Bildet er et svart‑hvitt fotografi som viser M/S "Arendal" fortøyd ved kai vinterstid. Skipets side dominerer motivet, og det ligger et tykt lag snø og is både på kaien og på skipets skrog og overbygg. Fra skipet og ned mot kaien går en bred leider (gangvei) med rekkverk på begge sider. Den står i bratt vinkel og er snødekt. Midt på leideren står en person kledd i arbeidsantrekk, på vei ned. En kraftig fortøyningstrosse henger langs skutesiden. I forgrunnen, nede ved kaien, står et lite hjultrukket apparat – sannsynligvis en mobil vinsj, pumpe eller et annet arbeidsredskap – delvis omgitt av snø. Lenger akter på skipet, til høyre i bildet, klatrer flere personer opp en annen, smalere leider. Skipets overbygg ruver i bakgrunnen. Det har flere rekker av vinduer, runde koøyer og et livbåtstativ med en livbåt hengende på siden. Overbygget er også dekket av rim og snø, som gir hele motivet et kaldt, vinterlig preg.
1946-1971, Arendal, Sjøfart

M/S «Arendal» – kystruteskipet som havnet i Antarktis

Mandag 14. februar 1955 ankom M/S «Arendal» Oslo. Skipet var Arendals Dampskibsselskabs nyeste tilvekst. Fartøyet var topp moderne og spesialbygd for å frakte last og folk langs kysten av Sør-Norge. Likevel skulle M/S «Arendal» få en kort karriere som kystruteskip. Allerede samme år som skipet gikk i trafikk, ble det solgt. I stedet for å gå i rute langs kysten av Sør-Norge, ble fartøyet sendt til Antarktis.

Rutetrafikken langs norskekysten hadde helt siden oppstarten på begynnelsen av 1800-tallet vært en viktig transportåre. Jernbane og veibygging førte imidlertid til at ruteskipene fikk hard konkurranse. Særlig etter andre verdenskrig (1940-1945) ble det vanskeligere å drifte kystrutene økonomisk. Likevel valgte Arendals Dampskibsselskab (ADS) å satse på et nybygg.

Mangel på skip

Andre verdenskrig hadde gått hardt utover ADS sin flåte. D/S «Tromøsund» og D/S «Kong Oscar II» ble bombet i senk. D/S «Bjørgvin» kolliderte, og D/S «Galtesund» ble kapret og ført til Storbritannia. De to siste kom tilbake i tjeneste da krigen var over, men begge var eldre dampskip.

Fargebilde av M/S "Bjørgvin". Et stort hvitt dampskip med to master og en gul skorstein seiler gjennom et trangt sund omgitt av skogkledde åser. Skipet er i tydelig fart, og baugen skjærer gjennom det stille blå vannet. I forgrunnen sitter fire barn på enden av en liten trebrygge. Alle vinker ivrig mot dampskipet. Til høyre i bildet ligger blankskurte svaberg som skråner ned mot sjøen. Sommerlys, lette skyer gir motivet et varmt og idyllisk preg, i kontrast til det store dampdrevne fartøyet som passerer forbi.
M/S «Bjørgvin» i fart

Selv om tog, biler og fly overtok en god del av ruteskipenes oppgaver, var det fortsatt behov for kystrutene. Samtidig var det klart at de eldre dampskipene ikke holdt tritt med utviklingen.

Passasjertrafikken gikk ned samtidig som godstrafikken økte. ADS trengte dermed skip med større plass til last og mindre plass til passasjerer. De trengte også skip som kunne laste og losse mer effektivt.

I 1953 ble konsulentfirmaet Teilman & Pran i Oslo engasjert for å tegne et nytt og fremtidsrettet fartøy for ADS. Oppdraget om bygging gikk til Sverige.

Tegning av M/S "Arendal"
Tegning av M/S «Arendal»

Bygget i Sverige

31. januar 1954 signerte ADS en avtale med det svenske verftet Sölvesborg Varv & Rederi A/B. Skipet ville få en lengde på snaue 60 meter og en lastekapasitet på 750 tons. Kontraktsummen var på 1 760 000 svenske kroner og skipet skulle leveres innen utgangen av året.

Allerede 10. november 1954 ble skroget sjøsatt. Til stede var representanter for både verft og rederi. Skipet ble døpt M/S «Arendal» og i februar 1955 ble det overlevert til ADS.

