I 1894 så Åmli ungdomslag dagens lys. Under lagsmøte i Åmli var det god stemning blant ungdommene. Men ikke alle var like begeistret for ungdommens oppførsel.
Åmli ungdomslag var del av en bølge med ungdomslag som ble etablert i Norge på 1890-tallet. Bakgrunnen var de store økonomiske, sosiale og politiske endringene Norge opplevde i siste halvdel av 1800-tallet.
På begynnelsen av 1800-tallet var Norge et jordbrukssamfunn. De fleste nordmenn bodde på landet og jordbruk var den viktigste næringen.
Fra 1815 til 1865 ble Norges befolkning nesten fordoblet. Den sterke befolkningsveksten førte til press på ressursene. Mange nordmenn utvandret. De som ble igjen, skulle de neste tiårene oppleve dramatiske endringer.
Ny teknologi og ny kunnskap førte til effektivisering av jordbruket. Jernbane og dampskip bandt by og land nærmere sammen. Økt handel og en gryende industrialisering fikk byene til å vokse. Det gamle bondesamfunnet var i ferd med å gå i oppløsing og nye ideer slo rot.
Ideen om en felles nasjonal folkesjel appellerte til mange og nasjonalismen kom til å prege både politikk og kulturliv. Innen nasjonalromantikken ble bonden fremhevet som den fremste kulturbæreren. I litteratur, musikk og malerkunst hentet en inspirasjon fra det gamle bondesamfunnet. Gjennom Ivar Aasen sin språkforskning på norske dialekter fikk Norge også sitt eget nasjonalspråk.
Samtidig ble Norge mer demokratisk. I 1884 ble parlamentarismen innført og foreningslivet blomstret. Mange nordmenn søkte sammen for å påvirke samfunnet. Det gjorde også ungdommen.
Omkring 1870 ble det første såkalte «frilynte» ungdomslaget dannet i Sel i Gudbrandsdalen. Men det var først på 1890-tallet antall ungdomslag i Norge skjøt virkelig fart.
I ungdomslagene var målsaka og unionsoppløsning mellom Norge og Sverige to viktige saker. På lagsmøtene ble det lest og diskutert, men ungdommen drev også med mer «syndige» aktiviteter.
Under lagsmøtene ble det ofte både danset og drevet skuespill. I det pietistiske Norge ble dette sett på som synd. Under lagsmøte i Åmli i 1894 møttes også ungdommen til fest, men ifølge noen av lagsmedlemmene gikk det litt over styr.
Samtidig med dannelsen av Åmli ungdomslag ble det etablert en lagsavis. Avisen fikk navnet «Ungdomstanken». I avisen ble naturligvis etableringen av ungdomslaget hyllet, men redaktørene kom også med en advarsel til de øvrige lagsmedlemmene.
«Her er ein ting, som me ma passa okk for, kameratar, Me må ikkje mer på lags møte Samla okk Samman å halla lurveleven, … ». Ungdommen skulle selvfølgelig få lov til å ha det moro. Men det måtte foregå utenom laget.
«Herved vil eg ikkje ha Sagt, at der ikkje må haldast moro utenom lage – einkvar er naturlegvis fri i so måte – bare det skjer på ei ti, som ikkje kan sitjass i fyrbindelse , med lage.» Lagsavisen Ungdomstanken hadde ved oppstarten tre redaktører. En av dem var Halvor Olstad (1872 – 1957).
Olstad hadde gått på amtskolen i Austre Moland. I 1894 var han med å danne Åmli ungdomslag. Samme år tok han over slektsgården på Gjøvdal. Olstad skulle også bli revisor i Åmli Sparebank. Samtidig fortsatte han sitt samfunnsengasjement både lokalt og nasjonalt.
I Åmli var han med å danne Åmli forbruksforening og Idrettslaget Dristug. Olstad gikk også inn i lokalpolitikken. Da Gjøvdal ble egen kommune i 1909, ble Olstad bygdas første ordfører. Han skulle også engasjere seg i rikspolitikken. I årene mellom 1928 og 1933 satt Olstad på Stortinget som representant for Aust-Agder og Bondepartiet.
Gjennom sitt liv skrev Olstad også flere dikt. Dikt om hjem og fedreland, natur og folkeliv, samt kultur- og kristenarv. Allerede i 1894 i Ungdomstanken kom hans interesse for dikt tydelig til syne. «Vi er en flokk med unge som modig fremmad gaar mens vi lystig sjunge som fuglene om vaar.»
På KUBEN i Arendal oppbevares flere nummer og årganger av lagsavisen Ungdomstanken. Avisene utgjør et eget arkiv kalt DA-1006, «Ungdomstanken» Lagsavis for Åmli ungdomslag og strekker seg fra 1894 til 1898. Arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal. På KUBEN oppbevares også arkivet etter Åmli ungdomslag, PA-2921, Åmli ungdomslag.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv DA-1006, «Ungdomstanken»
Arkiv PA-2140, Kubens digitale fotoarkiv
https://snl.no/Noregs_Ungdomslag besøkt 27.10.2021
https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1406-befolkningsokningen.html besøkt 27.10.2021
https://nn.wikipedia.org/wiki/Halvor_Olstad besøkt 28.10.2021
