke til stede. Ottersland døde før aldershjemmet ble fullført. Havblik skulle imidlertid de neste årene bli til glede for flere eldre sjøfolk.
Avtrykk i arkivet
Aldershjemmet ble eid og drevet av Arendals Sjømandsforening i mange år, men i 1987 ble bygningen solgt til en legegruppe. I arkivet etter Arendals Sjømandsforening kalt PA-1751a, Arendal Sjømannsforening, finner en imidlertid dokumenter knyttet til aldershjemmets tilblivelse og videre drift. Materialet oppbevares på KUBEN i Arendal og omfatter blant annet korrespondanse, plantegninger og beleggsoversikter. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1751a, Arendal Sjømannsforening 1.
Keilhau, Wilhelm: Norge og verdenskrigen. Oslo 1927
Taraldsen, Kristen: Arendals Sjømandsforening 1849 til 1999. 1999
Tønnessen, Johan N. Norsk Styrmandsforening i 50 år
Arbeiderbladet 09.02.1924
Sundmørsposten 13.04.1920
Tiden 12.01.1929
Vestlandske Tidende 22.08.1930
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal_Sjømannsforening besøkt 22.06.2022