Bildet er et svart‑hvitt fotografi som viser M/S "Arendal" i det øyeblikket skroget glir ut i vannet ved sjøsettingen 10. november 1954. Skipet befinner seg midt i motivet, sett forfra, og er i ferd med å få vann under hele baugen. Skroget er stort og mørkt, med det tydelige rederimerket plassert midt på baugen. Flere flagg og vimpler vaier langs et tau spent mellom mastene. I forgrunnen og på begge sider av slippen ligger store mengder tømmerstokker, bjelker og utrustning som hører til sjøsettingsprosessen. Til høyre går en smal tre- eller metallrampe ut mot vannet, og lange kabler og tau ligger i kveiler langs bakken. På venstre side står flere personer samlet i grupper lengre bak på slippen, og verftsmiljøet er synlig med strukturer, kraner og utstyr. Bak skipet ligger vannet rolig, og lenger ute ses en svak horisontlinje med bygninger, skorsteiner og et lavt landskap innhyllet i lett dis. Det er et tidlig-morgen- eller sen-ettermiddagslys som gjør at alt framstår dempet og lett tåkelagt. Motivet fanger et dramatisk og høytidelig øyeblikk der et nybygget skip for første gang møter vannet.

Etter en vellykket prøvetur, satte skipet kurs for Oslo. Her vakte M/S «Arendal» oppsikt.

Et moderne vidunder

M/S «Arendal» ble ansett som en svært moderne laste- og passasjerbåt. Skipet var utstyrt med det nyeste av navigasjons- og kommunikasjonsutstyr. Det hadde også en forsterket baug som kunne forsere en islagt kyst vinterstid. Alt skulle ligge til rette for en trygg og pålitelig seilas.

Fartøyet var godkjent for 139 passasjerer, men hadde køyeplass til kun 10. Skipet var også innredet med en stor spisesal og røykesalong.

Bildet er et svart‑hvitt fotografi fra spisesalen om bord i M/S "Arendal" i 1955. Rommet er avlangt og innredet med flere bord og stoler plassert i rekker langs venstre vegg. Bordene er rektangulære, og noen av dem har duk. Stolene har enkle metallrammer og polstrede seter og rygger. Langs venstre side av rommet er det flere runde skrogvinduer med brede metallrammer. Disse er dekket med mønstrede gardiner i et karakteristisk 1950‑tallsdesign med store figurer og sterke kontraster. Veggene er lyse og glatte, med enkel panelinndeling. I taket henger runde, innfelte lamper som gir et jevnt lys. Midt i bildet, mot høyre, står en vegg eller romdeler med dekorpanel bestående av rutete glassplater i en metallramme. Denne avskjermingen skaper et skille mellom spisesalen og et annet rom eller område. Lenger bak i rommet, midt på bakveggen, står en enkel dør i tre med en liten jakkehenger over. Bakdøren skimtes et skap eller en liten benk. Interiøret fremstår som funksjonelt, ryddig og typisk for en maritim spisesal på 1950‑tallet, med klare linjer og praktiske løsninger.

Enda viktigere var imidlertid skipets utstyr for lasting og lossing.

M/S «Arendal» hadde to store lasterom og to bevegelige elektriske kraner. Skipet var spesialtilpasset frakt av lastekasser der en brukte gaffeltrucker både i land og i lasterom. Forventningene var store til at dette ville redusere tidsbruken betraktelig ved landligge.

Det nye skipet skulle settes inn i rute mellom Oslo og Bergen. 17. februar 1955 var M/S «Arendal» klar for sin første rundtur. Langs hele ruten fikk M/S «Arendal» mye oppmerksomhet, men alt gikk ikke som forventet.

Bildet er et svart‑hvitt fotografi som viser en truck i arbeid på en kai i 1955. Trucken, av merket YALE, står i midten av motivet og løfter en stor trekasse fylt med tønner eller metallbeholdere. Kassen er solid bygget, med tverrbjelker og remmer som holder innholdet på plass. Føreren sitter på truckens venstre side, kledd i tykke arbeidsklær som passer et kaldt, utendørs havnemiljø. På truckens side er den tydelig merket med tallet 3 og en etikett fra firmaet E. Whittington Eftf., som kan tyde på utleie eller tilhørighet. Foran trucken ligger flere trepaller med lignende beholdere, og en person står på en av pallene for å assistere med arbeidet. Litt lenger bak står en annen person ved en lastebil og håndterer varer eller snakker med sjåføren. Rundt dem er det flere kjøretøy, trekasser og gods, typisk for en travel laste- og losseplass. Underlaget består av brostein eller asfalt, og det virker å være kjølig vær, men uten synlig snø. Motivet formidler et aktivt og funksjonelt havnemiljø på 1950‑tallet, der trucker og mannskap arbeider tett sammen for å håndtere lasten.

Vesentlige mangler

Selv om passasjertrafikken til sjøs var nedadgående, viste det seg at M/S «Arendal» sine 10 køyeplasser ble for få. Det viste seg også at skipet hadde for lite motorkraft.

