På slutten av 1800-tallet startet arbeidet for en jernbane mellom Østlandet og Sørlandet, den såkalte Vestlandsbanen. Banen var først tenkt som en kystbane, men etter hvert kom det forslag om at den heller burde gå gjennom innlandet. Kysten var jo allerede bundet sammen av rutebåter, mens en jernbane i innlandet ville åpne for mange nye muligheter. En innlandsbane kunne imidlertid få store konsekvenser for kystbyer som ikke ble knyttet til banen. Det gjaldt ikke minst for Risør.
Som flere andre steder i Agder, hadde også Risør sin egen jernbanekomité. Komiteen bestod av J.W. Prebensen, Halfdan Torp, Joh. Chr. Steen, Joh. Fr. Juell og B. Tellefsen. Da spørsmålet om kommunale tilskudd til jernbanen kom opp i 1883, gav de sin tydelige innstilling. Skulle Risør bevilge penger til en jernbane, måtte det være en forutsetning at byen Risør ble knyttet direkte til hovedbanen gjennom en egen sidebane. I følge jernbanekomiteen var kravet så viktig, at det handlet om byens fremtidige eksistens.
Frykt for å miste de indre bygder
«Vi mene nemlig, at Vestlandsbanen, fuldført efter et af de prosjekterede Alternativer, hvorefter Risør vil blive liggende fjernt fra Banen, vil bringe selve Byens Existens paa Spil». Grunnen var ikke at Risør hadde et stort behov for en egen jernbane, men at en innlandsbane kunne ødelegge Risørs tilknytning til sitt eget oppland.
«Idet nemlig de nævnte Bygder ved dette fuldkomne Kommunikationsmiddel sættes i direkte Forbindelse med de nærliggende og til dels større Byer, som Arendal, Kragerø og maaske Tvedestrand, vil lettelig Risør … lidt efter lidt blive betragtet som en fjernereliggende By.»
Dette kunne få store konsekvenser for næringslivet i Risør, spesielt for trelasthandelen. Risør hadde lange tradisjoner for utskipning av trelast fra opplandet. Med en jernbane kunne trelasten plutselig gå andre veier og sette en stopper for Risør som trelastby. Når skipsfarten, som var byens største næringsvirksomhet, også slet i motvind, kunne en innlandsbane uten tilknytning til Risør bli en alvorlig trussel.
Ideen om en egen jernbane
En som gikk enda lenger i sin argumentasjon i jernbanesaken var Peder Christian Bjørnsgaard. Bjørnsgaard var telegrafbestyrer i Risør. Han hadde tidligere sittet på Stortinget, var journalist og jernbaneentusiast. I 1890 skrev han brev til Magistrat og formannskap der han la frem sine synspunkter. «Vi kræver ikke Gjennemgangsbane i Nedenæs. Vi bør heller modarbeide den.» Samtidig mente Bjørnsgaard at en heller burde satse på en jernbane mellom Risør og Nisser i Telemark.
I Nissedal var det store malmforekomster og en jernbane kunne knytte innlandsbygdene nærmere Risør og gi nye muligheter for næringslivet. Ideen om selvstendige jernbaner som bandt kyst og innland sammen var ikke ny.
En tid med flere lokale jernbaner
I 1884 hadde amtmannen i Nedenes tatt opp spørsmålet om å bygge en jernbane mellom Lillesand og Flaksvand som en såkalt tertiærbane. I 1886 ble de første vurderingene av trasevalg foretatt og i 1891 vedtok Stortinget å godkjenne planene for bygging av Lillesand-Flaksvandbanen.
I 1894 vedtok Stortinget også å bygge en jernbane mellom Arendal og Åmli og i samme periode ble det laget planer for en jernbane mellom Grimstad og Froland.
Det skulle gå enda noen år før en jernbane mellom Risør og Nisser var klar for utredning, men i 1897 ble ingeniørene J. Sørensen og R. Krum engasjert. To år senere var utredningen klar.
Risørbanen planlegges
Jernbanestrekningen var delt inn i fire parseller. Første del skulle gå fra Risør til Skorstøl i Gjerstad. Den neste gikk videre til Høl i Vegårshei. Tredje parsell skulle gå mellom Høl og Raudåna i Åmli, mens den siste endte i Tveitsund i Nissedal. Gjennomsnittshastigheten var beregnet til 20 km/t og turen fra Tveitsund til Risør ville ta rundt 4 timer. Samlede byggekostnader var anslått til 3 863 500 kroner.
Risørbanen var tenkt som en privatbane, men den trengte offentlige tilskudd. I flere av kommunene jernbanen skulle gå gjennom var det stor interesse, men i Amtstinget i Nedenes, var det ikke like enkelt å få gjennomslag.
Skepsis i Amtstinget
I april 1899 vedtok Amtstinget å utsette saken i et år. Begrunnelsen var at distriktenes tilskudd ennå ikke var ordnet, men hovedgrunnen var frykt for at tertiærbanene ville sette en stopper for Vestlandsbanen. En jernbane mellom øst og vest var langt i fra sikret nasjonal støtte, og Amtstinget var redd lokale jernbaneprosjekter kunne ødelegge mulighetene for å få Vestlandsbanen realisert.
I Risør falt beslutningen ikke i god jord og avisen Folketanken tolket vedtaket som nok et tegn på at den østlige delen av amtet ble nedprioritert. «Den østlige Del af dette Amt har i fremtredende Grad været Stedbarn og er det endnu … Nu har I faat Bevigninger til Veie i langt større Utstrækning end vi, og Bevigninger til Jernbanen. Nu synes vi at vor Tur er kommet til at faa noget andet end bare det at være med at betale de Goder, I har faaet og faar.»
Et glemt kapittel
Avisens appell hjalp imidlertid lite. Også året etter vedtok Amtstinget å utsette saken. Vestlandsbanen var ennå ikke avklart og en ønsket å samle alle ressurser rundt denne. Risørbanen ble dermed lagt på is. Først i 1918 dukket spørsmålet om en jernbane til Risør for alvor opp igjen.
Vestlandsbanen, som var omdøpt Sørlandsbanen, var da vedtatt og kommunene fikk spørsmål om å bevilge penger. I Risør stilte en igjen krav om en sidebane til Risør by, men til ingen nytte. Etter noen få år forlot Risør kravet om sidebane. Samtidig hadde veibyggingen skutt fart og det ble viktigere å knytte Risør til jernbanen gjennom veibygging og bilruter. Dermed ble jernbaneplanene for Risørbanen snart et glemt kapittel.
Jernbaneplanene for Risørbanen 1897-1899 oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder både beregninger, vurderinger og skisser. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1096, Risør-Åmlibanen. Gjerstad historielag
Lindstøl, Tallak: Risør gjennem 200 aar 1723-1923. Risør 1984
Vevstad, Andreas: Byens bank gjennom 150 år. Risør sparebank 1835-1985. Risør 1985
