17. juli 1885 dro «Tridente» ut fra Pensacola i USA. Lastet med tømmer satte seilskuta kurs for Europa. De første ukene av seilasen gikk fint, men utenfor Newfoundland blåste det kraftig opp. 10. august 1885 gikk det alvorlig galt. «Tridente» kantret. For mannskapet skulle de neste dagene bli en kamp på liv og død.
«Tridente» var en bark på 542 registertonn bygget i Chiavari ved Genova i Italia i 1869. Høsten 1882 strandet skipet på sørlandskysten. Det skulle gi muligheter for en forretningsmann i Arendal.
Kjøpt som havarist
I 1882 hadde «Tridente» hjemmehavn i Horten. Skipet ble ført av A. Jacobsen. På vei hjem fra Calais ble skipet rammet av et kraftig uvær. Et sted langs kysten av Danmark, gikk fartøyet på grunn.
For å få skipet av grunnen, ble master hugget ned. Skuta kom seg av grunn, men vinden blåste «Tridente» hjelpeløs mot norskekysten. Her strandet skipet nok en gang, men heldigvis overlevde både skip og mannskap.
På Borøya ble «Tridente» liggende delvis på land. Skuta var full av vann og uten rigg. Kaptein Jacobsen la derfor skuta ut for salg. Kjøper ble den 37 år gamle forretningsmannen Axel Herlofson.
Herlofson drev flere ulike virksomheter. Han var også banksjef og skipsreder. «Tridente» ble satt i stand, og 24. juli 1883 ankom skuta Cardiff. Her skulle skipet få et litt spesielt oppdrag.
Redningsoppdrag i Mexico
Samtidig som «Tridente» ble klargjort for sin nye eier, havnet et annet av Herlofson sine skip i alvorlig trøbbel. 19. mars 1883 ble skuta «Circassia» satt i arrest i Minatitlian i Mexico. Skipet var anklaget for å ha lastet stjålet tømmer.
Skipets kaptein havnet i fengsel, mens mannskapet måtte bli om bord. Situasjonen var vanskelig. De lokale myndighetene ønsket ikke en snarlig løsning. For mannskapet på «Circassia» skulle det bli noen strevsomme måneder.
I Arendal forsøkte Herlofson å få frigitt skip, last og mannskap. Det var også dette «Tridente» fikk som oppdrag, da de høsten 1883 seilte fra Cardiff til Mexico. 9. november 1883 ankom «Tridente» Vera Cruiz. Med seg hadde de proviant til det arresterte skipet. Til Vera Cruiz sendte Herlofson også brev.
I brevet fikk kaptein Hansen om bord i «Tridente» følgende anmodning: « … jeg maa bede Dem om at gjøre hvad Da kan, for at faa «Circassia» ud, om den fremdels ligger der.»
Det var imidlertid lite kapteinen til «Tridente» kunne gjøre. «Circassia» ble liggende. Først våren 1885 ble skipet løslatt, og «Circassia» kunne sette kurs hjemover. Samme år dro «Tridente» ut på sin siste seilas.
Uvær i Atlanteren
Sommeren 1885 lå «Tridente» og lastet pitchepine i Pensacola i Florida. Tømmeret skulle fraktes til Dordrecht i Nederland. Året før hadde «Tridente» skiftet kaptein. Fører om bord var nå kaptein Nilsen.
17. juli 1885 forlot «Tridente» Pensacola. De første ukene av turen gikk fint, men søndag 9. august 1885 møtte skuta uvær. Vinden økte til sterk storm. Om ettermiddagen ble de fleste seilene tatt inn. Kun tre seil skulle gi skipet styrefart, men sent på kvelden ble et av dem spjæret av den sterke vinden.
Rundt midnatt løyet vinden, men om natten økte den til en orkanaktig storm. Et nytt seil ble spjæret, og nå gikk det fra vondt til verre.
Mastene i vannet
Uten ordentlig seilføring ble «Tridente» liggende hjelpeløs i uværet. Klokken 3 om natten 10. august 1885 gikk det alvorlig galt. Seilskuta kantret og ble liggende med mastene i vannet.
Mannskapet kom seg på utsiden av skipet og fikk kappet flere av tauene opp til mastene. Mastene knakk og «Tridente» kom igjen på rett kjøl. Skipet var nå fullt av vann og sjøen veltet inn over dekk.
Kahytten ble skyllet over bord. Det samme ble stuerten. Han hadde vært inne i kahytten, og ble aldri sett siden. Resten av mannskapet surret seg fast på akterdekket i håp om å overleve.
Uten mat og vann
Kaptein Nilsen og hans mannskap befant seg nå på et vrak i Nord-Atlanteren. De hadde verken tilgang på mat eller vann. Etter to døgn fikk de se en skonnert nærme seg.
Været hadde nå roet seg, men mannskapet ble ikke reddet. Skipet passerte dem med en avstand på rundt en mil. Samme dag fikk de også se en bark, men også denne dro forbi.
Dagen etter, torsdag 13. august 1885, fikk mannskapet se to nye skip. Det ene passerte. Det andre skulle bli redningen.
Reddet av arendalsskute
3. august 1885 seilte barken «Veronica» ut fra New York. Skuta var destinert for Stettin i nåværende Polen. Disponerende reder var A.D. Westergaard i Arendal og kaptein om bord var T. Christensen.
Torsdag 13. august 1885 fikk de øye på et vrak liggende å drive. Vraket var «Tridente». «Veronica» seilte ikke forbi. Det skipbrudne mannskapet ble tatt om bord.
9. september 1885 ankom «Veronica» Arendal hvor det skipsløse mannskapet ble ilandsatt. Kaptein Christensen fikk ros for den omsorgen mannskapet hadde fått om bord. Med unntak av stuerten, hadde alle mann overlevd. «Tridente» kunne ikke reddes, men på KUBEN i Arendal finner en avtrykk etter skuta.
Avtrykk etter «Tridente»
I kopiboken til Axel Herlofson finner en flere brevkopier til kapteinen om bord i «Tridente». Kopiboken er en del av bedriftsarkivet kalt PA-2698, Brødrende Herlofson. Materialet omfatter i hovedsak regnskapsmateriale og brevkopibøker, og strekker seg fra 1872 til 1886. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2698, Brødrende Herlofson 39., PA-1935, Samling av fartøysbilder
Norske seilskibsrederier. fortegnelse over Norges seilskib gjennom 50 år
Fædrelandsvennen 27.10.1882
Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger 16.10.1882
Morgenbladet 05.06.1885
Vestlandske Tidende 31.07.1883, 09.11.1883, 22.08.1885
https://www.sjohistorie.no/no/skip/31739/ besøkt 04.06.2023
