Løddesøl flyplass

Sommeren 1949 mottok Arendal kommune et brev fra Luftfartsdirektoratet. I brevet ble kommunen forespurt om å overta et statlig eid område «med henblikk på å opparbeide en flyplass for lokaltrafikk på stedet.» Siden 1939 hadde Staten eid et område på Løddesøl ved Arendal. Området var den gangen tenkt brukt til hjelpelandingsplass for fly, men med utvikling av stadig bedre fly, var denne typen landingsplass blitt … Fortsett å lese Løddesøl flyplass

Flåt nikkelgruve i Evje

På slutten av 1800-tallet stanset driften ved de fleste jernverkene i Aust-Agder. Jerngruvenes glansperiode i Arendalsområdet var over, men på samme tid startet et nytt gruveeventyr i Aust-Agder. Nikkel er et grunnstoff som tidligere ble brukt til å lage finere bruksgjenstander, men i 1860-årene steg etterspørselen kraftig da nikkel i større grad ble brukt i mynter. I Iveland og Evje finnes et stort område med … Fortsett å lese Flåt nikkelgruve i Evje

Holmens Verft på jakt etter millionkontrakt i Pakistan

I januar 1960 dro verksmester Finn Juell ved Holmens Verft i Risør til Karachi i Pakistan. Bakgrunnen var en henvendelse fra Norges Eksportråd om mulig bygging av reketrålere for eksport til Pakistan. Den pakistanske regjering hadde gitt lisens for import av inntil 12 slike fartøy og en kontrakt om bygging kunne innebære millionbeløp. Juells tur til Pakistan ble åpenbart en suksess, for på vårparten samme … Fortsett å lese Holmens Verft på jakt etter millionkontrakt i Pakistan

Ole Nilsen Weierholt – Sørlandets rokokkomester

Rokokko var en stilart som startet i Frankrike rundt 1720 og som i de neste tiårene kom til å prege flere ulike kunstformer som musikk, teater, litteratur, og ikke minst kunst og arkitektur. Asymetriske former samt S- og C-formede kurver med blomster var noen av stilartens fremste kjennetegn og en av dem som lot seg inspirere var Ole Nilsen Weierholt fra Sagene i Austre Moland. … Fortsett å lese Ole Nilsen Weierholt – Sørlandets rokokkomester

J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

På midten av 1920-tallet var skipsfarten på Sørlandet nede i en bølgedal. Etterkrigskrisen rammet rederne på Agder hardt. I 1925 var de fleste seilskutene borte og sørlandsredernes andel av Norges damp- og motorskipflåte var sunket til under 5 %. Sørlandsflåten bestod gjennomgående av mindre dampskip innrettet for trampfart og for disse skipene så ikke fraktmarkedet spesielt lyst ut. Men midt i krisen dukket det opp … Fortsett å lese J. P. Jensen – steinhuggeren som ble Aust-Agders største skipsreder

Austegder stod bak brutalisme i Kristiansand

I september 1976 åpnet Kristiansand teater (senere omdøpt Agder teater) dørene og byens nye storstue var et faktum. Agderposten omtalte begivenheten på avisens første side, men gjorde det klart at det var «aust-egder som stod bak» det nye praktbygget. Det var nemlig arkitekt Hans Paasche Thorne, fra det arendalsbaserte arkitektkontoret Ugland & Thorne, som hadde tegnet bygget. Arkitektfirmaet hadde tegnet flere kjente bygg i Agder-regionen, bl.a. … Fortsett å lese Austegder stod bak brutalisme i Kristiansand

Fridtjof Nansens første ishavsferd

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen sitt første møte med Ishavet i nord året 1882. Nansen var 20 år, student og om bord i selfangstskuta «Viking» fra Arendal. Norsk selfangst med havgående skip i nordområdene tok for alvor av på 1800-tallet. Det var først og fremst selskinnet som gav … Fortsett å lese Fridtjof Nansens første ishavsferd

«Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

«2. juli. Lett østlig bris som dreide med solen. Ankomst gravingstedet klokken 8, og gikk for bøyen med spring inn til landet. Dykker ned, og forhalt til posisjon. Slamsuger med lodd satt ut, og avdekkingen igang klokken 10.50.» Slik beskrives starten på den andre marinarkeologiske utgravningen av slaveskipet S/S Fredensborg i 1977. To år tidligere hadde Norsk Sjøfartsmuseum ledet den første utgravningen, nå skulle lokale … Fortsett å lese «Fredensborg»- slaveskipet som kom opp fra dypet

Prestefrue Gjerløws interesse for anatomi

I samlingen Fag og produkt på KUBEN, er det bevart flere skissebøker og tegninger fra både menn og kvinner, de fleste fra Arendals borgerskap. Motivene er først og fremst landskapstegninger og blomster. Overraskelsen var derfor stor da det blant disse motivene dukket opp anatomitegninger datert 1899. Her er tegnet kranier, utsnitt av både hjerne og ansikt, og ikke minst hender, armer, skuldre og ben. Tegningene … Fortsett å lese Prestefrue Gjerløws interesse for anatomi

«Bonito» – Saxes drømmebåt

Ludvig Saxe var en kjent norsk industrileder, men han var også svært interessert i seiling og seilbåter. I 1950-årene fikk Saxe flere båttegninger fra den etter hvert så kjente båtkonstruktøren Jan Herman Linge. Som utdannet ingeniør og aktiv seiler så imidlertid Saxe etter muligheter til forbedringer og i de neste årene tegnet han selv flere skisser. I 1964 var en ny båt ferdigtegnet. A. Walsteds … Fortsett å lese «Bonito» – Saxes drømmebåt