J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip innrettet for trampfart og for disse skipene så ikke fraktmarkedet spesielt lyst ut. Men midt i krisen dukket det opp … Fortsett å lese J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

Tresliperiene i Tvedestrand

På begynnelsen av 1900-tallet ble det i løpet av få år etablert flere tresliperier rundt Tvedestrand. God tilgang til tømmer og vannkraft gjorde at forholdene i området lå svært godt til rette for denne typen virksomhet. Nærhet til kysten var også en fordel, da en stor del av tremassen fra sliperiene ble eksportert til blant annet England for papirproduksjon. Tresliperiene gav arbeid til en stor … Fortsett å lese Tresliperiene i Tvedestrand

«Bonito» – Saxes drømmebåt

Ludvig Saxe var en kjent norsk industrileder, men han var også svært interessert i seiling og seilbåter. I 1950-årene fikk Saxe flere båttegninger fra den etter hvert så kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Som utdannet ingeniør og aktiv seiler så imidlertid Saxe etter muligheter til forbedringer og i de neste årene tegnet han selv flere skisser. I 1964 var en ny båt ferdigtegnet. A. Walsteds … Fortsett å lese «Bonito» – Saxes drømmebåt

Det sørlandske tankeventyr

På midten av 1920-tallet lå skipsfarten på Sørlandet nede med brukket rygg. Seilskutetida var definitivt over og den økonomiske krisen i kjølvannet av 1. verdenskrig gjorde det vanskelig å drive lønnsom fraktfart til havs. Men nettopp i denne vanskelige perioden bød det seg en ny sjanse. Det økende behovet for olje førte til et økt transportbehov og oljeselskapene konkurrerte om å binde til seg skip … Fortsett å lese Det sørlandske tankeventyr

På smale spor fra Birkeland

22. juni 1891 vedtok Stortinget byggingen av Lillesand – Flaksvandbanen. Bakgrunnen var behovet for å frakte tømmer fra innlandet og ned til kysten for videre bruk og eksport. Jernbanen skulle imidlertid også brukes til å frakte passasjerer og annet gods, og disse to utsnittene av en tegning viser en kombinert ”Passager- og Bagagebogievogn”. Tegningen er datert 10. november 1894, og trolig var det en slik … Fortsett å lese På smale spor fra Birkeland