Hovedmaskinen hadde rundt 1 000 hestekrefter. Det skulle gi fartøyet en fart på rundt 12 knop. Strøm og vind førte imidlertid ofte til lavere fart. Det var ikke ideelt for et ruteskip som skulle holde faste rutetider. Heller ikke de store lasterommene viste seg å være like gode som forventet.

Bildet er et svart‑hvitt fotografi som viser en teknisk arbeidsstasjon inne i maskinrommet på M/S "Arendal". Rommet er tett pakket med rør, instrumenter og maskineri. Det domineres av lyse, kraftige rørledninger som går i ulike retninger over hodehøyde, festet til tak og vegger. I midten av motivet står en person i arbeidstøy foran et instrumentpanel. Panelet er montert på veggen og består av flere runde målere med visere, pluss brytere og hendler. Over panelet er det et stort, rundt måleinstrument med tallskive, festet til et loddrett stativ. Til høyre i bildet står en metalltrapp med gittertrinn som leder opp til et høyere nivå i maskinrommet. Under trappen og i bakgrunnen ses mer rørføring, ventiler og tekniske komponenter, som gir et inntrykk av et komplekst og kompakt maskinmiljø. Øverst til venstre er to små rektangulære apparater festet i en underside av en rørseksjon. Rørene rundt er isolert med stoff- eller fibermateriale, typisk for damp- eller varmeledninger fra perioden. Stemningen i bildet er industriell og funksjonell, med fokus på arbeid, drift og overvåking av skipets maskineri.

Plasseringen av lukekarmene til lasterommene gjorde at M/S «Arendal» ikke kunne ta dekkslast. All last måtte dermed ned i et lasterom. De to store lasterommene viste seg også å bli svært kalde vinterstid. På en av turene fraktet M/S «Arendal» 20 tonn med gulrøtter. Gulrøttene frøs til is, og ADS måtte ut med erstatning.

Skipet som var spesialpasset for moderne fraktfart langs kysten, viste seg i praksis ikke å fungere særlig godt. På vårparten ble derfor M/S «Arendal» leid ut til Svenska Lloyd til bruk i fart mellom Sverige og Middelhavet. Rederiet bestemte seg også å forsøke og selge skipet.

Memorandum of Agreement om salg av M/S "Arendal" 08.06.1955

Solgt med god fortjeneste

Kort tid etter at M/S «Arendal» ble leid ut, ble det inngått en avtale om salg. Salgssummen var på hele 4 millioner kroner. Det gav rederiet en god fortjeneste. Skipet ble solgt til Storbritannia.

30. august 1955 ble M/S «Arendal» levert til sine nye eiere. Fra Norge gikk skipet til Fredrikshavn der det ble bygget om. Det nye kystruteskipet skulle nemlig brukes som forskningsfartøy i arktiske strøk.

Bildet er et svart‑hvitt fotografi som viser M/S "Arendal" liggende til kai i Oslo i 1955, sammen med to andre fartøy. I forgrunnen, på venstre side, fyller baugen til M/S Arendal store deler av motivet. Skipssiden er malt i lyse og mørke felt, og navnet “ARENDAL” står tydelig skrevet på skroget nær baugen. I midten og til høyre i bildet ligger to mindre fartøy ved samme kaiområde. Ett av dem er en skøyte med navnet “TRIO” malt på skutesiden. Fartøyene ligger side om side langs kaifronten, med rigg, master og tauverk synlig. Et lite havnebygg og et skur står helt nede ved vannkanten. Lenger bak ser man en bratt skråning med trær som står uten løv, noe som tyder på vinter- eller tidlig vårsesong. På toppen av skråningen ligger flere bygninger, trolig bolighus eller mindre kontorbygg. Vannet i havnebassenget er stille og reflekterer skrogene. Delvis synlig på kaien står en mørk gjenstand som kan være en fortøyningspullert eller et stykke havneutstyr. Motivet gir et rolig inntrykk av en vanlig hverdag i havnen, med flere fartøy samlet langs kaiområdet i Oslo midt på 1950‑tallet.

Skipets nye eier var «The Falklands Islands Dependencies government». Dette var en offentlig administrativ enhet som hadde ansvar for britiske territorier i Antarktisk og områdene rundt. Fartøyet var tiltenkt rollen som forsyningsskip. I Antarktisk hadde britene flere forskingsstasjoner som regelmessig trengte forsyninger.

«Arendal» blir «Shackleton»

Etter ombygging gikk skipet til Southampton. Her ble skipet omdøpt. Til stede under seremonien var blant annet Ernest Shackleton, sønn av den kjente britiske polarhelten med samme navn. Det var ikke tilfeldig. Skipets nye navn ble nettopp «Shackleton». Ikke lenge etter satte fartøyet kurs sørover.

