På slutten av 1500-tallet ble Kristi Kvaale i Bygland anklaget for trolldom. Anklagen kom fra Marit fra Øvre Bygland. På gården Aakhus skal Marit ha varmet noen steiner og lagt dem på kroppen til Kristi slik at det ble merker etter dem. Beskyldningene var alvorlige og kunne få store konsekvenser for Kristi og hennes familie. Norge hadde på slutten av 1500-tallet en av Europas strengeste lover og straffet all form for trolldom, også signeri (bruk av hvit magi til eks. helbredelse) med dødsstraff. Trolldomsanklager var derfor noe en ikke tok lett på. Hvis en anklage ble uttalt, måtte dette undersøkes og det ble krevd vitner både for å bevise skyld og uskyld. 28. september 1595 møttes deler av bygda på kirkegården i Bygland for å avklare Kristis videre skjebne. Gunnar Jørundsson Kvaale, Kristis mann, spurte om noen i bygda, unge som gamle, hadde sett noe til hans kones påståtte trolldom. Heldigvis for Kristi var det flere som heller ønsket å vitne om hennes uskyld. Blant annet Sigrid Olavsdotter, som tidligere hadde tjent under Gunnar i to år, vitnet om at hun aldri hadde sett Kristi drive med noe trolldom. Heller ikke tre av de nærmeste naboene hadde merket seg noe trolldom ved Kristi. Vitneprovene ble skrevet ned og signert med 16 bumerker og 5 papirsegl. Også episoden med de varme steinene ble tilbakevist. På gården Aakhus hadde nemlig en Neri Ormsson også vært til stede, og han kunne bevitne at Kristi ikke hadde hatt noen merker etter steinene. Det ble derfor konkludert med at Marit ikke snakket sant. Hvorvidt Marit faktisk trodde Kristi drev med trolldom er uvisst, men mye tyder på at anklagene var motivert av noe helt annet. I 1590 døde Kristis svigerfar Jørund Olavson Kvaale. Han etterlot seg en stor arv med store gårder og eiendommer og dette skulle fordeles på hans tre sønner og to døtre. Det oppstod en konflikt mellom brødrene og denne arvestriden var nok en av grunnene til hvorfor Kristi ble anklaget. Saken mot Kristi stoppet imidlertid på kirkegården i 1595 og vitnebrevene var nok en viktig årsak til at saken mot Kristi ikke gikk lengre. Ikke alle var like heldige. (Arkivref: PA-2566, Aust-Agder-Brev F02 L0005).
Under trolldomsprosessene i Europa på 14-, 15- og 1600-tallet brant bålene høyt i store deler av de Tyske statene, Østerrike, Sverige og Danmark-Norge. Historikere tror rundt 100 000 mennesker ble tiltalt og at ca. 40 000 endte i dødsdom. Den første trolldomsprosessen en kjenner til fra middelalderen i Norge var i 1325 mot Ragnhild Tregagås fra Fusa ved Bergen. Ragnhild ble anklaget for å ha brukt gjenstandsmagi og besvergelser til å gjøre kjønnsorganet til en tidligere elsker ineffektivt slik at hans kjærlighetsliv ble ødelagt. Ragnhild tilsto og ble dømt til fengsel. Ragnhild var i så måte heldig. For de fleste av de dømte betød en dom at de endte sine liv på bålet. I Norge er det registrert rundt 50 dødsdommer mot menn, mens i overkant av 250 kvinner fikk dødsstraff. Trolldomsprosessene i Nord-Norge var de mest omfattende med 40% av alle sakene i Norge, men også i Aust-Agder ble hekser brent på bålet. I februar 1617 brant det blant annet tre heksebål på Nedenes for kvinnene Lange-Anne, Karen og Dorte. I 1695 ble Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i Troms den siste som ble brent for trolldom i Norge. Utover på 1700-tallet ble det fortsatt ført trolldomssaker, men disse endte ikke i dødsdom. I 1842 ble trolldomslovene formelt opphevet i Norge.
Vitnebrevene for Kristi Kvaale fra 1595 er en del av samlingen kalt Aust-Agder-brev og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Aust-Agder-brev er en fellesbetegnelse for KUBENs samling av dokumenter fra middelalder og tidlig nytid. Samlingen omfatter dokumenter fra Aust-Agder fra perioden 1341-1792. Samlingen er inndelt i tre serier: diplomer på pergament og papir; fragmenter på pergament og papir; avskrifter og supplerende materiale. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva samlingen inneholder.
Skrevet av Anne Gaaserud arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
