Erstatningsberegning Spero 9. juni 1894 s. 1

På pionerferd fra Arendal til Amazonas med D/S «Spero» i 1894

I 1891 fikk Arendals Dampskibsselskab (ADS) levert et nytt dampskip. Skipet fikk navnet «Spero» og kom de neste årene til å frakte trelast fra Kvitsjøen og Østersjøen. I 1894 fikk imidlertid «Spero» et litt spesielt oppdrag. Lasteskipet skulle foreta en rundreise fra Liverpool til Iquitos i Peru og tilbake. Dampskipet fra Arendal skulle dermed bli det første havgående skipet, som gikk opp til de innerste … Fortsett å lese På pionerferd fra Arendal til Amazonas med D/S «Spero» i 1894

Grini-Posten 1. utgave 8. mai 1945

I fangenskap på Grini 1944

Om morgenen 2. november 1944 gikk Gestapo til aksjon i Arendal. Flere medlemmer av motstandsbevegelsen Milorg ble arrestert. Fra Arendal gikk turen til Kristiansand kretsfengsel. I slutten av måneden ble fangene sendt videre til Grini – Norges største fangeleir for krigsfanger. To av dem som ble sittende i fangenskap på Grini, var brødrene Joachim og Wilhelm August Larsen. Brødrene var sønner av kjøpmann Wilhelm August … Fortsett å lese I fangenskap på Grini 1944

Møte i utenriksministeriet i Havanna 15.04.1961

Cubakrisen 1962 – da verden var på randen av atomkrig

I oktober 1962 var verden på randen av atomkrig. Sovjetunionen forsøkte å utplassere atomraketter på Cuba, en kommunistisk øystat i USAs bakgård. Den kalde krigen så plutselig ut til å kunne bli brennhet. Mitt i begivenhetenes sentrum, var Harald Juell fra Arendal. Harald Juell ble født i Arendal 17. mars 1894, men hadde store deler av sitt liv levd i utlandet. 20 år gammel ble … Fortsett å lese Cubakrisen 1962 – da verden var på randen av atomkrig

Brev fra C.B. Danielsen til reder Marcussen 02.10.1911

Bark «Mizpa»s tragiske forlis

Onsdag morgen 1. november 1911 ble det oppdaget to lik ved Tulludden utenfor Hangø i Finland. Likene var drevet i land sammen med noe vrakgods. Blant vrakdelene fant en også en skipsjournal. Journalen tilhørte «Mizpa», en seilskute eid av Jens Marcussen på Askerøen utenfor Tvedestrand og ført av kaptein Carl Birger Danielsen fra Arendal. «Mizpa» var en 146 fots stor bark. Skipet ble bygget av … Fortsett å lese Bark «Mizpa»s tragiske forlis

Cover: M/S «Ravnaas». Credit: Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN Design: Per Harald Bai Stabell, Aust-Agder museum og arkiv avd. KUBEN

Fra krigsseiler til jungelkriger

7. desember 1941 angrep japanske fly den amerikanske marinebasen Pearl Harbor på Hawaii. Angrepet skulle gjøre Stillehavet til et farlig farvann. Det skulle ikke minst lasteskipet «Ravnaas» fra Arendal få erfare. I denne episoden vil du få høre om «Ravnaas» sitt møte med et japansk bombefly. Du vil også få høre om mannskapets videre skjebne. En skjebne preget av forlis, fangenskap og en innbitt geriljakamp … Fortsett å lese Fra krigsseiler til jungelkriger

Ludvig Daae Zwilgmeyer og Dikken Zwilgmeyer. ca 1865

Dikken Zwilgmeyer – byfogdens datter som ble barnas forfatter

«Vi bor i en liden by nede ved kysten. Og det er meget morsommere at bo i en liden by end i en stor, kan I tro. For i en liden by kjenner en alle gutter og piker hele byen over; der er mange flere morsomme pladser at lege paa, og så hele sjøen da!» Ordene tilhørte 13 år gamle Inger Johanne og stod skrevet … Fortsett å lese Dikken Zwilgmeyer – byfogdens datter som ble barnas forfatter

Bråstad skole og kampen for overlevelse

I 1989 kunne norsk grunnskole feire sitt 250-årsjubileum. Samme år benyttet en liten skole i Øyestad anledningen til å markere sin 117-års bursdag. Bråstad skolekrets fikk sitt eget skolebygg i 1872. Tilværelsen som liten skole skulle imidlertid tidvis bli vanskelig. I siste halvdel av 1900-tallet ble det en kamp for overlevelse. Bråstad skole ble bygd på en tomt utgått fra Bråstad gård. Bygningen ble satt … Fortsett å lese Bråstad skole og kampen for overlevelse

Plakat utgitt av Folkebevegelsen mot EEC 1972

I kamp mot norsk medlemskap i EF i 1972

Høsten 1972 brygget det opp til politisk kamp. Gjennom folkeavstemning skulle Norge si Ja eller Nei til medlemskap i det europeiske fellesskap EF. I Folkebevegelsen hadde Nei-siden samlet sine krefter. Både sentralt og lokalt forsøkte de å påvirke opinionen. Det handlet om å være herre i sitt eget hus. Et budskap som appellerte til mange nordmenn. Ikke minst i Aust-Agder. Folkebevegelsen fryktet at et norsk … Fortsett å lese I kamp mot norsk medlemskap i EF i 1972