Skipet skulle fungere som et såkalt Royal Research Ship (RRS). Dette var skip som skulle drive med forskning på vegne av den britiske regjering. For RRS «Shackleton» innebar det flere år med forskningsoppdrag i Antarktis. Samtidig fortsatte ADS sitt forsøk på å modernisere kystruteflåten.

Et sort-hvitt‑fotografi viser et større lasteskip ved kai. Skipet ligger stille på rolig vann, og navnet “ARENDAL” er tydelig malt på baugen. Det har to store lastekraner midtskips og en overbygning akter med flere rader små vinduer. Til venstre i bildet skimtes kaianlegget, mens horisonten og en skydekket himmel danner bakgrunnen. Atmosfæren er rolig, og lyset gir myke kontraster i metallflatene på skipet.
M/S «Arendal» til kai i Oslo 1957

Fra modernisering til nedlegging

Som erstatning for det solgte skipet, bestilte ADS et nytt skip. Denne gangen ved Pusnes Mekaniske Verksted på Tromøya ved Arendal. Skipet ble levert i 1957, og også det fikk navnet M/S «Arendal».

Det nye skipet gikk raskere enn sin forgjenger. Det kunne også ta dekkslast og hadde rom for 30 passasjerer. De neste årene ble det imidlertid klart at passasjertrafikk med ruteskip ikke lenger var bærekraftig.

Tre av ADS sine eldre dampskip ble solgt, og i 1959 ble selskapets passasjerrute mellom Oslo og Kristiansand avviklet.

ADS fortsatte med godstrafikk, og i 1962 fikk de levert nok et nybygg som ble navngitt M/S «Oslo».

Et sort‑hvitt‑fotografi viser et større lasteskip som ligger ved kai. Skipet har en lang, jevn skrogside og to lastekraner plassert midtskips. Akterdelen har en høy overbygning med flere etasjer, rekkverk og små vinduer som følger skipets linjer. Vannet er stille og gir et svakt speilbilde av skroget. I bakgrunnen skimtes land og lave bygninger langs havneområdet under en lys, overskyet himmel. Atmosfæren i bildet er rolig og tydelig preget av tidsepoken det er tatt i.
M/S «Oslo» til kai i Oslo 1962

M/S «Arendal» og M/S «Oslo» var blant Norges mest moderne og effektive kystfartøy. Likevel gikk det dårlig økonomisk. Kostnadene økte samtidig som behovet gikk ned.

Allerede i 1963 vedtok ADS å avvikle kystfarten. De ønsket heller å satse på rutetrafikk på land. Mot slutten av 1960-tallet ble begge de gjenværende ruteskipene solgt. Da hadde allerede RRS «Shackleton» blitt et erfarent polarskip.

Lang karriere

RRS «Shackleton» kom til å fungere som forskningsskip i polare strøk i flere tiår. I 1976 ble det igjen dramatisk, da skipet ble forsøkt stoppet med skarpe skudd fra et argentinsk krigsskip under Falklandskonflikten. I 1983 ble RRS «Shackleton» tatt ut av tjeneste og solgt.

De neste årene skulle fartøyet utføre forskjellige oppdrag i ulike farvann. Skipet endret også navn flere ganger. Først i 2011 ble det tidligere ruteskipet solgt til opphugging. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid flere avtrykk etter skipets første år.

Avtrykk etter M/S «Arendal»

På KUBEN oppbevares blant annet to fotoalbum med bilder fra M/S «Arendal» under bygging og skipets første år. Albumene er en del av arkivet etter Arendals Dampskibsselskab kalt PA-1716 – Arendals Dampskibsselskab (A D S). I arkivet ligger også blant annet korrespondanse, avtaler og tegninger etter M/S «Arendal». Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1716 – Arendals Dampskibsselskab (A D S) 1 15 L0003 og 59 L0004
Bjorvatn, Øyvind: Fra damp til diesel ADS – ATS – Nettbuss Sør 1857-2007 150 år i samferdselens tjeneste 2007
Dannevig, Birger: Arendals dampskibsselskab 1857-1982. 1982
Knudsen, Jan Tore: Motorskipene fra Arendal. 2018
Arbeiderbladet 16.02.1955
Norges Handels og Sjøfartstidende 15.02.1955
Vestlandske Tidende 11.11.1954
https://en.wikipedia.org/wiki/Falkland_Islands_Dependencies besøkt 02.02.2026
https://en.wikipedia.org/wiki/RRS_Shackleton besøkt 03.02.2026
https://en.wikipedia.org/wiki/Royal_Research_Ship besøkt 03.02.2026

Kommentarfelt